Hallo!

Her kommer foerst en liten oppdagering over de siste dagene. Som vi skrev sist ventet vi paa bussen som skulle ta oss til Nha Trang, hvor vi maatte vente 14 timer foer vi kom oss videre til Saigon. Nha Trang er en av de mest turistinfiserte byene i Vietnam, men da vi ikke hadde annet aa ta oss til da vi ankom byen kl. 0600 enn aa gaa paa stranden, saa vi ikke mye til turistene. Vietnameserne er noen morgenfugler, saa klokken seks om morgenen var stranden full av vietnamesiske familier, unge som gamle. Grunnen til dette er at vietnamesere som andre oest-asiatere ikke liker aa bli brun i huden. Dette har vi ogsaa faatt bekreftet da alle vietnamesere dekker seg til med langermede gensere, bukse, rishatt og ansiktsmaske naar de er ute i sola (maa legge til at her er det ca. 40 grader midt paa dagen). Vi fikk ogsaa dette bekreftet av Lola number 1. en selger vi kom i snakk med paa stranden i Hoi An. Hun kunne bekrefte at brunfarge ble sett paa som stygt, og at man virkelig led for skjoennheten i denne varmen. Jaja nok om det. Vi laa paa stranden i ca. 12 timer og smurte oss optimistiske med faktor 30. Snorre ser naa i skrivende stund ut som en kokt kreps, mens Tina har faatt flotte tigerstriper paa hele over- og underkroppen (men i foelge Tina skal roedfarge etter hvert bli brunt, saa det gleder vi oss til)

Vi ankom Saigon i gaar klokken 0600, og siden checkinn time var klokken 12, maatte vi vente i resepsjonen endel timer. Men vi var utslitt etter to netter sovende paa humpete buss, saa vi orket ikke annet enn aa vente i sofaen. Senere paa kvelden bestemte vi oss for aa tusle litt i Saigons gater, da mange av attraksjonene i byen allerede var stengt. Saigon er veldig annerledes enn alle de andre byene i landet. Vietnamesisk ja, paa mange maater (trafikken, rishatter, selgere, mat som lages paa gaten), men samtidig den byen vi har besoekt som ligner mest paa en europeisk storby. Prisnivaaet er generelt hoeyere og alle luksusmerker av klaer, sko, vesker, restauranter og hoteller er representert her. Vi har ogsaa sett mange av de kjente fastfoodkjedene her, men nei, vi har ikke spist paa noen av disse :P Vi tittet litt paa byens mange kule bygg, hvor fransk arkitektur fortsatt staar sterkt. Vi besoekte Notre-Dame katedralen hvor det var paagaaende messe, og byens kjente postkontor. En bloetkake av fransk arkitektur og hvor et gigantisk bilde av Ho Chi Minh pryder hovedveggen inne. Vi har oppdaget over hele reisen vaar at arven etter Ho Chi Minh, eller Onkel Ho, som han ogsaa kalles, fortsatt staar veldig sterkt i Vietnam.

I dag vaaknet uthvilte og friske, vi hadde skulle starte dagen med en tur i en stor park midt i byen. Vi hadde hoert rykter om at det fantes knallspreke pensjonister som startet dagen tidlig med Tai Chi i akkurat denne parken. Tai Chi er en kampsport/dans hvor utoeverne benytter seg av gamle tradisjonelle vaapen saann som sverd og en type 'knivvifte' som foldes ut i hoey fart. Foerst og fremst var parken en deilig pause fra all trafikk og tuting, en liten oase midt i en stor by med flere millioner mopeder paa veien til en hver tid. I parken saa vi 5-6 ekorn paa stoerrelse med liten hund. Vi gikk ikke lenge foer vi oppdaget en stor gruppe pensjonister som bedriv akkurat Tai Chi. Gruppen danset i en utrolig koregrafi ledet av en Tai Chi learer. Menn og kvinner paa 60-70 aar fektet sverd og vifter som drevne ninjaer, og det var virkelig en opplevelse uten om det vanlige. Snorre som ALDRI har likt rampelyset (neeida), ble regelrett TVUNGET av Tina til aa delta paa undervisningen. Snorre proevde forsiktig aa kopiere bevegelsene i bakgrunnen, men da Tai Chi gruppen oppdaget at Snorre proevde, var det ingen naade. Han ble gitt en vifte og ble fortalt at han skulle stelle seg i midten av gruppen, og foelge saa godt med som mulig. (Vi har selvfoelgelig fantastiske bilder og video av snorres iherdige innsats) Gruppen synes det selvfoelgelig var veldig morsomt aa ha en kjempe fra Nord proeve seg frem, og flere vietnamesere stoppet opp og tok bilder av denne rare mannen som raget over de andre.

Plutselig kom to av gruppens faste medlemer (Snorre ser allerde paa seg selv som proevemedlem av gruppen) og spurte "Er dere fra Norge?" paa norsk. Vi var relativt ikke forberedt paa aa moete to vietnamesere som pratet norsk midt i en park, midt i en Tai Chi gruppe. Det viste seg at dette paret bodde 6 maaneder i Norge og Vietnam om hverandre i loepet av aaret, og de synes det var virkelig artig at to unge fra Norge hadde kommet til parken kun faar aa se Tai Chi. Resten av gruppens medlemmer synes ogsaa at det var morsomt, og vi ble tatt bilder av. Alt i alt var dette en perfekt start paa dagen. (Sjekk Tai Chi paa youtube.com)

Videre ramlet vi inn paa Independence Palace, stedet hvor for de som har foelgt med i historietimen var stedet hvor Soervietnam og amerikanerne hadde sitt kommandohovedkvarter under Vietnamkrigen, og hvor nordvietnamesiske tanks braste igjennom veggen og avsluttet krigen i 1975. Komplekset er enormt, og viser luksusen oeverigheten veltet seg i. Palasset brukes fortsatt til mottakelse av statsbesoek, og er preget av dyre tremoebeler med utskjaeringer, svaere tepper og verdifull stein. Etter palasset tok vi bena fatt og gikk til Ben Thanh Market, et stort marked midt i byen. Her kunne vi kjoepe alt mellom himmel og jord, for slikk og ingenting. Vi spiste lunsj foer vi gikk opp til byens hovedattraksjon, nemlig The War Remnants Museum. Museet fungerer som en paaminnelse om hvilke oedeleggelser krigen foerte med seg. Usensurerte bilder av ihjelsprengte kropper er stilt ut, statistikk og bilder av ettervirkningene. Bildene er sterke, og man gaar derfra med senket hode og en laber stemning. Vi sitter naa paa hotellet etter en lang dag med mange opplevelser. Ute regner og tordner det kraftig, men vi skal alikevell bevege oss ut for aa proeve en Saigonspesialitet til middag. Konseptet er en stekeplate paa bordet man sitter ved og hvor man selv steker kjoettet man blir servert. Vi er sultne saa naa skal det bli godt med middag.

I morgen reiser vi tidlig til Phnom Pehn, saa vi kommer tilbake med mer naar vi har installert oss der.

Klem T & S