Gooie Dag,

er Afrikaans for god dag og spraaket er en blanding mellom 1600-talls hollandsk, tysk, og engelsk. Spraaket er et av to hovedspraak i er soerafrika sammen med engelsk, men med tanke paa at det finnes 9 andre godt utbredte spraak her, kan man kalle landet en eneste stor smeltedigel.

Vi ankom soerafrika for to dager siden, den 14. Juli, og vi ble moett av moerke, tunge skyer, piskende regn og 11 iskalde celsius! Ikke optimalt for to globetrottere som kom rett fra sol, sommer og 35 varme og deilige grader. Det hjalp ikke videre at vi ikke hadde annet en shorts og t-skjorter i bagasjen (Hvem skulle noen gang trodd at det var kaldt i AFRIKA!). Moetet med Afrika var ikke bare et sjokk i forhold til vaer og temperatur, men ogsaa litt av et kulturelt sjokk, spesialt for oss som har tilbragt den siste maaneden i Asia. Cape Town og byens innbyggere minner mye om en amerikansk eller en europeisk storby, men alikevell er det noe afrikansk med det hele. Mennesker med vestlig utseende gikk ikke lenger med hoeye tennissokker, speilrefleksen rundt halsen og I LOVE BANGKOK paa tskjorter eller capser, nei dette var soerafrikanere. Vi som er vant til automatisk ble plassert i turistkategoerien blandt innbyggerne, blir naa sett paa som enda en soerafrikaner. Her i Cape Town er det en ca. 50/50 fordeling mellom hvite og sorte, men vi ser ogsaa flere med et asiatisk utseende. Naar vi tidligere skrev at Cape Town kunne vaere en hvilken som helst vestlig storby saa mener vi at her kan man finne store kjoepesentre med alle de store kleesmerkene og restaurantkjedene (Snorre fant, desverre for Tina, en Fox Racing butikk som vi allerede har tilbragt noen timer i). Det siste paa moten i europa ser ut til aa vaere paa moten her i afrika ogsaa.

Geografisk ligger byen paa en halvoey og har derfor kyst rundt paa nesten alle kanter. Da vi ankom var vaeret som vi fortalte veldig daarlig med sterk vind og regn, saa meterhoeye boelger slo inn mot boelgevernet som beskytter byen. Dette var et noksaa fantastisk skue aa se den krafige og ville sjoen.

Selv mange titalls aar etter at Nelson Mandela hilset sine venner og kamerater med ordene frihet og likhet for alle, kan man fortsatt se forskjellen mellom hvite og sorte. Et eksempel er hotellet vi bor paa, som er drevet av den flotte, forfengelige og selvstendige Fru Nicole, en hoey og blond kvinne tatt rett ut fra en reklameplakat for Burberry med den engelske adelkulturen med sine slott og flotte hester i bakgrunnen. Hun mottok oss en foerste dagen ifoert boblevest, ridebukser og ridestoevler laget at det flotteste laer.Det vi ville frem til var at i likhet med hotellet vi bor paa, ser det ut til at det er de hvite som fortsatt innehar eier eller sjefsrollen, mens de ansatte ofte er sorte. Saa arven etter apartheid er desverre fortsatt synlig den dag i dag. Ved flere anledninger har vi sett flere noksaa raggete og fillete sorte menn med flasken i haanden, mens de hvite har gaatt arrogant forbi i sine merkeklaer og poser fra enten Gucci eller Hugo Boss. Vi har ogsaa opplevd at flere har henvendt seg til oss paa gaten og spurt om penger til "mat" til seg selv og barna. Vi har til naa bare oppholdt oss ved Waterfront, en trygg og sikker del av Cape Town, men rett utenfor byens sentrum finner vi de anderkjente Townships eller slummen paa godt norsk, hvor den fattige sorte befolkningen bor. Her finner man hundrevis tusenvis av roenner og denne delen av byen har store problemer med narkotika, vaapen, mord og annen kriminalitet. Heldigvis er denne kriminaliteten langt unna oss, men vi merker at all kriminaliteten henger som en byrde paa skuldrene til mange av soerafrikanerne. Vi er foreksempel advart mot aa bevege oss i daarlige opplyste gater etter morkets frembrudd, men slik er det vel i alle verdens storbyer.

Den foerste dagen her i soerafrika var preget av en desperat jakt etter varme klaer. Som vi fortalte hadde vi bare shortser og tskjorter i bagasjen og froes derfor halvt ihjel da vi gikk av flyet. Hotellet vaart ligger ca. 10 minutter med buss utenfor sentrum og det var ingen hyggelig tur inn til sentrum i full storm kun ifoert klaer beregnet til 35 grader. Vi stormet inn i den foerste og beste butikken vi saa og utstyrte oss med varme joggebukser, flisgensere og ullsokker. Vi tilbrakte resten av dagen vandrende rundt aa saa paa havnen hvor store kraner heiser store fiskebaater opp i basseng for aarets vedlikehold og restauranter tett i tett med usikt over vannet. Til middag spiste vi noe veldig tradisjonelt her i soerafrika, nemlig SKIKKELIG blodig biff med pommes frites og salat, deilig aa endelig aa spise salat igjen da vannet i springen her i afrika er renset nok til at vi kan drikke det (Vi har ikke drukket fra springen fordi det smaker nok veldig klor) Paa veien hjem tok vi en noksaa shabby drosje med en noksaa shabby drosjesjaafoer. Da vi mistenkte at taximeteret var blitt tuklet med ba vi han slippe oss av, og vi brukte noen iskalde og skumle minutter sosende rundt i hotellets nabolag, foer endelig vi kom paa at vi hadde et kart i lommen. Etter noen minutter med navigering fra Snorres side og henge-livredd-rundt-halsen paa-kjaersten-sin fra Tinas side var vi endelig trygt fremme ved hotellet. Vi maa legge til at da det er saa mye kriminalitet i soerafrika, er alle hus ustyrt med hoeye murer med piggtraa paa toppen, videokamera og mange har ogsaa en vaktbikkje som begynner aa bjeffe som en gal om du saa vidt er borti muren til huset den vokter. Det er ogsaa en veldig stor vaapenkultur her, og vi tipper det er av samme grunn som i amerika, at folk vil foele seg trygge og skal beskytte sitt eget hjem. Av den grunn har vi sett flere skilt utenfor butikker og restauranter hvor det staar at man maa etterlate vaapenet sitt utenfor foer man kommer inn doeren. Dere kan jo tenke dere at dette er litt av en kulturforskjell fra trygge lille Norge.

Dagen etter bestemte vi oss for aa delta paa den mest turiststemplede aktiviteten i hvilken som helst storby, nemlig sightseeingbuss. En stor roed dobbeltdecker hadde tilfeldigvis en stasjon rett utenfor hotellet vaart, saa vi haapet paa og fikk sett det meste av byen. En audioguide fortalte oss til en hver tid hva vi saa paa og vi fikk virkelig en stor innfoering i byens historie og severdigheter. Blant annet kjoerte vi igjennom det beryktede District 6, et omraade utenfor bykjernen hvor sorte ble plassert under Apartheidregimet. Da myndigheten plutselig bestemte seg for at District 6 ikke lenger skulle eksistere, kjoerte de like saa godt ned til omraadet en vakker dag og gjevnet hele stedet med bulldozere. Vi saa ogsaa to parkbenker som har faatt lov til aa sta som et minne fra apartheidtiden, hvor paa den ene benken sto "white people only", og "non-white people only". Dette gjorde litt av et inntrykk paa oss, og det er rart aa tenke paa at det ikke var lenge siden disse reglene faktisk gjaldt.

Etter bussturen fant vi ut at vi fikk rabatt paa byens store akvarium, som har over 3000 forskjellige arter. Midt i akvariumet har det en STOOR tank hvor alt fra 3 meter lange haier til gigantiske skilpadder og djevelrokker. I tanken hadde de en sardinstim paa mange tusen i antall som svoemte rundt i et fantastisk moenster. Paa vei ut saa Snorre en plakat som kom til aa forandre morgendagen fullstendig.

Aaaaaaaaaaaaaaaaaaa Cliffhanger!!

Paa vei ut fra akvariumet saa Snorre en stor plakat hvor man ble spurt: "Kunne du tenke deg aa svoemme med haiene?" Snorre som nettopp hadde tatt dykkerlappen var ikke vanskelig aa be, og 10 minutter senere var han oppfoert som dykker dagen etter.

Dagen i dag startet med en oppspilt Snorre som bare hadde lyst til aa reise til akvariumet. Vi maa legge til at frokosten her paa hotellet er den beste vi har hatt saa langt paa reisen, med egg, bacon, roastbiff og salami, saa Snorre gikk med paa aa spise litt frokost foer vi reiste paa undervannseventyr. Paa akvariumet viste deg seg at Snorre skulle dykke med en annen nordmann og en brasilianer, begge to ogsaa noksaa oppspilt over hva som var i vente. Vel rustet for dykk sto Snorre paa kanten av tanken, under han kunne han se skyggene av 3 meter lange "raggtannhaier" . Tina venter toerr og trygg paa den andre siden av glasset. Vel nede paa bunnen av tanken ble vi fort omsvermet av fisk paa stoerrelser med oss selv, men det aller mest imponerende HAIER, som rolig og grasioest svoemte rett over hodene vaares. Noen av haiene var saa nyskjerrige paa mennesker at mange av dem svoemte rett foran oss, slik at Tina fikk tatt noen skikkelig breiale bilder igjennom glasset. I tanken fikk vi ogsaa moete den 30 aar gamle kjempeskilpadden de hadde. Den laa helt rolig paa bunnen og ventet paa litt kos fra dykkerne som av aa til pleide aa dumpe ned i hjemmet hennes. Det var litt av en opplevelse aa faa klappe en skilpadde paa stoerrelse med enn selv over skallet. Over alt var det liv, og fisk svoemte saa naerme at hadde man strukket ut haanden saa kunne man tatt paa de uten problemer. En av de stoerste haiene i tanken svoemte rett foran oeynene paa Snorre og han grep sjansen og stroek haien over den ene finnen. Etter ca. en time var Snorre tilbake sammen med Tina paa den "riktige" siden av glasset, og han hadde et noksaa stort smil om munnen. Etter dykket var vi temlig sultene og spiste en deilig lunsj paa en havnerestaurant. Tina spiste Beef Tartar og Snorre spiste Springbok, en type gaselle som spises ofte her i soerafrika. Begge temlig moere og deilige. Akkurat naa sitter vi i fellesrommet paa hotellet, og Fru Nicole har fyrt i peisen til oss kalde globetrottere. Naa skal vi ut aa spise rett utenfor hotellet, der serverer de nemlig deilig biff, noe vi gleder oss veldig til, VI ER SULTNE!

Haaper alt er bra hjemme, og at lynet ikke har slaatt ned hos noen.

Klem T & S