Litt bakgrunnshistorie: Potosi ble grunnlagt i 1546 da det ble funnet store mengder soelv i fjellet Cerro de Potosi som i dag ligger og ruver bak byen Potosi. Byen vokste raskt og naadde etterhvert 200,000 mennesker. Det blir sagt at den vokste seg stoerre enn hovedstaden til kolonimakten Spania, og selv den dag i dag fins det i Spania et ordtak som heter: AA vaere verd en potosi. Fjellet ble omdoept til Cerro Rico (det rike fjellet) paa folkemunne, og mange ca 8 millioner inka-indianere og ca 30000 afrikanere ble brukt som slaver, og doede i fjellet. Iloepet av de 200 foerste aarene ble det tatt ut ca 45000 tonn soelv av fjellet.

Med dette i tankene, skjoenner man at Potosi er en nogenlunde velstaaende by. Og den er veldig vakker, masse store flotte bygninger. Fjellet er fortsatt i bruk, og det er mange som soeker lykken. Vi ble fortalt at for ca 5 aar siden var det en gruvearbeider som fant ei soelvaare paa 2 meter. Han gikk direkte fra aa vaere gruvearbeider, til aa bli eier av mange busselskaper, eiendommer og han ble en meget respektert person. Derfor er det mange som jobber aleine i gruvene i dag, for hvis de finner noe, er alt deres, og dermed blir de styrtrike! Vi var en runde i gruvene og fikk moett mange arbeidere. Vi krabbet gjennom mange trange, lave ganger og moette mange slitne, skitne gruvearbeidere. Det eneste se lever paa der nede er brus og kokablader. Kokabladene har en slags bedoevende effekt, slik at man ikke blir sulten, dermed trenger de bare energi og faar det gjennom sukkeret i brusen. Vilkaarene nede i gruvene var daarlige. Det er masse svevestoev som inneholder asbest, arsenikk og andre ubehageligheter. Dette gir en gjennomsnittlig levealder paa 45 aar for gruvearbeiderne. Vi kjoepte dynamitt, brus og kokablader foer vi gikk ned i gruvene, og dette delte vi ut som gaver til arbeiderne der nede. Vi la ogsaa igjen 4 kubber foer vi gikk inn i gruvene, og da vi kom ut igjen laa de klare for sprenging. Guidene vaare kombinerte dem og lagde 2 store dynamittladninger! De tente dem slik at vi kunne ta bilder mens vi holdt dem, og deretter loep di avgaarde. Det smalt skikkelig godt! Jeg likte det veldig mye :D men inntrykkene fra gruvene kommer til aa sitte med meg lenge, det var helt utrolig.

De andre dagene i Potosi jobbet vi litt med hoeyden. Siden det er 4200 moh er det ganske tynn luft, og dermed ble vi ganske fortere slitene, og dagene ble ganske korte foer vi maatte gi inn! Ellers spiste vi ganske mye lamakjoett i Potosi, i form av gateburgere, kjoettstuinger og biffer! Ryktet om at man ikke kan spise maten i Bolivia fordi den er uhygienisk gav vi en lang beng i, og spiste alt :D Veien videre gikk til La Paz