Profile
Blog
Photos
Videos
Hei og hopp! :)
Siden sist (Cordoba i Argentina) så har vi vært rimelig flinke til å melde oss på turer, og tilogmed fått oss nye venner ! ;) haha. Er ganske morsomt, for uansett hvor vi reiser så møter vi jaggu på de samme menneskene :) Over grensa fra Argentina til Bolivia møtte vi to brasilianske jenter som hjalp oss med spansken, som vi igjen møtte på Death Road'en.. det er tydeligvis to forkjellige ruter man kjører her i Latin Amerika: fra nord til sør, eller enkelt og greit motsatt.. :)
Når vi kom over grensa (gikk enkelt og greit over ei bru med stempel på begge sider) fra Argentina til Bolivia så vi forskjeller med en gang.. Bolivia er det fattigste landet i Latin Amerika, og det syntes godt.. over 65 % av befolkningen ligger under fattighetsgrensa.. så her er det billig mat, shopping og alkohol.. PERFEKT ! :)
Fikk oss fort en buss til Tupiza hvor vi endte opp med å gå med de helsikkes dritt-bagane i over en time, mens vi gikk fra hostell til hostell for å finne billigst mulig overnatting.. og selvfølgelig så regna det, så vi dro på oss poncho'ane, som er store nok til å dekke en liten sekk på magan, oss selv, og gigantbagen på ryggen.. kom en fyr bort til oss som gjerne ville ta et bilde av oss, så vi så visst akkuratt like dumme ut som vi følte oss :) men jaggu var vi helt tørre (og alle tinga) når vi endelig fikk booka inn på et billig hotell! Hadde vært innom hotellet en gang tidligere,men bestemte oss for å "sjekke ut markedet", og når vi kom krypanes tilbake 45 min seinere fikk vi klar beskjed: nope, sorry.. now we're full.. så dæva han av latter :P
Møtte to gutter i trappa som vi hilste på, og siden vi prater (litt) høyt til tider hadde nordmannen fått med seg at vi var norske.. så han smalt med en "oh, your english sounds really norwegian.." Gro-Iren vrengte omtrent tryne, før han smilte og inrømte at han hadde hørt vi var norske og ikke kunne dy seg.. nordmenn er jo ikke akkuratt kjent for sykt bra engelsk og den traff rett hjem ;) Men overraskende nok så er det mange som trur vi er fra Statene, og det er rimelig moro da ! (Han var forresten fra Stavanger men bor nå i Tronheim. Gro-Iren fikk a altså tatt igjen på'n ved å slenge ut: -med den utvanna dialekta di høres du jo utelandsk ut :P hihi )
Timen seinere hadde vi booka oss på Salar De Uyuni tour, 4 dagers, og skulle dra dagen etter . Effektive ja? Og plutselig blei vi litt stressa.. for det er berykta for å være rimelig kaldt på den tour'en, så vi måtte på "krise-shopping".. og lille Tupiza hadde lite å by på.. Men vi fikk kjøpt oss ullsokker, og de hjalp faktisk utrolig mye! Kvelden gikk til å se filmen "The Notebook", og to følsomme jenter var overlykkelige for at vi hadde et privat rom.. tårene trilla.. gjennom alle tre timane :)
Etter å ha fått kjeft av en av de ansatte på hotellet for at vi hadde "mista" ett håndkle, og vi prøvde desperat å forklare at dusjen hadde vært ISKALD, så de aldri hadde vært i bruk, fikk vi til slutt lov å tusle avgårde :) (evig gøy at når han eldre karen som jobba der kom, skylte han på "han feite" (som kjefta på oss) for å ha brukt opp alt kaldtvannet:P hihi ) Møtte opp klare til tour kl 7 på morran, og sammen med ei sprek 61 år gammel dame og en 23 år gammal kar fra Frankrike heiv vi oss i en Toyota Land Cruiser og startet ett nytt eventyr ! Hadde med ei kokke som het Amelia og en veldig kul guide som het Ronald, begge to pratet kun spansk, så dette skulle bli en lærerik tur! Oscar kunne heldigvis litt spansk, så han hjalp oss når vi så ut som to store spørsmålstegn.. fant ut etterhvert at han egentlig hadde skryti på seg litt, og ikke var særlig dreven.. men vi hadde en utrolig flink guide som prata s-a-k-t-e, og bruke kroppen mye når han forklarte. Og vi prøvde oss selvklart (med en glosebok i handa) på å både svare og stille spørsmål på spansk.. han retta på oss og hjalp oss skikkelig til å komme igang med språket :)
Første dagen gikk til mye kjøring, men en ting er sikkert.. det er MANGE lamaer i detta landet..! Landskapet her i Bolvia er veldig fint, og vi kjørte i fjellområder, men gudene skal vite at det er kaldt ! Vi må pent inrømme at vi ikke var helt forbredt på kulde.. litt mer forbredt på strand og bikini...:) Men vi storkosa oss på tour, og fikk se laguner med tusen flamingoer, bada i hot-spring (utrolig deilig !!!), sett vulkaner, geysirer og blei faktisk bedre på spansk :) (tro det eller ei..!) Det var egentlig nettane, og kveldene som var ordentlig kalde.. med 5 lag med tepper over oss, og en iskald nese på utsia, klarte vi å få noen timer på øye uansett.. :) Siste kvelden derimot, da var det skikkelig bra hostell og fikk tatt en magisk dusj på kvelden, og da måtte vi stå opp kl 4 ;) (selvfølgelig) Vi skulle jo tross alt få med oss soloppgangen på Salt-Lake'n, og selv om det er bikkjekalde 25 - om natta der ute, noe varmere i 5 tia velogmerke, var det fullstendig verdt det :) Fikk en kanonfrokost inne på Salt-Hotell, og hadde noen timer hvor vi bare traksa rundt der ute.. For oss så blir det fort liiiitt lenge, da vi har en vane med å bli litt for rastløse og kjede oss.. ;) Men de to franske vi hadde med oss, de brukte eeeeevig lang tid, hver gang vi stoppa bilen :) (godt vi har bøker med oss, og ikke for å snakke om kule guider!)
Selvfølgelig så blei det do-turer ute i naturen, og de få gangene vi fikk tilbydt offentlige toaletter sa vi som oftest "nei takk" - der snakker man dårlig stand, null papir (ikke at man kan kaste papir i doane uansett) og enkelt og greit så ekle at man egentlig ikke vil ha rompa i nærheten av de... men ganske så genialt så endte det en dag med at vi satt bak hver vår busk og tissa, så begynte det jaggu meg å halge :P Da var det lett å se at vi hadde med oss en sporty 61 åring, for den dama løp!
Vi skal faktisk få lov å skryte på oss at vi er flinke til å lage mat på denna turen selv, alt fra stekte grønnsaker, kylling, stekte nudler, hamburger, supper, taco til vår kjære favoritt frokost: muesli! Men den maten vi fikk på Salt-Lake tour'en, der snakker vi GOD MAT. Frokost, lunsj og tre-retters middag hver dag, og snacks i mellomtia.. vi sleit ikke med sult for å si det mildt (ikke at det er et spesielt kjennetegn for oss uansett men..)
Etter å ha kommet fram til slutten av touren i den lille byen Uyuni bestemte vi oss for å sjekke ut shoppinga i landet.. Fikk kjøpt noen veldig fine lama gensere, sokker og votter :) wiii! Shoppinga var herved i gang, og La Paz har rykte på seg for å ha store markeder !! liker det ! Tok nattbussen til La Paz og endte opp på "Wild Rovers" hostellet i La Paz, og det er det en ting som står i sentrum: PARTY. Vi fikk de to siste sengane i hele hostellet og måtte da ta ett enkelt rom.. og når vi først har et rom for oss selv, da blir sekkane snudd på hodet og gulvet forsvinner ;)
Første vi gjorde når vi kom oss til ro var å løpe å bestille "Death Road" - adventure dagen etter ! Tok en veldig rolig kveld på hostellet med andre ord, og flinke jentene la seg i halv ett tia, for hadde oppmøte 7 på morran ;) Det var en dag vi aldri kommer til å angre på ! Heiv oss inn i minibusser og kjørte 30 min, før vi fikk frokost (hvitt brød, syltetøy og kaffe) og deretter utstyret. Første guiden sa: "If you thinks it's cold now.. it's gonna get a lot worse.. so put on everything you got!" Som sagt, så gjort: sokker, ullsokker, tights, safaribukse, boksertopp, tynn genser, lamagenser, vindtett jakke, votter og skjerf.. :) I tillegg fikk vi tjukke busker og jakker av den type motorsykkel hjelmer, hansker og albue+kne beskyttere..så var godt beskytta! Så var det på tide å få sykkelane ! Fikk noen minutter til å "bli kjent" med de, før vi starta ned en laaang asfaltbakke.. Etter 30 min var det utdeling av banan og måtte betale 25 bolivianos (til vedlikehold av "the Death Road"- siden 2007 åpna de en ny vei og bryr seg ikke så mye om den gamle lenger), så kjørte vi 10 min i bilane før vi starta verdens farligste vei. (Om dere ikke har fått helt med dere hvilken vei detta er.. sjekk vg nett, for 2 uker siden sklei en buss utafor veien) På høyre side er det fjellvegg, mens venstre... noen hundre meter rett ned.. så vi holdt oss godt til høyre hele dagen :) et utrolig andrenalin kick !! Gjennom dagen hadde vi mange stopp, med små snacks og sandwhich, og hadde en guide bak, en i midten og en foran.. og gruppa var ikke større enn 15 mennesker! Hadde selvfølgelig noen som bare kjørte på hele veien, men vi var fornuftige og kjørte et rolig tempo :) var utrolig moro, og fullstendig verdt det! Alle vi møter som har vært der sier det samme.. IT WAS AWESOME !!! :) :)
På veien tilbake fikk jeg skikkelig øreverk, og heldigvis kom det en doktor innom hostellet snaue halvtimen etter vi kom tilbake, flaks! På en søndag kveld, halv 9, dro vi på apoteket og fikk kjøpt de medisine jeg trengte.. Og de funka overraskende fort, så den kvelden blei det en sinnsykt fest. Andrenalinet var langt ifra ute av kroppen, og vi holdt det gående til langt på natt :) Utrolig bra kveld, og masse bra folk! Dagen derpå derimot.. haha.. hadde store planer om å dra på "witch-market" (urter og masse gøy, dit kom vi oss aldri), men fikk noen timer på det store markedet midt i byen (PHU!) før vi tok bussen til Copacabana! (i Bolivia).
Fikk dratt med oss tre gutter fra "Wild Rovers" hostellet, og blei en god gjeng når vi dro ut på "Isla del Sol". Der ute fikk vi se incaruiner (2500 år gamle) og gikk enkelt og greit en 3 timers tur over hele øya.. Masse vind, og store problemer med å puste. Lake Titicaka er nemlig verdens største "high altitude" innsjø, på seriøse 3800 m.o.h, og fjella på sjølvaste Isla del Sol var på godt over 4500 m.o.h. Der snakker man pusteproblemer, men vi hadde en båt vi måtte rekke på andre sida, og etter mye om og med grunnet en syk vind, kom vi oss tilbake til byen :) Gikk tilfeldigvis innom en internettcafe, og der fikk vi et bevis på hvor liten denna verden er ! Spurte ei jente om ho stod i kø til en pc, og så smalt det jaggu tilbake på norsk.. "ehm, kjenner du meg ikke igjen eller?" Jaggu hadde jeg hatt 2 år med spansk med Stine på SVGS.. hallo, hva er sjansen??!
Så vi dro selvfølgelig med oss disse to jentene ut på middag :) Utrolig gøy å møte kjentfolk på andre siden av verden, og hvor tilfeldig var det at vi gikk inn på akkuratt den cafe'n, ide ho satt der ? ;) moro moro!
å har vi akkuratt kommet til Cusco i Peru, etter en 12 timers busstur over natta fra Cobacabana, og har store planer om å bestige Machu Pichu i løpet av de neste dagene :)
Mer kommer :) og jepp! Detta er fortsatt helt magisk :) :)
- comments
Siren Herregud så kult!!!!!!!!!
Mona M. Skallist Hallo jenter. Utrolig hva dere opplever! Og fortsatt god tid til å oppleve mer.. Gratulerer så mye med dagen, Beathe. Håper du får en herlig bursdagsfeiring. Masse klemmer fra tante Mona, onkel Bjørn, Silje og Jørgen