Hei alle saman :) (længst ned på sia finn dokker del 2 av Honolulu)

Nu har nesten ei uka gått her på Honolulu, så æ tænkte å gi dokker ei lita oppdatering som dokker kan kose dokker med i helga…

Vi landa på Honolulu International Airport på sist Søndag.. Vi regna med at det ikke skulle være nå problem å komme oss ned til Waikiki, meen lettere sagt enn gjort. Først så måtte vi vente 45 min på flyplassen, fordi det va ingen bussa som vi hadde lov å sette oss på. Koffor spør du? jo fordivi hadde for store ryggsekka.. Sikkert ingen andre turista som velge Hawaii som sitt reisemål, så greit nok det.Etter det gikk vi rundt og rundt ei eneste blokkinne på Waikiki, der vi skulle sove. Da vi endelig fant frem, så hadde vi gått i ca 1 time rundt blokka der hostelle va, FLOTT ! Trur han Martin syns det va greit å få ei natt med søvn ;)

Neste dag blei en stor sole-dag.. Trur vi møtte opp på stranda klokka 9, i god tid før alle de andre. Å dokker kan jo kanskje gjette ka det medførte; jo da, helt rett, nemlig solbrenthet i en av de øvre klassan. Han Martin så ut som om nån hadde stått å daska en våt håndduk på han i hvertfall 20 minutt.. Æ trur æ flirte så mye at det kom en skvett i buksa.. Glæd dokker til vi snakse opp nån bilda ;)

Dagan har gått ufattelig fort her på Waikiki.. Vi likte plassen så godt at vi bor her den dag i dag, nærmere bestemt fredagskveld.Waikiki-beach må oppleves! Æ surfe ca4 tima hver dag, å det e ufattelig artig! Eller surfe og surfe… Æ padle nu hvertfall ut igjen etter at æ har lata som æ surfe. Føle mæ egentlig på det kuleste når æ sitt sammen med alle "proffan" midt ute på have får å se etter bølgan. Har leid et brett for ei uka, så vi kommer til å befinne oss på Waiki frem til Onsdag før vi de siste dagan tar en tur rundt øya..

Vi tok oss en tur opp til Diamond Head i Onsdag, nå som va veldig artig. Vi spaserte bortover, og på veien dit så vi nån "stia" langs så å si fjellveggen. Så dem klatra vi opp.. Ja, vi klatra. Rett og slett fordi det ikke va mulig å gå oppover der. Vi trudde det verste va over, og drakk opp resten av den 0.5-litersflaska som vi hadde på deling (i 35 grader og steikanes sol). Men neida, det her va bare starten. Vi klatra oppover, nedover og langs 30cm.breie fjellvegga uten sikring før vi måtte hoppe over skiltet der det sto "No Hiking! Keep Out! Closed for Hiking". Det va nån turista som ikke syns det va så artig som oss. Men ska nån av dokker hit, gjør det samme! Etter at vi sprang ned igjen fra krateret, fikk æ mæ en vællfortjent shave-ice, GODT!!

Så kommer vi til han mister Ramberg. Det e en epoke for sæ sjøl. Kort oppsummering følger: Leide surfebrett for ei uka, måtte levere det tilbake etter en dag. Skulle surfe, men kom sæ aldri ut av de store bølgan så han måtte svømme inn igjen. Skulle jogge men fikk ondt i armen da også. Osv osv. Men nu har vi vært hos fysioen, og vi har trua på at vi har fått stilt rektig diagnose. Så nu ska vi være flink med dynamisk-tøyning og æ ska massere han. Men en ting skal han Martin ha, og det e at han holde humøret oppe selv om han e på diett, samtidig som han ikke kan børste tennerne sine med høyre-handa (å nei, det e ikke pga det dokker tænke på, perverse svin!). Nu ser både æ å han frem mot lysere tider med mye aktivitet fra og med Fiji og ut!

I alt av elendigheta som foregår med han Marrtin, har det også skjedd nå artig. Æ lå å sov mens han tok sæ en tur bort til bestekompisen sin som han e hos hele tia (les doktorn). Der hadde en fotograf kommet bort til han, å sagt at hvis han va interessert måtte han ta kontakt med mæ for å ta nå bilda. Ja, han Martin fikk tilbudet om å være modell for kalenderen "Men off Hawaii"/fitness magasin. Den skal selges i de største byan i USA, pluss på hele Hawaii. Vi tok oss turen til en av de 2999 lokale matbutikkan, og fant fort den store kalenderen. Så han sku ta kontakt i mårra hvis det va nå for han. Betaling: 2000 dollar. Putta hvertfall et lite smil på han, nå positivt æ trur han trengte!

Peace and love.

Johan and Martin "Fabio" Ramberg

Del 2

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Wingdings; panose-1:5 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:2; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 268435456 0 0 -2147483648 0;} @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Aloha!

Vææææll, da sitt vi hær på flyplassen på Oa'hu, nøyaktig to uker siden sist gang. Det betyr at vi e nu ferdig med Hawaii-eventyret våres, dessverre…. Tia går alt for fort når man e å reise.. Det føltes som i går når men kjære storebror lagde de beste pannekakan i verden til oss, men det triste e at det e nøyaktig 1 mnd. siden.

Så, tilbake til Hawaii.. Vi har hatt det helt ypperlig de her to ukan. Æ trur vi trængte å få en liten sydenferie etter alt styret som va på fastlandet. Å ligge som to pensjonista på ei strand som hete Waikiki, ogden største bekymringa akkurat nu e den ene skyen vi ser på himmeln, syns vi egentlig e helt greit J

Tia går fort, så det e ganske vanskelig å sitte i ettertid og skrive om det vi har gjort, men vi prøve.. Martin sin arm e ikke blitt nå særlig bedre, så vi trur han kommer til å ta MR når vi ankommer New Zealand. Men han klage overraskanes lite. Hadde det vært min arm, hadde æ høyst sannsynlig bæsa som ei lita jenta på 10. Han Martin måtte helt sikkert ha blåst på armen min samtidig som han måtte ha hørt på sytinga ettersom alt æ gjør hadde vært vondt. Men vi holde den nu i hvert fall på stedet hvil med egenmassasje og godt humør. Så længe han e brunere enn mæ (han ser ut som en liten neger), trur æ han kommer til å overleve!

Vi har virkelig storkosa oss hær på Hawaii! Det artige e jo også at man møte masse nye folk her. For alle e veldig lett å prate med. Stine, Lene og Maja, Mads "diare", Emil "kan ikke synge", spansk fyr "som har kols, baconinfluensa, svineinfluensa og kuinfluensa" osv osv. Veldig artig blanding av folk, som har gjort plassen til en veldig likbar plass! Maja, Lene og Stine inviterte oss på middag, som både inneholdt god mat og godt humør. Plusspoeng til dem, selv om 2 av dem va fra Bæruuum!

Ellers har æ vært å surfa stort sett hver dag, og æ elske det! Glæde mæ til Australia, da han forhåpentligvis e frisk som en fisk. Mens æ har vært ute på havet, har han lille negern av et reisefølge æ har, logge som ei saltpåla på stranda og sugd til sæ det som har vært av sol. Resultatet vise sæ sjølpå bildan. Men reisa e enda lang, men æ må jobbe knallhardt for å være med i medaljekampen. Ellers så tok vi turen til det berømte North Shore. Verdens mest kjente plass for å surfe. Å bølgan som va der, e nå av det råeste æ har sett i hele mitt liv. Ufattelig med naturkrefter.. Vi leide oss sykla, før vi satt oss på dem og sykla hele North Shore. Trur vi sykla i 6 tima til slutt, og da tok æ mæ vællfortjente M&M.. Æ ELSKE M&M!!! Det slår faktisk Smæsh og Pepsi Max ned i støvlan..

Så et av høydepunktan til mæ og han tjukkebolla: nemlig "closing down sale" på NIKE.. Vi smilte fra øre til øre når vi gikk inn, og smilte fra topp til tå når vi gikk ut derifra. Det va 50% salg på hele butikken.. Og når det før salget allerede e 50%billigere enn i Norge, sir det sæ sjøl at det e bare å gå bananas! En time seinere, og 17 plagg mer traska vi ut av butikken. Men, en ting hadde vi ikke tænkt på, å det va at det skulle jo pakkes ned i sækken! Så første pakke med joggesko og klær e allerede sendt hjem. Og følelsen sir at det heller ikke e den siste. Det e flott å være backpacker!!! J

Alt har vært helt pørfekt her borte. Waikiki International Hostel anbefales på det høyeste hvis det e nån av dokker heldige som tar turen til Oa'hu og vil bo billig. Kanonbra kjøkken der vi lagde middag hver eneste dag. Kanonbra service fra dem som jobba der. 100 meter til Waikiki-beach e jo heller ikke så gæli. Så kort ramsa opp: surfing-litt træning-mye gåing-mye soling- mye kosing- mye pinball- og sist men ikke minst: mange Shave-Ice!

Så det va det for den hær gangen. Nu sette vi nesetippen sørover, nærmere bestemt Fiji. Der blir det lite dusjing, dykkersertifikat og øyhopping. Det kommer til å bli høyst sannsynlig en høydare. Og det artige e at han Martin har lov til å nyte alkohol, så vi ska nok ta oss ei fylla eller 3 der nede;) Så længe vi unngår skada og varige mèn, skal vi være fornøyd!

Peace and love, Johan and Martin

Ps: håpe dokker egentlig har det helt for jævlig I det kalde nord, og at dokker misunne oss masse! At det e kaldt og jævlig, masse vind og mye gretne folk. Kos dokker bare der oppe, pollettnegera, så ska vi prøve å ikke tænke alt for mye på dokker :*