Profile
Blog
Photos
Videos
Hei alle sammen, og velkommen hit til den ofte oppdaterte reisebloggen våres J
Tia vi har på hver plass e svæært begrensa, for å si det sånn.. Vi satt oss et eneste mål på nord-øya her på New Zealand, og det va nemlig å komme oss så raskt som mulig til den andre øya, nemlig sør-øya. Det vil si at det skal gjøres mest mulig, på minst mulig tid. Så veien opp trappa og til venstre for å finne internettrommet, der man må oppdatere spesielt mødre på kordan ståa e, e temmelig lang.Å oppdatere bildebloggen tar ca1-2 tima, så den blir oppdatert når den blir oppdater. Der e det nemlig han godeste Martin Ramberg som e sjæf. Ska se om æ ikke får masa litt ekstra på han om akkurat det.
Så, tilbake til reisa våres.. Vi kom til Auckland for nøyaktig 8 daga sia, etter 3 laaaaaate ekstra-daga på Fiji.. Som dokker fikk med dokker, så sov vi der 3 netter ekstra, fordi alle fly fra Nadi til Auckland va overbooka. Vi satt oss fort opp som frivillige for å bli igjen nån daga. Vi bodde på et 5-stjerners hotell kalt Sofitel Luxury Hotels.Det, i en kombinasjon med at alt vi spiste va gratis, gjor ikke saken nå verre for å si det sånn..Så, etter 3 netter, der stort sett HVER (ja, det e faktisk helt sant) lunsj og middag kom sæ ca på 1000 krona bidige gang, måtte vi gå med di skjetne ryggsekkan våres ut av lobbyen for siste gang. Dem flirte bra i resepsjonen når dem så kor mye kostnada dem måtte sette på Air Pacific, det samme med oss. Livet som posh-backpacker skulle her snu.
4 tima etter takeoff, landa vi i Auckland, New Zealand. Vi snubla oss gjennom 1 og 2 og 3 og 4 kontrolla, før vi endelig så utgangen til Ringenes Herre-riket.Vi gikk forresten forbi tax-free'en uten å kjøpe så mye som q-tips, hvis dokker lurte.Etter ca 1 time på flyplassen, der vi booka Kiwi Experience (bussystem som skal ta oss hele veien rundt NZ), tok vi buss til sentrum der vi fant Base Hostel der vi skulle bo i to daga. Vi fikk i oss nån egg hver, før vi tussla bort i en park for å trene i red-cordn.Vi har faktisk vært veldig flink til å trene "styrke" den siste tia, takket være en stykk Martin. Det e flott å ha en sånn person med som reisefølge. Ellers så gikk den andre dagen i auckland til shopping av div ting. For eksempel telt! Ja, vi har nemlig kjøpt hos telt som vi har tenkt til å bruke 8 i skrivende stund har vi tilbrakt 2 netter i det. Kjøpte teltet på halv pris, så det kom sæ på litt over tusenlappen.
Før æ går nå videre, kan æ fortelle littt om kordan ståa e både mellom oss, men også hver for oss. Vi starte med oss. Nuskriv nu bare æ for mæ sjøl (johan), men det æ trur nu fortsatt vi e vænna.. Nån småkrangla har vi hadd, men i forhold til kor ofte andre turkamerata krangle, og kor sint dem blir på hverandre, e det vi har bare forretten til barnematen. Æ va væll ganske grinat på han Martin i nån tima når mobiln min blei rota bort, aka æ har mista tlf., men alt går over.Vi syns for øvrig tia går alt for fort, og skulle vi valgt på nytt, så hadde vi dobbla tia (for så vidt bankkontoen også)på NZ.Æ har det veldig bra. Eneste minuset som æ har, e at så langt så har æ ødelagt den eneste "fingensern" ' hadde med på turen, kameraet, peng og ipod e stjælt (håpe forsinkringa ordne sæ etter hvert)og de 2 t-skjortan som æ kunne ha på mæ når man skal ut e også ødelagt. Så i skrivanes stund ser æ fortsatt pengan flyr ut gjennom det store vinduet rett ved sia av mæ. Æ har også hatt forstoppelse i ca 7 daga. Det vil si, for dokker som ikke vet det, æ har overhode ikke bæsja på 7-8 daga. Men etter nån vidunderpilla fra det lokale apoteket, e alt på stand. Han Martin har nu hadd sæ en god latterJ
Han Martin han Martin. Kor ska æ starte. Armen hannes e like humørsyk som ho Moskva-Maritmed lavt blodsukker.Han har det veldig bra, og storkose sæ på NZ. Han syns vi har møtt mange kule folk (vi reise som ei stor "gruppa" på Kiwi Experience, så vi blir veldig godt kjent med mange), men han syns det e litt trist at de flotte daman har uteblitt så langt. Der e æ veldig enig! Han har også hatt problema med magen, men det motsatte av mæ(haha). Han har nu drevve å knaska tabeletta som proteinbara i en periode, men det e nu også over sir han. Bortsett fra det så tænkte æ å melde han på i VM for "å stå opp om natta for å pesse". Trur ikke det går ei natt der han ikke står opp hvertfall 3 eller 4 ganga for å pess. Så hver eneste mårra, når han stikk fingeren i mæ for å vekke mæ, sir han: "hahaha, gjett kor mange ganga æ måtte pesse i natt". Æ flire like mye hver gang. Så, nokk om han Fabio!
De 8 første dagan hær har gådd alt fort fort… Egentlig så har vi opplevd veldig mye så langt. Vi har hatt en kongedag i River Valley, der vi slængte oss med på White Water Rafting. Det va sykt! Elva der vi rafta hadde vært stengt i 2 uker, men siden vi kom, så kunne dem åpne den igjen for litt elve-safari. Grunnen til at den va stengt va pga at det har regna sykt mye her, så det gikk alt for mye vann gjennom elva. Det resulterte i kategori 5 rafting, det høyeste som e lov hær! Både æ og han Martin sette det her som et av høydepunktan så langt.. Vi "luga" i Rotoroua. Det vil si, å kjøre en rattkjelke med hjul, ned en smal asfalt-vei, uten nå slags beskyttelse bortsett fra en hjelm, over hopp og rundt kraftige svinga.. DET ANBEFALES!! Vi har vært på nå som blir kalt Sheep Show. Rett og slett et 1.5 timers langt underholdningsshow med, ja du gjetta rett, saua! Det va faktisk jævli artig. Å skrive alle tingan vi har gjort, samtidig som å kommentere dem, e håpløst. Så kortversjonen: Sheep Show, White Water Rafting, Kanin-klipping (haha), Hot Water Beach, gåtura, gåtura, gåtura, trænt i red-cordn, såvve i telt, spilt volleyball/fotball, spilt Donky Kong og Bomberman og osv osv.. VI HAR DET FLOTT!
Å ja, før glæmme det, vi har gjort en ting til som må beskrives……. Vi har HOPPA I FALLSKJERM!!! Vi va begge enig om at det e det sykeste vi har gjort i hele våres liv. Vi spurte, selvsikker som pokker, om vi kunne få gjøre nå "crazy-s***" i lufta. Fallskjerminstruktøren som va på ryggen vårs smilte bare når vi spurte, og lirte ut et lite "okay".Så spurte han om vi hadde hopa i fallskjerm før, og når svare våres va nei, smilte hvertfall min instruktør bredt. Resultatet mitt? Å Starte mitt første hopp med kanskje 6-7 backflips, maaaaaaaaange meter over bakken, der du ikke har nå kontroll overhode, mens du så vidt ser bakken samtidig som du går fra 0 til 200 så fort som han Jens Stoltenberg greie å si "redningspakke", e det RÅESTE Æ HAR GJORT I HELE MITT LIV! Vi e allerede klar for neste hopp, nemlig bungy-jump! Å at det her skal gjentas, e vi ikke i det minste tvil om!
Så, som dokker skjønne så smilet livet for øyeblikket veldig til oss. Samtidig som vi vinke haaaadetbra til brunfargen (som forhåpentligvis kommer tilbake i Australia), ønske vi rennende nese og forkjølelse (han Martin i første omgang) velkommen. Vi tar ferga til over sør-øya i mårra, og kommer til å ta den i mot med åpne arma. Vi e nemlig klar for gåtura nu. Blod, svette, tåra, kulde og latter håpe vi e stikkordet for de neste 2 ukan! Vi glær oss!!! Så da takke vi for oss for den hær gangen, og håpe vi overleve i 2 uker til, slik at hvertfall våres mødre kan senke skuldran litt.
Peace and love
Johan og Martin
Ps: Vil sende en liten hilsen til KIF-guttan. Syns vi hadde fortjent et år i 2.divisjon i år. Så vi satsebare på at han Eivind Blix har en plan for neste år også, for vi skal ikke samle på 2.plassa. Alle dokker tjukkedorrisa kan ta dokker enn velfortjent ferie, og kjenn æ han Inge og Kenneth rett, e dem nok nån kilo tyngre når vi ska spille juleturnering i bakfylla.
- comments