Profile
Blog
Photos
Videos
Bulla!!!!!
Å herregud det ordet har vi hørt mange gang. Det betyr nemlig "hallo".. Bulla, and welcome to Fiji!
Nok ei oppsummering skal skrives, og den her gangen e det fra tsunami-landet over alle tsunami-land, Fiji!
Turen fra Hawaii har, som alt anna, gått smertefritt. Flyturen tok knappe 5 tima, så for oss vante reisekroppa, en liten svipptur. Vi ankom Fiji på formiddagen, og eneste planen va og komme oss til der vi skulle bo for natta, Nadi Bay Hotel and Resort. Vi fikk beskjed om at det va en gratis shuttlebuss som skulle ta oss med dit.Meeeeeeen, lettere sagt enn gjort skulle det vise sæ. Å herregud kor vi venta. Og etter at vi hadde venta, venta vi litt til. Å når vi endelig va ferdig med ventinga, venta vi enda litt til. Mellom 2 og 3 tima tok det. Til slutt tok vi en taxi. Det visste sæ da at det tok 2 min med Taxi til hotellet. Altså rettrundt hjørnet. 9 krona per pers kosta det. Litt av sjarmen med å reise, sa æ etter en halv time. De ordan spiste æ fort opp igjen.Hostellet va helt greit, vi gikk til seng, klar for SCUBA-diving og øyhopping.
Vi satt oss på båten som skulle frakte oss ut til plassen der vi skulle befinne oss de 5 dagan dykkerkurset tok. Vi trudde først at det skulle være inne på fastlandet, men der tok vi egentlig ganske feil skal æ si dokker.Vi oppdaga til våres største fortvilelse (?) at dykkerkurset skulle vær e på ei øy kalt South Sea Island. Å for dokker som ikke har sedd på bildan; det tar ca 2-3 minå gå RUNDT hele øya.. Ja, ikke på tvers, men rundt… Vi så på hverandre med nån håpløse blikk før vi brøyt ut i full latter. Det ska mæ nu bli litt av en ferie, tænkte vi, mens vi kjørte ei lita jolla inn til øya.
Med en gang vi blei satt beinan på South Sea Island, starta SCUBA-kurset. Vi fylte ut skjema på skjema, og va vell i vannet før første timen va unnagjort. Vi regna med at det va mye tørrtrening som skulle til før vi fikk lov å sette svømmeføtterne ut i havet, men neida.. Etter 30 sek med puste-øvelsa va vi godt nede i korallriket, SYKT! 12 meter nede va det første dykket. Å for alle dokker som bare har snorkla i livet, prøv dykking! Det va som et anna univers der nede. Åla, "dronter", fiska både selv-lysanes og disko-lysanes, og sist men ikke minst, to glade nordmenn.
De neste dagan På SS va faktisk helt kanon. Sol, dykking, soling og spising hver eneste dag. I tillegg har vi vært veldig flink å trent Red-Cord så langt på turen. Føles godt å få trænt litt når man ellers bare går å dabbe hær nede.. Ettersom dagan gikk der, blei folkan som jobba der greiere og greiere.. Dem tok oss skikkelig godt imot, og kalte oss for familie når vi tok turen videre til øyhoppinga våres. Vi blei invitert inn i huset demmes (ja, dem bodde faktisk på øya), for så å være med på å drikke den tradisjonelle Cavaen til Fiji. Det e laga av ei slags rot, og i motsetning til alkohol, skal den få dæ til å slappe av. Såkalt kalt Fiji-drug. Det smakte som vann med krydder i. Tunga blei nummen, og æ fikk mæ nu ei god natt søvn. Han Martin derimot, kan ikke drikke nå etter klokka 5 på ettermiddagen har vi funnet ut. Så resultatet blei at æ sov som en baby, mens han sto opp hvertfall 4 gang for å pess.For det va ikke snakk om at vi bare sku smake det. Neida, timan gikk og Cava-nivået i skåla blei stadig mindre. Meeeeen, når det så å si va tomt, så greide dem å trylle den heeeelt full igjen. Gudan vet kor mange tima vi satt der til slutt.Artig opplevelse. Ellers så e folk fra Fiji nån djevla i volleyball. Å herregud kor mange artige kampa vi hadde mot de lokale. Blod, svette og tåra e vell et greit sammendrag tænke æ.
Guttan som jobba på øya syns det va veldig artig at vi ikke va som alle andre turista dem hadde der. Det vil si, at vi overhode ikke va særlig høflig mot dem. Det ville dem ikke ha nå av, så i ca 5 daga hørte vi ordan "gays" over hele øya. Det va nemlig ikke sånn at dem hviska det inn i øran våres. Neida, det skulle sies så høyt som mulig, sånn at flest mulig folk hørte det. Og når det, spessielt på formiddagn, va bortimot tjåke fult på øya, va det ufattelig artig når du hørte "HAHAHAHA, gay guys from Norway" over hele øya. Vi gikk bare rundt å kalte dem enten for kvinnfolk eller for høns. Trur aldri vi har flirt så mye over så lang tid. Til slutt va dem litt lei av ordet gay, så da blei det til at han Martin blei kona mi. For øvrig va det litt for vanskelig for dem å kalle mæ Johan, så Johanna blei brukt av alle på øya, både av småe og store, menn og damer.Vi hadde tåra i øyekrokan når vi satt kursen norover, klar for øyhoppinga.
Vi hadde bestilt en 7dagers øyhopping, så vi hadde til sammen 13 hele daga i Fiji-paradis. Starten va bra, pga sol og litt gjøremål. Men de to neste dagan va de kjedeligste og "værste" dagan vi hadde der. Sola va forsvunne, og aktivitetan man kunne gjøre på de to plassan va minimal. Men litt griseprat og Red-Cord-trening kan gjøre underverka. Det e kun en ting vi klagde på, og de va maten. Fra å være vant til å spise hver andre time, til å spise hver syvende time, e krevanes. Både på humør og aktivitetsnivå. Når vi da i tillegg vikk servert ris og nudler til middag en dag, blei det nån banneord hver på norsk til hverandre. Heldigvis va maten på South Sea myyyyye bedre.
De 2 neste nettene brukte vi på et resort som blei kalt Waya Laylay. Koneplass! Å endelig kunne gjøre nå anna va givanes, nu når vi nesten har hadd 30 daga med strandliv. Først ut va "Reef Snorkling". Ikke kordan som helst snorkling, men det innebar mating av "reefsharks". For en opplevelse. Vi svømte bortover reefe, nesten han i hand og ante fred og ingen fare. Men, til våres store forskrekkelse, bak beinan våres, befant det sæ en 1.5 meter lang hai. Plasking, kaving, beinan over overflata mens vi svømte(ja, det e faktisk ikke kødd engang) va resultatet. Men etter hvert så fant vi ut, eller rettere sagt de "instruktøran" som va med, at de her haian overhode ikke ville oss nå ondt. Etter litt tilvenning svømte vi to, kanskje litt dumdristig, nedover og etter haian for å prøve å fange dem. En stykk stor muskel blei svaret. Kan bare forestille mæ en hai på 5-6 meter. Nei, de her haian va stor nok for både mæ og han Martin fant vi fort ut på vei "hjem". Neste punkt på kalenderen va gåtur til toppen av øya, nærmere kalt Baboons Head. På første delen av gåturen hadde vi guide, men når vi fant ut at det guida opplegget bare va halveis opp, fant vi fort ut at vi måtte gå gjennom jungeln sjøl den siste strekka. Flere kilo med edderkoppvev seinere, fant vi toppen. For hver 50.ende meter oppover måtte vi renske ansiktet for edderkoppvev. ÆSJJJJJJ!!! Men Waya Laylay va en suuper plass for en ferie, og anbefales absolutt! Det eneste som va litt drit, va som dokker kanskje har fått med dokker, tsunamian som har herja i området. Evakuering bort fra stranda og opp i høyda va da et faktum. Litt skummelt, men samtidig litt artig å være med på syns vi i ettertid, siden alt har gått bra. Men folk på naboøyan Samoa har hadd det verre. Store dødsfall og flere savna e tragisk. Tsunamien har sotte sitt preg på lokalbefolkninga hær, det e for sikkert.
Siste natta som va booka for oss, va ikke uventa, på South Sea Island. Ordan gays og chicken blei ropt ganske så høyt før vi hadde satt beinan på ikke så uvandte plassa. Siste dagen skulle vi på seiltur til Castaway-øya. Der, som dokker kanskje skjønne, filmen Castaway med Tom Hanks blei spilt inn. Alt på turen va inkludert. Mange muffins seinere (spesielt for min del), satt vi oss på båten som tok oss til utgangspunktet for turen, Nadi Bay Hotel and Resort. En uforglemmelig slutt på ei uforglemmelig reisa i Fiji. Vi har kosa oss sykt mye i det her paradiset (bortsett fra den plassen der maten va drit å været verre). Skal du på en romantisk ferie i nærmeste fremtid, ta med dæ kjerringa/gubben til Fiji, dokker kommer til å kose dokker, det love vi!
Dagen etterpå va vi på vei til Aukland, altså New-Zealand. Meeeeeen, flyet va overbooka. Så når vi fikk tilbudet om å bli igjen til dagen etterpå, selvsagt mot en god slant med peng, tok vi sekkan av bagasjebådet. Resultatet? Over 1000 krona rikere, og overnatting på et 5-stjerner luksushotell bleei svaret. Syyyyyyykt fint hær.. Lunsj e akkurat spist, og som alt anna, e alt her gratis for oss. Akkurat spist lunsj, til en verdi av kanskje 500 krona e ganske greit her i Fiji ska æ si dokker… Nu e det middag, og skal nok bli bra;) ska gi dokker oppdatering…
Så, til neste gang, Peace and Love
Martin and Johan aka Posh Backpackers <3
- comments