Dar es Salaam / Arusha, Tanzania

Plutselig var vi i Dar es Salaam, Tanzania. Vi landet paa flyplassen sent paa kvelden og nok en gang var det en voldsom varme og fuktighet som moette oss paa den bittelille flyplassen. I motsetning til Maputo var det ikke noen egen toll for de som maatte baere vaapen med seg men det var til gjengjeld mange bevaepna vakter og politi. Som vi har blitt vant med her i Afrika, tok det sin tid aa faa visum. Mens vi ventet slo vi av en prat med en hyggelig eldre politimann som fortalte oss mange historier, blant annet hadde han vaert i Oslo i forbindelse med en Interpol sak mange aar tilbake. Mange bekreftende hodenikk og "yes yes" senere ble det omsider vaar tur til aa hente passene vaares. Svette og troette maatte vi smile fint til et lite webcamera som tok bilde av oss som er fint plassert i passet...(!) Navnet Siri viste seg ogsaa aa vaere et swahilisk ord som betyr "hemmelighet / secret", og visumvakten hadde mange spsm til hvordan en norsk jente kunne ha et swahilisk ord til navn.

Siden vi ikke hadde mulighet til aa booke noenting fra Mozambique, hadde Mr Oystein Kilroy i Haugesund ordnet baade taxi og overnatting for oss. Saa naar vi kom ut av flyplassen stod en kar ved navn Frankie med et skilt "Roger" og ventet paa oss. Derfra bar det rett til Luther House, et slitent backpacker sted rett ved en fantastisk kirke i tjukkeste Dar es Salaam. Betjeningen var av den "ikke-interesserte sorten" og skulle vel helst sett seg om etter noe annet enn en jobb i servicebransjen. Det har vaert en rar opplevelse saa langt, enten er folk hinsides vennlige og hjelpsomme, eller saa er de rake motsetninger og uhoflige som faa. Heldigvis er det ikke mange av de vi har moett, og det har som regel vaert de som jobber i resepsjonen paa de ulike overnattingsstedene.

Dar es Salaam var et lite steg opp fra Maputo, men fortsatt en skitten, uoversiktelig storby med flere ruiner. Vi traff noen herlige mennesker blant de lokale, blant annet en fyr kalt Ali Baba som holdt oss med selskap en dag stroemmen hadde gaatt over hele byen og vi hadde ingen plass aa gjoere av oss. Han hadde reist mye, og han som mange andre her nede lyser opp naar vi sier vi er fra Norge. Vi har sett mye av Unicef og andre store organisasjoners arbeid her nede i praksis, ved broenner og skoler etc og det er tydelig at norske org ogsaa har satt gode spor etter seg. Han var veldig fascinert av Thor Heyerdahl og ekspedisjonene hans, og hadde besokt museumet paa bygdoy :) Ali var en morsom lubben mann med alpelue, og vi mistenker han for aa vaere mannen bak alle lappene med ting til salgs som hang utenfor kafeen. Han kunne fixe det meste, fra safari til minibusser og ferjebilletter - alltid til en skremmende lav pris!

I Dar begynte ogsaa safari-helvete og vi ble vekket en tidlig morgen av en fyr som ville selge oss safari. Vi brukte en hel dag paa et lite bortgjemt kontor i en mork og ruinepreget bygning. Vi bestemte oss for aa vente med aa bestemme oss foer vi hadde kommet til Arusha, siden det er safariselgerenes Mekka. Saa etter mye om og men klarte vi aa bestemme oss for det "beste" buss alternativet opp til Arusha, ettersom det ordentlige selskapet Scandinavian busses hadde gaatt konk rett foer vi kom. Nok en jungel blant busselskaper med ulike safety-rates og comfort. Vi endte paa Dar Express - the next best thing. Vel... Vi ble fulgt helt inn i bussen av vaar utrolige hjelpsomme bussjaafoer, og godt var det! Ikke for ingenting at busstasjonen i Dar er et stort advarselskilt! Vi gikk to meter uten taxisjaafoeren vaar, og vi ble forsoekt scamma av en arrete svaer sinna mann. Han krevde 20.000 shilling for baggasjen vaar som ble lagt under bussen. Vi saa ikke hvor han kom fra, plutselig var han bare der sammen med en annen fyr. Vi var veldig skeptiske, men Roger spurte bussjaafoeren vaar om det stemte med extra penger for koffertene og han sa ingenting, ingen andre rundt heller ville bekrefte at dette var lureri. Vi proevde aa gaa vekk, men han ga seg ikke og ble mer og mer aggressiv. Taxisjaafoeren hvisket omsider til oss at vi ikke skulle betale, og fikk oss inn paa bussen uten flere hindringer. Fikk ogsaa et tips fra han om aa ikke ha bagsjen vaar paa gulvet mellom bena, men alltid ha den paa fanget. Ellers kan de fiske den under sete med en lang pinne, "that's just the way they do it here."

Bussen gikk helt fint, bortsett fra at vi betalte trillebaarer med penger for aa faa air-con (lufteannlegg red. anm.) men det ville de visst ikke bruke. Okey det, hadde vi bare kunnet aapne vinduet! I tillegg satt vi nest bakerst, rett over hjulet og stoetdempere eksisterer ikke i Afrika. Men dette var rene luxusen iforhold til hva vi hadde kjoert i Mozambique saa vi var ved godt mot. Helt til de skulle vise film..! Jada, tv har de i bussen og den funker!! Dessverre har de hoytalere ogsaa... over hvert eneste sete! Foerste dvd ut var en musikk dvd. Froeken Rose sang og sang for full hals og lovpriste herren. Det skurret godt i de sprengte hoytalerne og lydkvalitet kan en tenke seg til.. Etter en time var det slutt.. neida, en gang til, samme to sangene (en sang varte circus 30 min). Naar den saa var ferdig fant de frem en film/drama. Hoytalerene var som sagt sprengt og dette var en film som kunne vaert filmet med vaart kamera - haandholdt og naturlig lyd. Flott naar det er scener filmet paa en braakete buss, krangling, ungeskrik og bare braak. Filmen varte i nesten 3 timer og jammen satte de ikke paa en ny, enda mer braakete og like lang film etterpaa. (etter de hadde vist halve av den foerste filmen om igjen). Merkelig nok virker det ikke som de lokale har noen prolemer med slike ting, det bare er saann og det er hvertfall ingen som sier ifra. Men naar det kommer til koe og koekultur - vel den finnes ikke! Foerste mann inn, koste hva det koste vil, og det er bare aa gaa forbi alle foran deg for aa komme fremst, no problemo. Gjerne vaere litt fysisk ogsaa, armer og bein er lov i kampen om aa vaere foerst. Vaar norske taalmodighet har faatt provd seg kraftig en del ganger her nede, det er sikkert og visst.. Men som alt anna er det en del av sjarmen og vi begynner aa bli vant til slike ting naa...

Framme i Arusha ble vi moeet av noen originale sikkerhetsvakter utenfor krypinnet vaart. Gamle Masaier jobbet for warrior security og de var absolutt noen av de hyggeligste menneskene vi har truffet. Det ble noen netter i Arusha, baade foer og etter safarituren for aa planlegge videre ferd, saa vi ble litt kjent med dem :)

Foerste dagen i Arusha skulle vi ut aa finne safari. Men vi var ikke mer enn kommet ut av porten saa fant vi en stakkars hund som laa i groeftekanten og silbloedde. Kvelden foer hoerte vi et voldsomt styr med bjeffing og uling til langt paa natt. Muligens denne stakkaren hadde vaert i en kamp eller saa var den nok paakjoert og forlatt i groefta. Den hadde aapne saar helt inntil beinet paa begge frambeina og store flenger med skinn var revet av. Fluer og larver hadde allerede begynt aa kravle og det var masse blod rundt hunden. Men den var saa tillitsfull og god, og den provde til og med aa logre med halen for oss. Den laa ganske stille men av og til satte den i noen veldige grinelyder og det saa ut som den ville legge seg ned for godt. Problemer med aa puste hadde den ogsaa. Mange folk gikk forbi uten aa ense den.. Siri sprang tilbake til guesthousen for aa finne noen som kunne hjelpe med aa ta den til veterinaeren, om enn bare for aa avlive den. Resepsjonisten hadde ikke peiling og var ikke veldig interessert i aa hjelpe, men heldigvis var det en annen gjest der som hoerte hva som hadde skjedd. Han ba meg om aa finne kona hans som visste om en veterinaer i naerheten og som ville hjelpe. Melanie hette hun og hun kom med bil med en gang og vi fikk tullet hunden inn i noen haandklaer og tatt den med oss. Det var nasjonal helligdag og egentlig stengt hos vet. men heldigvis hadde hun hatt et annet noedstilfelle og var aapen. Naar hun saa hunden vaar ble hun helt forferdet og sa at det var noe av det verre hun hadde sett, men at det ville mest sannsynlig gaa veldig bra. Enda bedre var det at Melanie hadde vaert paa leting etter en hund til en venninne som trengte en snill venn til en hund hun allerede hadde. Saa ikke bare skulle vi faa hjelpt hunden, men ogsaa et nytt hjem! Vi forlot den paa opersajonsbordet, gitt den mange klapp og troestende ord foer narkosen virket inn og saa dro vi paa safari jakt.

Vi hadde lest og hoert om at Arusha er helt sinnsykt med tanke paa alle safariselgerene som kjemper om aa faa solgt akkurat sin safari. derfor fristet det lite aa gaa langs gatene og lete etter seriose selskap, vi hadde allerede faatt smaken av noen selgere som loeper etter deg. Derfor fikk vi et tips fra en paa motellet, Lazi Safari. Vi ble hentet av de i en peugeot fra 1950 med rattet paa rette siden ( altsaa venstre) og det var et sveivehaandtak paa deling paa alle 4 vinduene hvis du ville ha litt luft. Det meste hang i en tynn traad for aa si det saann, og skepsisen ble nok noe stoerre for at dette var firmabilen og gjennomgangskvaliteten paa selskapet... Men vi ble overraskende imponert naar vi kom frem til kontoret, og etter 5 timer der ble vi til slutt enige med Mr David om en 5 dagers safari. Reiseruten ble 1 dag i Lake Manyara, 3 dager paa Serengeti og 1 dag i Ngorongoro. Fantastisk! 2% av pengene vi betalte ble gitt til et barnehjem der David selv hadde vokst opp, noe som ogsaa var en positiv faktor for at vi valgte det selskapet. I loepet av 5 timer hadde vi booket safari og avreise var allerede dagen etter :)

Naar vi kom hjem til motellet igjen traff vi Melanie som dessverre hadde daarlige nyheter til oss. Hunden hadde doedd under operasjonen, muligens pga stress og utmattelse. Det var veldig trist, men kanskje var det til det beste for hunden..

Melanie og mannen var et veldig hyggelig engelsk par som bor i Lake Natron. De skulle til Paris neste dag for aa promotere og se premieren paa sin nye film fra Lake Natron, kalt " Crimson Wings"som vises over hele Europa. Lake Natron er en annen yndet safariplass og vi fikk mange kontakter av Melanie som kunne vise oss rundt og ta oss med til mere "uoppdagete" plasser, men desverre hadde vi ikke raad til aa besoeke den plassen. Vi faar ta det neste gang.. :)

-SiRo