Kristin:

Nå har vi hatt mange begivenhetsrike dager siden forrige blogg. Vi har byttet til ny leilighet, men befinner oss fortsatt på Dream Beach, vi har fått nye naboer,- en gjeng på guttetur som også er her for å kite (ikke så mye annet å gjøre her), men mest av alt så har vi kitet veldig, veldig mye!

Terje og jeg hadde en liten happening i lagunen da vi skulle få oss litt lunch i den tidligere omtralte stråhytta som fungerer som restaurant. Kelnerne snakker ikke ett ord engelsk og siden vår portugisisk er heller skranten, så er det ikke til å unngå at det av og til oppstår noen mindre misforståelser.

Vi bestilte oss en fisk på deling, som er fast lunch, men Terje tenkte vi kunne smake på et par scampi og ba om 2 stk (dois) til hver. Sjokket ble derfor stort da de plasserte et ekstra bord inntil vårt og begynte å bœre ut fat på fat, ikke bare med fisk og 4 scampi, men med ca 100 scampi i tillegg til ris, salat, pommes frites etc. Kan vel si at det ble en gigantisk restefest i landsbyen denne dagen...

Hva gjelder kitingen, så har ting virkelig løsnet. Fra å ligge og gulpe saltvann til jeg brekker meg, klarer jeg nå stå bra på brettet, ta høyde og klarer en del turner,- noe som er fantastisk tilfredsstillende all den tid det var hele poenget med turen (å lœre vannkiting). Har erfart at kiting ikke er en sport man bare prøver, da jeg har funnet ut at man må vœre veldig bestemt på å få det til. Må erkjenne at det har forekommet en del banning utpå havet når hverken kropp, kite eller brett ønsker å samarbeide. Syntes selv at jeg begynte å få litt teken på snowkiting i vinter, men det å begynne på vann var noe ganske annet... Men da er det jo enda mer stas når man får det til!!! (Beklager at det blir mye kiting, men det er stort sett det eneste vi driver med...)

Vi har for øvrig leid oss en liten Gol som vi skal ha et par dager til. Var en tur i Forteleza en kveld og det var stor stas for landsbyfolket fra Cumbuco! Her i byen har vi som nevnt en gate (se bilde), mens Forteleza er rene storbyen med 2,2 mill innbyggere. Følte behov for å låse bildørene og kjøre litt raskt gjennom enkelte deler av byen, da det er relativt store slumområder. Men i bysentrum og ikke minst på det abnorme kjøpesenteret hvor vi var, er det like trygt som hjemme.

Men, som nevnt, så bedriver vi litt annet enn kiting også, herunder yoga som av ymse årsaker har ligget litt nede i det siste, men som skal gjenopptas i dag, til tross for vår ekstremt slappe form. Denne utidig dårlige formen skriver seg fra gårsdagens feiring av min "kitebursdag"J (helt genialt)

Etter en After Kite i bassenget (som omsider er fikset etter at vi har vœrt uten basseng i nesten en uke,- vi sliter med store problemer her,- sukk...), sammen med våre naboer, dro vi på "kjøttstedet" hvor vi, naturlig nok, fikk servert enorme mengder kjøtt. Etterpå bar det ned til vår faste caipirhinabar hvor feiringen virkelig begynte. Vi ble ganske raskt omringet av byens faste rastafaris som uavlatelig prøver å selge oss en haug med smykker laget av ymse materiale. Terje endte noe motstrebende opp med et haitannkjede som han senere på kvelden påsto måtte være en kattetann... Jeg fikk meg et herlig skjellankelbånd og en aldeles skrekkelig malt flis (sånn til å ha på veggen) i gave for at jeg kjøpte en øl til den ene rastafarien..

Etterpå joinet de like gjerne inn i festen og stemningen ble etter hvert MEGET god! Spesielt da Terje sa at det var bursdagen min (han nevnte ikke at det var KITEbursdag) og rastafolket begynt å synge høylydte bursdagssanger akkompagnert av voldsom klapping (skal forsøke å laste opp videoen som vi tok av hele scenariet).

Tuslet hjemover med et rastaarmbånd, nok en gave donert i løpet av kvelden. En helt strålende feiring, men formen er altså ditto i dag...

Dersom det er noen som lurer på bildene hvor vi poserer i noen litt merksnodige stillinger, så er dette "posene" våre. Mulig jeg ar omtalt dem tidligere, men vi skal altså ha bilder hvor vi poserer på samme måte over hele verden.

Vi har naturlig nok valgt oss noen yogastillinger og det tok ikke lange tiden før jeg skjønte at Terjes valg av en "T" var hakket smartere enn min "treet". Treet har vist seg å være ufattelig vanskelig å få til, spesielt på stranden hvor underlaget er ustødig... Men valget er tatt så det blir treet på meg resten av turen. Og nå har vi altså fått vått våre naboer til å begynne med det sammeJ

Nå blir det yogatrening etterfulgt av pizza take away med en DVD.

P.S.: Setter utrolig stor pris på meldingene på bloggen!! Send gjerne noen emails ogsåJ