Profile
Blog
Photos
Videos
Mozambique 2. del
Vi vaaknet omtrent til soloppgang dagen etter, for aa gjore oss klar til minibussen vi hadde bestilt fra Maputo til Tofo. Foer vi booket spurte vi hotellet om doningen var av bra standard og fikk en garanti om at den var kjempefin, beste paa markedet. Vel vel...Det foerste synet som moette oss ombord var 2 sprell levende velvoksne og kaklende hoener , og garantien fra hotellet mistet ytterligere autoritet naar vi saa den smale seteplassen og fant ut av mangelen paa air con i den brennende varmen og fuktigheten. To slitne nattklubb-doervakt-lignende typer var henholdsvis koffertsjauer og sjaafoer, og etter aa ha plukket opp resten av passasjerene fra gaten (townships) og et annet hostell var vi godt paa vei. Trodde vi... Vel og merke etter aa ha blitt kraftig irettesatt for aa filme langs Maputos gater hva vi trodde var "daarlige kaar"som viste seg aa vaere Presidentens residens... Strengt ulovlig aa filme! Men en gammel sovjet-lov tillater ikke aa fixe paa fasadene i Moz, saa det som ser ut som ronner kan vaere palass innvendig. Vi brukte nesten 2 timer paa kun aa komme oss ut av Maputo, pga. sjaafoeren som stoppet hver femte meter for aa kjoepe mat, brenne-cder, mat, bensin og ellers snakke med bekjente han traff paa veien. En opplevelse var det hver gang vi sto stille, og det stroemmet til med 10 gateselgere som banker paa vinduene og selger bananer, leker, kjeks, sko, superlim, plakater, brodkniv, en ananas eller andre noedvendigheter. De lokale som ogsaa var pasasjerer brukte faktisk disse gateselgerne til aa handle alt de trengte gjennom vinduet paa bussen, saa vi forstod da at dette var maaten aa gjoere det paa. Aa gaa paa butikken paa forhaand og handle virker ikke aa vaere saa vanlig, og til ettertanke er det jo faktisk baade billigere og mer praktisk...kanskje Kystbussen skulle adoptere en lignende approach?
Selv om starten paa turen hadde gitt oss en forventning om et mareritt av de sjeldne, gikk det etter all formodning bra! Riktignok hadde vi hatt hoener plukkende paa leggene vaare og flaksende paa fanget en god stund, og sant skal det vaere at sjaafoerene tok seg irriterende lange og unoedvendige stopp, og spesielt utfordrende for humoeret var det naar de bestemte seg for aa forsoeke aa taue en annen strandet minibuss, med vaar gamle og ekstremt overlastede buss (mislykket forsoek naturligvis) - men saa lenge vi kom vel frem etter 9 og en halv time (turen skulle ta 6-7t) var vi glade nok! Vi kjoerte forbi x antall veltede trailere og knuste chapas, ikke veldig rart naar det som regel var cm om aa gjoere i de fleste forbikjoringene. Men saa lenge du tuter bor de foran flytte seg...! Paa veien fikk vi ogsaa se mye av hvordan Mozambique ser ut utenfor Maputo. Mens de fleste bodde i townships eller slitne betongblokker i byen, bor de utenfor byen stort sett i straahytter eller smaa leirhytter, veldig rart for oss aa see at det faktisk var slik her som vi gjerne har sett fra andre fattige omraader paa TV. Byene vi kjoerte gjennom hadde ikke vanlige butikker slik som vi kjenner det - all handel blir gjort gjennom gateboder, som riktignok tilbyr det meste av nodvendige matvarer og tjenester (frisoer er et populaert yrke virker det som), og smaa lokale barer virker aa vaere et sosialt samlingspunkt for mange. I grunnen var det et fantastisk syn aa se det yrende folkelivet ute paa gaten og paa veiene, og naar vi i tillegg kjoerer gjennom et helt utrolig vakkert landskap med palmer og strender, saa begynner dette aa ligne paa et land med ekstremt mye sjarme
Som nevnt ovenfor var vi forsinket et par timer, og ble sluppet av hos Fatimas Backpackers i Tofo. Slitne etter den lange turen var det litt skuffende aa moete paa en halvsur resepsjonist, og bli dratt med fra bungalow til bungalow i den dype, varme sanden med vaare tunge sekker. Vi fant den riktige til slutt, men til tross for at det var en fantastisk utsikt (paa en sanddyne rett ovenfor stranden) var rommet lite hyggelig og rent, og vi bestemte oss for aa ta en natt der og finne noe annet. Heldige som vi er endte vi faktisk opp med et helt lite hus, rett paa den fantastiske Tofo- stranden, omtrent til samme pris som vi ga for Fatimas 3 soverom, 2 bra bad, et stort kjokken, en stue, en bakgaard, og en uteveranda med utsikt fra himmelen var et fantastisk roverkjop til den prisen vi fikk det for, til tross for at det naturligvis ikke var av topp standard. Vi hadde en fast rutine hver kveld der Siri skriker, Roger kommer loepende med flip-flopen i haanden og finner 2-5 enorme kakerlakker paa badene som maa likvideres for at nattesoevnen skal forbli intakt. Ene kvelden fikk Roger ogsaa en skorpion paa foten etter aa ha ristet i dusjforhenget, en annen kveld var samme sort paa kjokkenet og lurte, og en gekko matte bort etter aa kommet for naert. Sjarm kalles vel ogsaa det...Ellers hadde vi ogsaa en dame som vasket baade hus og toy for oss, en luksus vi ikke har hatt tidligere paa turen.
I Tofo fikk vi endelig roet oss litt etter mye reising og opplevelser, og kunne konsentrere oss om aa slappe av og nyte strandlivet foer vi igjen maatte ut paa veien. Definitivt et sted vi ble glad i, baade med tanke paa hvor nydelig det var, og hvor hyggelige og mottagelige lokalbefolkningen var mot oss i kontrast til det lite vennlige Maputo. Spesielt gode venner ble vi med en gjeng gutter alder 7-15 som laerte oss en del om hvordan deres liv var. Pga. sommerferien gikk de rundt og solgte smykker og boller paa en strand der det ikke var turister (vi hadde den stort sett for oss selv), men det virket som de var interessert i aa laere om oss og fortelle enn aa selge. De unge i Mozambique er som regel ogsaa bedre i engelsk enn de som er eldre, pga. at det har blitt innfoert paa skolen naa i senere tid. En annen god venn vi fikk var Abelio paa Tofo Hotel, som var mannen som fikset oss strandhuset. En mer godhjertet og serviceinnstilt person skal du lete lenge etter, og om noen andre skal reise ned her er dette definitivt mannen aa ta kontakt med! Om vi gikk og spiste et sted sank plutselig matregningen, naar vi skulle ta buss til Maputo sank plutselig den prisen betraktelig, og naar vi kom frem ringte han og ville hoere om alt hadde gatt bra
Selve Tofo, for aa forklare plassen, er ikke stort sett mer enn en langstrakt og vakker strand med all handel og aktivitet konsentrert rundt en sving (sentrum). Der har vi et marked som selger alt du trenger for greie penger, i tillegg til mye souvenirboder og mer turistfokuserte ting. Damene sitter og lager mat paa smaa griller, og kan skaffe deg grillede kyllingspyd og nyfanget flott fisk, som mennene kommer baerende med paa hodet i en jevn stroem gjennom hele dagen. Rett utenfor byen har du straahyttene og de smaa landsbyene der de lokale holder til, og ellers er alle overnattingsplassene spredd bortover sanddynen med en fantastisk utsikt.
Siste dagene i Tofo forsoekte vi aa planlegge videre reiserute - vi hadde foerst tenkt aa reise videre nordover i landet, men etter mye research og kontosjekking fant vi ut at det ble for vanskelig. Vi vurderte ogsaa aa reise med buss og lokale minibusser helt opp til Tanzania, via en ukes ferge i Malawi, men slo det ganske snart fra oss som uaktuelt pga. baade sikkerhet og varighet. Til slutt sto vi igjen med et alternativ som var aa booke fly gjennom LAM (det nasjonale flyselskapet) til Dar-Es-Salaam i Tanzania. Vi hadde paa forhaand lest om at dette kunne vaere problematisk, men ble allikevel utrolig overrasket over hvor vanskelig dette skulle bli. De har ikke faste flygninger (til tross for at de i utgangspunktet skal ha det), og setter deg automatisk paa venteliste for hver flygning, noe som betyr at du maa ringe 3-4 ganger hver dag og hoere om du har faatt plass. Til slutt fikk vi beskjed om at vi hadde faatt plass paa et fly 16. desember, noe som var cirka 3 uker etter vi skulle vaere i Tanzania, og totalt uaktuelt for oss. Etter litt hjelp fra de hjemme (var ingen internett i Tofo paa onsdager og torsdager), fikk vi booket oss en bussbillett fra Maputo til Johannesburg (igjen!) neste dag, og et fly derfra til Tanzania
Den spontane omveltningen i reiserute innebar at vi maatte hoppe paa samme minibuss tilbake til Maputo fra Tofo neste dag. De 2 svaere, matglade sjaafoerene var erstattet av to smaagale og fartsglade menn. Vi fikk bakseteplassen og ansaa oss som relativt heldige, helt til vi merket noe svart asfalt/gummistoff som dekket hele oss, og som ikke var saa lett aa faa bort. Etter 6 timers racing med intens trancemusikk paa volum max var vi fremme i Maputo, svarte og skitne, og fikk hele dagen aa slaa ihel foer vi klatret ombord i Intercape bussen til Joburg Her ventet en ny tur paa ca. 10 timer, der vi kom til grensen om natten, som vi gjorde i Namibia, bare at her ble vi sluppet av og maatte gaa over. En veldig grei overgang, og som ventet var det ingen problemer aa komme inn i landet, selv om de lurte en del paa hvorfor vi hele tiden kom tilbake til Soer-Afrika...
Noe vi var nervoese for var aa komme til buss-stasjonen i Johannesburg midt paa natten (kjent for aa vaere et av de mest farlige stedene) og finne en taxi til flyplassen, men det gikk ogsaa overraskende bra, til tross for at vi havnet i en krangel med taxisjaafoeren etter at de forsoekte aa faa mer penger ut av oss.
En kort oppsummering av Mozambique: Vakker natur, fantastiske strender, og et utrolig hjertevarmt folk som er i god gang med aa bygge opp landet sitt igjen etter krigen for 10 aar siden. Maputo var mindre hyggelig, men Tofo og folkene der rettet opp inntrykket for Mozambique og vel saa det!
Vi befinner oss hele tiden et skritt foran bloggen og neste gang blir det aa fortelle om den fantastiske safarien vi nettopp har kommet tilbake fra, og Tanzania ellers. Vi kommer ogsaa til aa legge ut litt mer bilder siden vi har funnet et sted her med noenlunde internetthastighet.
Ciao,
Roger & Siri
- comments