Profile
Blog
Photos
Videos
Etter Salta i nord Argentina, tok vi en ny nattbuss til grensa mellom Argentina og Bolivia. Dette var da vaar andre nattbuss paa rad. I denne bussen sov vi enda mindre enn den forrige, og vi merket paa baade kvaliteten paa veiene og bussen at vi var paa vei mot Bolivia. Tidlig paa morgenen, i grensebyen LA Quiaca, steg vi ut av bussen. Det var kaldt og det blaaste friskt, vi hadde shorts og t-skjorte ;) Vi krysset grensa trygt og fikk vaart neste stempel i passet. En ny busstur ventet oss paa andre siden. Paa vei over grensa til Bolivia, moette vi Peter. Og lite visste vi at denne 28 aar gamle engelskmannen skulle foelge med oss videre i 2 uker.
Vi kjoerte igjennom et fjellete og ugjestmildt landskap i 2 timer til vi kom til Tupiza. Her fikk vi beskjed om at bussen til Uyuni, vaart maal for dagen, var full. Dette var helt til Anders kom til unnsetning. Han hjalp tilfeldigvis ei eldre dame med aa plukke opp noe hun hadde mistet paa bakken. Og som en tjeneste skylder en annen tjeneste, klarte denne damen aa overtale bussjaafoeren om at det var plass til oss i bussen hans. Lykkelige over utfallet, humpet vi avgaarde mot Uyuni.
Bussturen var en proevelse. Oppaa fjellene soer i Bolivia er det masse lange flate sletter, disse er av bare jord. Altsaa naar det regner, blir det gjoerme. Og naar dette toerker igjen blir det, humpete. Vi ble ristet som vi aldri har blitt ristet foer. Det var en gjevn stroem av stoev som kom inn igjennom vinduet, og vi hadde store problemer med billettkontrollen, da ei dame paa en stopp halvveis paa turen klarte aa ta billetten vaar. Hele reisen var estimert til aa ta ca 6 timer, men tok 10 timer pga flatt dekk og ufremkommelige gjoermeveier.
Vi drog til Uyuni med en hensikt, for aa se saltørknene. Og saltørken fikk vi se! Vi satt oss inn i en jeep om morgenen, klare for 3 dager med Boliviansk landskap. Vi ble betrygget om at det bare var 4 timers kjoering hver dag, og det var dette som fikk oss til aa ta 3 dagersturen istedefor dagsturen. Kjoeremengden stemte ikke helt, vi skulle nemlig tilbakelegge 1000 km paa humpete vei, paa 2,5 doegn ;) Med oss i bilen hadde vi; Peter, en alenereisende engelskmann som vi traff paa grensa til Bolivia, John og Eirian, et walisisk jordomreisende vennepar, Lusio, vaar bolivianske sjaafoer, og en kassett med nasjonal musikk. Og for aa si det saann panfloeytespillerne paa Karl Johan kan ta seg en bolle naar dette bandet entrer scenen. Heldigvis hadde Eirian med mp3spilleren sin, saa vi fikk en liten pause fra den "fantastiske" bolivianske musikken. Foerste dagen var vi i selve saltoerkenen, der det bare er salt saa langt man kan se. Faren for aa bli snøblind (eller salt blind) var stor, da det var blaa himmel og sol hele dagen, saa anskaffelse av solbriller og solhatt var noedvendig.
Jeepen til Lusio spant ut paa saltoerkenen. Med en hvit horisont i front, og et stadig fjernere fastland bak oss, var vi paa vei ut i det uendelige hvite. Det foerste vi moette paa saltoerkenen var salthotellet, der alt var laget av salt. Et utrolig stilig hotell med masse saltskulpturer inni. Videre utpaa oerkenen var det er oey som var tettgrodd me kaktuser. Det var den eneste oeya der ute, og alle kaktusene liknet paa masse store slanger som stakk hodet opp for aa lete etter neste bytte. Lusio fortalte oss at det bare var noen faa centimeter med fast salt, under var det er slags slush av overmettet vann. Altsaa var det fortsatt en innsjoe som vi kjoerte oppaa, det var bare at alt vannet var skjult under en sandskorpe. Vi stoppet en stund for aa ta artige bilder. Siden alt er hvitt er det vanskelige aa bestemme avstand, dermed kan en person staa langt bak en annen person, saa ser det bare ut som personen bak mindre og staar paa den andres skulder el.l. Da vi hadde tatt bilder en god stund fikk Lusio plutselig hast med aa komme seg avgaarde, til vaar store fortvilelse. Det vi ikke skjoente da, var at vannet kommer opp igjennom saltet utover dagen. Dermed maatte bilene kjoere i dette vannet, og det er jo ikke akkurt saa veldig heldig med tanke paa korrosjon :) Derfor ville Lusio komme seg vekk saa fort som mulig.
Foerste natta vaar sov vi i en liten landsby utenfor saltoerkenen. Det var et veldig enkelt rom med enkle senger. Lusio serverte oss mat, og i koste oss med det fantastiske kortspillet Bohnansa! Et spill man bare ikke kan bli lei av, og som kanbefales til alle som liker aa spille. For min del var ikke neste dag saa spesiell, vi kjoerte igjennom veldig fine landskap, saa vulkaner og hadde snoeballkrig i 5000 meters hoeyde. Det fineste vi saa paa dag 2 var "Arbol de Piedra". Et tre av stein som stod opp midt i en oerken vi kjoerte igjennom. Det saa ut som det var hugget ut, og det var veldig fint aa kikke paa.
Denne natten skulle vi sove i 4200 meters hoeyde. I en landsby som laa ved en innsjoe kalt laguna colorada. Denne innsjoen var helt rosa, og skulle vaere fylt med flamingoer. Vi ble fortalt at flamingoer opprinnelig blir foedt hvite, men siden de spiser rosa alger som lever i denne innsjoen blir de rosa. Uheldigvis var det daarlig vaer paa fjellet den dagen saa de fleste flamingoene var paa tur et annet sted. Da kvelden kom, serverte Lusio nok et flott maaltid, vi spilte mer bohnansa, og vi gikk og la oss i kalde senger. Gradestokken viste minus 1 grad, og jeg var ikke alene om aa fryse den natta.
Heldigvis, neste morgen kl 0700 befant kroppene vaare seg i 5000 meters hoeyde, i varme kilder! Lufta holdt fortsatt minusgrader, men vi var godt plantet nede i vannet, og brukte dett for aa tine etter nattens kalde strabaser. Etter de varme kildene reiste vi tilbake Uyuni, en liten 8 timerstur paa humpete veier :D Vi var alle veldig glade for at vi hadde tatt turen, og for aa vise hvor billig dette landet er kostet bilturen med overnatting og mat i 3 dager 600 bolivianer (eller BOB som det heter, som da er Bolivianske Bolivianer) eller 600 NOK (1 BOB = 1 NOK). Videre gikk turen til Potosi! Verdens hoeydestliggende by, 4200 moh.
- comments