Machu Picchu & 20 års dagen !

For fire år siden var vi i Thailand, og der blei vi kjent med de australske gutter, Matt og Ben. Mamma og Gro-Iren møtte de i London for to år siden, og de har vært på besøk i Norge tilogmed hvor de så snø for første gang :) Dissa guttane elsker å reise,og de siste to mnd har de jobba på et hostell i Cusco, vi visste ikke hvor eller nøyaktig hvor lenge de skulle bli.. Så sammen med to kammerater, Simon og Chris, så booka vi oss inn på et hostell sammen i Cusco som het The Point. Tok selvfølgelig nattbussen fra Cobacabana, så vi ankom hostellet kl 6 på morran..

Vi brukte da morran til å orientere oss om hovedgrunnen vår til å dra til Cusco, nemlig den 900år gamle Inkabyen Machu Picchu. Ingen drar til Cusco uten å se på verdensarvliste-underet oppe i fjellene :) Men fellesrommet på det hostellet hadde et åpen løsning når det gjaldt døra ut til hagen, og Cusco er ikke kjent for å være sinnsykt varmt, så når vi ikke hadde følelser i fingrene lenger, måtte vi gi opp facebook, blogg og Skype.. ;)

Vi gikk (jepp, vi tuller ikke med sånt!) til et treningssenter hvor vi endelig fikk varmen i kroppen igjen. Blei med på en dansetime (type zamba) og wooops! De rytmene som de latinamerikanske damene har i hoftene, vel, for å si det mildt, vi så ut som noen idioter ved siden av :) Men vi hadde det gøy, og fikk blodet til å pumpe i en laaang time.. Og mens vi trena styrke kom vi i prat med en kar fra Lima som jobba på en restaurant, som vi hadde hørt at skulle ha veldig god mat, så vi planla med han å sitte på hans bord når vi kom til kvelden :)

Når vi var rett rundt hjørnet fra hostellet så fikk vi jaggu øye på australerane våre! De to soppane var jo på vei til å sette seg inn i en taxi! Så vi tok beina fatt og løp som noen idioter ned langs gata mens vi ropte på de :P sikkert et vakkert syn! Svette og nydelige fra treningssenteret fikk vi akkuratt vrengt opp døra på bilen før den kjørte. Av alle plasser de hadde jobba, så hadde de jobba på The Point i 2 mnd, og skulle dra fra byen nå... Hva er sjangsen ?!

De skulle opp til Montanita, for der skulle de feire Australia Day (26 jan, go'dagen) og bestemte oss fort for at det kom til å bli vårt feiringspunkt også ;) Gikk tvers over gata med en gang og bestilte Machu Picchu for dagen etter, og bussbilletter ut av byen om 3 dager. Effektive jenter ja ? :)

Til slutt fikk vi booka inn på rommet vårt, og fikk tatt en god runde på hostellet. Selvfølgelig møtte vi på Maria og Stine, og med noen andre også så blei vi en god gjeng :) En ting skal det hostellet ha, de veit hvordan man fester! Og, de har helt magiske dusjer.. måtte omtrent dra Gro-Iren ut av dusjen, etter at ho hadde fått svømmehud på både tær og fingre :) Så var det å dra med seg gjengen ut på middag på Jack's Cafe, og med knallgod mat og noen flasker vin var steminga på topp! Forsatte festen på rommet på hostellet hvor vi spilte Kings Cup, og derfra var kvelden prega av mye latter :) Som vanlig er vors den beste festen!

Baren var veldig gjennomført, med redbull og jäger flasker overalt og masse bilder (utrolig nok mange av Ben og Matt, noe vi forstatt ikke kom helt over) og veldig bra stemning. Biljard, dansing og kortspill gjorde den kvelden til en veldig bra dag, og vi trives muligens veldig godt aleine vi søstrene, men vi trives veldig godt i bra selskap også!

Morran etter, 07.00, så blei vi henta av en bil og Machu Picchu, her kommer vi ! Sammen med Jared og Wes (to australske gutter til, de er overalt nå de australerane!) dro vi på en helvetes kjøretur. De førte to timane var helt ok, syntes sjåføren var litt for glad i å plusse begge skilta (50+50) på hver side av veien, for det gikk kjapt i svingane, men det var bra, solide veier. Så kom vi opp i fjella, og de neste 4 timane var ett mareritt.. Er helt sikker på at sjåførerane har veddemål seg i mellom om å være først, for de kjører som noen griser, på ubrukelig vei (usikker på om den hadde gått gjennom som en gåsti i Norge, måtte nok satt opp noen gjerder først!) med bare grus og sand, og nevnte jeg det bratte stupet på noen hundre meter rett ned på siden ? Var helt forferdelig, og når vi endelig kom fram til endestasjonen løp vi ut av bilen og sa "aldri mer".. men vi måtte jo tilbake i morra...!

Så var det tid for en gåtur.. hadde muligens ikke vært heeelt edru te morran når vi pakka sekken, så den var en SMULE tung! Fikk beskjed om å følge toglinja i 2 ½ time, og at vi kom til å se når vi kom fram til byen vi skulle sove i . I småregn og hele pakka satte vi ut på tur, og riktig nok gikk vi gjennom tunneller og fulgte toglinja hele veien, og når vi endelig kom fram fant vi ikke guiden vår. Det er vel en av tinga man må forvente når man tar den billigste tour'en vi fant :) Men fikk sjekka inn på hotell, tok en god smoothie og spilte litt yatzy før vi møtte til middag og informasjonsmøte kl 8 på kvelden. Vi var nok 50 mennesker som booka gjennom samme selvskapet, og spiste selvføgelig sammen da. EN servitør på sikkert 15 år, med headsettet rundt halsen.. om det tok tid ja ?!

Stod opp 04.00 dagen etter, og spiste en kort frokost før vi satte i gang :) VI var klare! Selvføgelig regnet det den første halvtimen, så poncho'n var på. Heldigvis ga regnet seg når vi begynte å klatre de 1700 trappetrinna opp, for det blei godt å varmt etter en kort periode ! Men vi kom oss opp, og var der oppe til kl 7, åpningstiden, hvor vi fant vår engelske guide og begynte en rundttur på litt over 2 timer. Var veldig interessant å følge med første halvtimen, men så blei vi litt for opptatte av å ta bilder og ha det gøy i bakgrunnen :) Det som gjorde hele den magiske stemninga der oppe var uten tvil tåka, den lå som et teppe over byen og rundt fjellene. Var utrolig kult å se på ! Uten tvil verdt kjøreturen fra helvete, og den harde klatreturen opp ! :)
Fikk også testa ut Coca-leaves der oppe for første gang.. Utrolig rart smak, men det skal hjelpe mot høydesyke og magesmerter, i tillegg til at man holder ut mye lenger uten mat. Er veldig vanlig å for gruvearbeiderne å bruke det (hør på jentene som har vært på Coca-museum!) fordi da kunne de jobbe umenneskelige timer uten å bli verken utslitte eller utsulta.. Så da fikk vi testa det å, gikk med ei store klase i siden av munn og tygde, sjarmerende ja ? :)

Etter 2 timer med guiding blei vi gåendes rundt en halvtimestid, hvor vi fikk tatt "det typiske Machu Picchu" bildet - med utsikt over byen fra en bestemt plass. Så henta vi sekkane (som vi lett hadde lagt fra oss på "Storage Room" ved første mulighet) og begynte nedstigninga. For å si det mildt, 1700 trappetrinn er hardt å gå ned igjen også! Så var det en velfortjent lunsj i byen før vi tok toget en halvtimes tid tilbake te bilane. Wes, han ene australiern, klarte å miste toget, så bestekompisen Jared tok toget tilbake til byen for å finne han.. rimelig fortvila, da ingen av de har mobil med seg.. Og det toppa seg at vi møtte Wes på hostellet, for han hadde bare tatt ett annet tog, og holdt på å le seg i hjel da han fikk høre om stakkars Jared. Vi spiste middag på hostellet, og det var "Ladies Night" så gutta fikk på seg kjoler (tross alt happy hour hele kvelden for damene) og festen var i gang, igjen :)
Jared kom tilbake midt på natta, Rimelig Forbanna.. (rart?) :) Godt at søstrene Skallist aldri drar fra hverandre, og alltid passer på :) Ville aldri skjedd med oss! Nemlig for glad i hverandre, og livredde for at muligheten til å bli splitta opp i det hele tatt vil by seg.. :)

Dagen erpå begynte "Den Lange Reisen". Oss to og Simon ut på eventyr. Først tok vi 20 timer buss til Lima, og det var en fantastisk kjøretur, luksusbuss med store seter (type go'stolen i stua), tepper, headsett, pute, middag og frokost, i tillegg til at vi hadde med oss litt ekstra Thai-mat :) de sendte en veldig fin (og lang) film, My Name is Khan, og resten av turen sov vi som to små (fornøyde) barn!
Neste etappe var å vente i Lima i 4 timer, hvor vi løp ut å kjøpte oss en Ensalada de Frutas og kinamat to-go, før vi satte oss i kafeteriaen og blei til slutt "dytta" inn på VIP-rommet (off...). Så var det 16 flotte timer i nok en Cruz del Sur eventyrbuss opp til Mancora, og når vi kom dit sa vi at vi ville til Tumbes, og da blei vi hivd inn i samme buss og fikk en to timers kjøretur gratis (har ikke peil på hvorfor...) :) klager ikke !

Så kom problemene.. etter å ha vært på et så professjonelt selskap forventer man liksom det samme ved ankomst, og da to karer kom å henta baggane våre, putta de i en bil og sa at de skulle kjøre oss te grensa, da sa vi OK og satte oss inn med et smil :) (IDIOTANE)
Når vi kom til første stempel - ut av Peru- betalte vi en liten krone for å snike i køen, og så kom lureriet fram.. Vi hadde hørt at det var en del problemer med grensa ved Ecuador stempelet, så vi blei enkelt og greit (for å gjøre historien kort) lurt trill rundt, måtte betale 40 Dollar for buss til neste stempel, og bussen til Guyaqil.. Hørte at andre betalte 10 dollar.. flott !

Etter 5 timer på den bussen, (etter å ha venta i godt over en time for å få Ecuador stempelet,) kom vi til Guyaqil Kl 22.00.. Da var vi veldig nære med å ta en taxi til Montanita for altfor mange dollar på tre timer, men ei dame stoppa oss og sa at vi kunne ta en buss til Salina i kveld (2 timer), og en på 45 min til Montanita i morra, som var et mye billigere forslag.. Tok tipset og tok bussen! Og halvveis på bussturen kom en fyr ropanes inn: Montanita anyone? Oh yes please, en minibuss midt i ingenmannsland, direkte til Montanita for 3 dollar, vi heiv oss lett på. Det gjorde også en annen fyr fra Colombia, og han kommer vi tilbake til seinere.. Når vi hadde tre kvarter igjen med kjøring stoppa bilen, og gutta fløy ut for å dytte (vi passa på setene/tinga-whatever) og etter ti min mista vi frontlysa på bilen :P Brukte hodelykta til Gro-Iren i 10 min før de innrømte at vi måtte ha en ny bil.. stoppa i en liten landsby og fikk en god ventetid der, før en 5 seter kom tilbake... åååjadda, 5 mennesker, 4 STORE sekker, 4 små sekker, noen poser og you-name-it; vi satt trangt de siste 20 minuttene jaa!.. Når vi endelig kom til Montanita, etter en laaang reise, sa vi ja til å dele rom med han fra Colombia. Han hadde dansa og syngi (til alles glede...) hele kjøreturen og dro rett på byen mens vi slokna i sengane våre.. Timen seinere (takk å pris for at jeg har et godt sovehjerte! Ikke like heldig ho storessøstra mi og stakkars Simon som lå rett under) kom han tilbake med ei jente og hadde seg godt en omgang i senga, en på varandaen, og tok like så godt ei runde til i senga.. (ryktet har visst at dama ikke akkuratt var lydløs heller!!)

Gjett om det første vi gjorde morran etter var å leite etter et nytt sted å bo, tilfeldigvis tre-manns rom??! -Sorry, there is just no available 4 people bedrooms, IN THE WHOOOOLE CITY ;)

Det som var genialt, var at nå var det 25 januar, og vi var ankommet Montanita en dag tidligere enn vi trodde vi skulle klare, og det er gøy :D 26 Januar er nemlig ikke bare min bursdag og årets beste dag, det er også Australia Day! Og Australia ligger 16 timer foran... så her begynte festen kl 12.00 på 25, og varte til morran på 27 !
Vi fant oss et nytt hotell, med veldig hyggelige eiere og reint nok rom med eget bad.. det er deilig innimellom å komme seg ut av dorms og kunne hive tinga rundt seg ;) og det gjorde vi ! :)

Gikk oss ei god runde i byen, sjekka ut stranda, Cocktail Alley, restaurant gata og enkelt og greit den geniale feststemninga i byen. Skjønte fort at vi måtte ha en powernap, og på stranda blei vi kjent med tre tyske gutter, Oli, Joe og Michael, som vi planla å møte etter powernap'en :) Jeg blei vekt kl 23.00 (godt ut i 26 jan i Norge) og da hadde Gro-Iren vært å kjøpt et smykke til meg med bokstavene: D.E.A.F.M - Du er alt for meg. Har jeg ikke verdens skjønnaste søster ? I tillegg hadde ho kjøpt CHAMPAGNE; Let the party begin! Med en stor skål og bursdagssangen kom vi fort i godt humør og vi var klare for å feire :) Fikk lurt en restaurant til å servere oss mat etter serveringsslutt, og da fikk vi en god, trygg start på kvelden. Så møtte vi tyskerane, og dro rett til Cocktail Alley. Det er like genialt som det høres ut, ei gate (fra sentrum til stranda klart) på 100 -150 meter, med sinnsykt mange småbarer med plastikkbord og stoler, og spesialiteten? Cocktails! Og prisane var ikke dårlige heller, så vi fikk testa ut en del av de.. Holdt det lett gående til 07.00, før vi gikk sakte men sikkert hjem til senga.. GOD START PÅ EN GOD FEIRING :)

Igjen så slo søstra til... ho sneik seg ut å kjøpte intet annet enn Hawaii (med jordbær og ananas!) Pizza til frokost ! Den blei slukt på varandaen (Simon lå tros alt inne og, ville ikke forstyrre han med den sykt gode lukta) mens vi så på bølgene på stranda :) Surferane var ute allerede, klokka var jo tross alt 13.00... Så vekte vi Simon, og jaggu hadde ho ei flaske til med champagne på lur ! Ho løp å kjøpte isbiter og så spratt vi den med burdagssangen i bakgrunnen :) magi!
Den var vel og merke litt vanskelig å få ned, men det var likevell en knallgod champagne og start på dagen :) Så var det en liten tur innom facebook( :):) ) før Gro-Iren fortalte at jeg skulle få surfetime av en australer ! Ho hadde nemlig møtt han (for første gang også) te morran når ho kjøpte pizza, og sagt at ho ville kjøpe surfetime til meg.. "Why would you do that ? Hey, I'm from Australia, I've been surfing my ENTIRE life.. I'll teach her ! " - Dead on! Ho fikk adressa hans, var nemlig liiiit små full forsatt, og nå var vi ute på leiting etter hostellet hans.. fant han ligganes i senga med dyna godt trekt over hodet.. "oh s***... you actually FOUND ME?!) haha, så han dro seg opp, og vi gikk å leide brett og heiv oss i vannet :)

Var utrolig moro, og fyllesjuken hans forsvant med en gang han fikk svelga litt saltvann, så vi hadde det veldig kult ! Lærte meg den basic'e teknikken, og jaggu klarte jeg å stå opp mange ganger ! Han var mektig imponert ;) Søstra fikk også prøve seg, og selvfølgelig fikk ho også taket på det og viste fram litt Skallist skills ;) hehe.. Etter noen timer var vi utslitte hele gjengen, og etter en liten meksikansk middag var det på god tid med en powernap.. Stod opp igjen i 11 tia, spratt nok ei flaske champagne og da fikk jeg gaven av søstra mi ; ho har nemlig tenkt å betale halve dykkerlappen, som jeg skal ta i Honduras!! Woho, elsker å bli 20 ! :) Bare gøy detta jo!!

Så dro vi ut, møtte tyskeran og australerane og festa enkelt og greit HELE natta.. Fikk et par solbriller av guttane med "Happy Birthday" på toppen, veldig flotte rosa briller ;) Var en kanonkjekk kveld, og dagen derpå... snakker ikke noe særlig om den.. vi dro en 07.00 hjemkomst igjen, og følte egentlig ikke at vi hadde noen grunn til å stå opp.. fikk dratt oss til stranda, og sovna tvert der ;)

Montanita er skapt for festing, og surfing.. VI fikk et par late dager på stranda, og hadde noen veldig rolige kvelder ute, for vi hadde bestemt oss å stå tidlig opp og jobbe med brunfargen :) Var ikke altfor heldige med været hver dag, men det skifta annenhver time. Var deilig å slappe av, ikke noe stress, spise god mat, drekke litt vin (og noen cocktails siste kvelden) og bare koooose oss.. Det er det vi gjør best :) Blei væranes der i 6 dager, men var nok kun de 2 første som var vill festing, for det tempoet kan man enkelt og greit ikke holde oppe :)

Må lett annbefale Machu Picchu, og Montanita, er man i området så er det enkelt og greit noen ting man bare må gjøre :) Nå er vi på vei videre, og ut på nye evntyr. Jobber oss sakte, men sikkert på vei opp til den karibiske kysten :) Skal bli godt det !

Godt summert; har to veldig bra uker bak oss, og er klare for de to siste månedene !!