Profile
Blog
Photos
Videos
Hola Mozambique!!
Vaart foerste moete med neste land paa reisen vaar var flyplassen i Maputo, der vi landet etter en 2-timers problemfri tur fra Johannesburg. Det forste som slo oss var temperaturen og fuktigheten som var noe helt annet enn det vi hadde reist fra i Sor-Afrika - VARMT!!
Flyplassen var, for aa si det mildt, litt annerledes enn det vi hadde forventet oss (med tanke paa at det er den stoerste i landet). Karmoy lufthavn og Kjevik er som Heathrow i forhold og vi fikk en liten anelse om at vi naa hadde kommet til "det ekte afrika"! Overalt sto soldater med kjekke maskingevaer og saa smaaskumle ut, og etter ca. en times ventetid (populaert kalt "african time") for aa skaffe oss et visum inn til landet, hadde vi en aldri saa liten liten jobb aa gjoere foer vi kunne hoppe i en taxi inn til byen - finne tak over hodet for natten...Det begynte aa bli moerkt, og vi brukte foerst en halvtimes tid paa aa faa oss et lokalt simkort, og saa faa noen til aa hjelpe oss med spraaket for og aktivere det (portugisisk er ikke det letteste aa laere seg paa et par minutter). Etter dette ventet 2 timer med aa ringe rundt, spraakmisforstaelser, fulle hotell, stressede nordmenn, loepe tilbake og kjoepe mer ringetid, foer vi til slutt fikk napp paa et backpackerhostell litt utenfor selve sentrum.
Taxituren gjennom byen var veldig interessant - utrolig annerledes fra det Afrika vi hadde opplevd i de to foerste landene vi besokte! Det var ikke saa vanskelig aa se at dette var mer fattig og krigsherjet, da vi kjoerte forbi slitne folk og enda mer slitne bygninger/ruiner, med lite annet enn et Coca-Cola reklameskilt her og der som minnet om vestlig standard. Alt virket egentlig som en eneste stor township, med skur til hus og skitne gater, kaotisk trafikk og smaa hjemmelagede boder langs veiene. Naar vi kom litt lenger ned i sentrum fikk vi se en litt annen og bedre del av byen - strendene. Flotte og langstrakte med laguneturkist vann, og med et ekstremt myldrende liv av lokale folk som solgte ting eller rett og slett bare slappet av med venner. Folk i Mozambique er glade i kystlinjen sin, og strendene virker aa vaere hovedarenaen for det sosiale liv. Fint aa se!
Hostellet vaart laa rett med stranden og fiskemarkedet og var helt greit. Vi fikk oss en kompis ganske raskt - en middelaldersk eks-proff golfer fra Soer-Afrika med interessante historier om fengelsopphold, livet som golfer, narkosmugling og helseproblemer. Hoeres ikke saa bra ut naar vi skriver det slik, men han var en bra mann som guidet oss foerste kvelden gjennom en mork bakgate til naermeste supermarked. Kan vel knapt kalles det - eneste som minnet om en vanlig butikk var en fancy pc og strek-kodemaskin i et ellers marginalt lokale med minimalt av vareutvalg.
Neste dag skulle vi oppleve et par ting for foerste gang, og det er jo alltid bra...Det begynte med at vi hoppet paa en lokal taxi (chapas), som er vanskelig aa beskrive om du ikke har opplevd det selv - en skranglete folkevogn som startes av en spiker og to skruer, ribbet for alt som kan kalles interior, og som gir plass til 45+ antall passasjerer (seteplass til 7!). Er du heldig kommer du paa en chapas som kan lukke doeren, og kanskje du slipper aa ha to rumper i naerkontakt med ditt ansikt, og din egen hvite rumpe i noen lokales fjes. Billig er det uansett, saa vi klager ikke, selv om kroppen kjenner det godt til og med etter en 15 minutters tur. Gateselgerne i Maputo var de mest aggressive vi hadde moett til naa paa vaar reise, men paradoksalt nok var vi egentlig mest redde for politiet og soldatene som patruljerte gaten. Vi hadde paa forhaand hoert mange skrekkhistorier om underbetalt politi og korrupsjon, oppdiktede boeter og vifting av maskingevaer, og var klar over at de var spesielt glad i aa stoppe turister. Vel, vi foelte oss ganske alene som turister paa gaten, men alt gikk helt fint helt til vi gjorde oss klar for aa gaa hjem. Eneste vi manglet var penger for aa betale hostellet, og en tur i minibanken var nodvendig. Disse var bevoktet av skumle soldater, og naar den ene tappet med maskingevaeret paa vinduet bak oss mens vi holdt paa aa ta ut penger, ristet paa hodet og viste pengetegn med fingrene til oss, kjente vi knaerne begynte aa bli skjelvne. Vi valgte aa ta ut et minimalt beloep (istedenfor et stort som var noedvendig for at vi skulle faa betalt), og gaa ut der i fra fortest mulig og late som ingenting - og til vaar store lettelse gikk det lekende lett . Han krevde ingen penger, og vi kom oss trygt hjem etter nok en tettpakket chapas-tur.
Fortsettelse paa Mozambique folger om ca. 5 dager. I mellomtiden hopper vi i en safaritruck og sover i telt paa Serengeti (tvilsomt med internettdekning der)...
Takk for alle hilsenene igjen, og beklager at vi ikke rekker aa svare saa mange. Den korte internett-tiden vi stort sett har blir brukt til booking, planlegging, blogg etc.
Paa gjenhoer!
Roger & Siri
- comments