Profile
Blog
Photos
Videos
Me kom te sydney 29. desember, utsultet. Me hadde jo isje fått tid te å kjøpt mat før me hoppte på bussen/toget. Me hadde spist middag på toget. Men det var nesten 12 timer siden. Me jekk rett te hotelle å p Me kom te sydney 29. desember, utsultet. Me hadde jo isje fått tid te å kjøpt mat før me hoppte på bussen/toget. Me hadde spist middag på toget. Men det var nesten 12 timer siden. Me jekk rett te hotelle å prøvde å sjekka inn men d va me for tilige te så me fekk henga på jesteromme, men først var det ut på vandring for å finne frokost, som me tilslutt fant på en liten søt cafe ikke så langt fra hotellet. Me kom tebake te hotellet for å henga på gjesterommet som va et rom me tri sofaer å en stol. D blei en del legeslossing om kem så sko få sofaene men Turi, Elise og Christine blei enige om at d mest rettferdig at det va at marita sko ta stolen for hu va minst. Marita va sje liga enige men hu ga seg te slutt å la seg på golve. Der såv me godt heilt te di kom å sa at romme vårt va ferdig. Marita sov forresten isje så altfor godt på golvet, en smule vondt i ryggen når me våkna hadde hu. Me tog heisen åpp te 15 etg,en av di høgaste etasjane å låste åpp den nye leiligheten. Me trodde me hadde komt te himmelen( ikkje bare for backpackere), dår va ei fine stua me sofa, stola å fladskjerm og dvd spiller. Kjøkkenbord va dår, fint kjøkken, to store soverom, et veldi fint bad å to terrassa, og masse skap så me kunne gjemme sekkene våre i. Me jikk ud på balkongen å såg øve heile hyde park, kjempe fine utsikt. Konne kokurrert om byens beste? Kvellen seig på å me blei enige om å bli jemma å ha en rolige filmkvel å nyda hotellromme. Me såg ein film som hette "I now pronounce Chuck and Larry", ikkje lenge ittepå hoppte me i loppekassen.
Søndag 30 desember haddeme begynt å føle oss som "Sydney's socialite". Me ville laga ein gode middag sammen og nyte penthouse leiligheten vår. De rike holde seg for seg sjøl og det gjor me og. Me brukte nok ein time på matbutikken . Me kjøpte masse grønnsaker og urter. Også ville me ha kylling, denne gangen hadde me veldig lyst å ha poteter. Savnet va blitt stort. Mødrene ville vært så stolte av oss hadde de sett den sunne gourmet middagen. Ingen av oss kan koke poteter me ville ha stekte poteter så me hadde en kamp om det, spesielt siden me isje hadde olje og bare litt smør som man skal ha på skjevå. Me prøvde først å steika de i steikepanne, men som sagt uten olje så blei det vanskelig. Så prøvde me å steike de i ovnen, de funka helle isje så bra. Tilslutt provde me oss på fløtegratinerte poter, bare me melk. Det funka greit. Potetene smakte litt svidd, men de va veldig gode faktisk. Det tog si tid før maten blei ferdig, men men me venta på noge godt. Det va det absolutt og J Etterpå så prøvde me å vaske opp, men det va litt vanskelig uten oppvask kost, så me ringte te resepsjonen for å høre me de. Han kom opp, såg problemet og gikk ned for se ka han kunne finna. Han ringte opp igjen etter ett kvarter og sa at ingen andre har nokon gang spurt om noko sånt så de hadde dessverre isje, men me sko bare la det stå så sko housekeeping ta det imårå, elle viss det va krise så kunne han dra ut og kjøpa en vaskekost te oss. Men me sa nei housekeeping fikk bare ta det imårå då… Hehe.. Det va ganske sweet.
Me sto åpp nyttårsmorningen å kom åss ner te opera huse fortast mulig, halv3 tiå me andre ord. Der fant me en plass på bakken å slo åss ner. Det va folksomt nede på havnen i Sydney. Solå steikte og me savnet ein skygge som kunne beskytta oss. Me hadde me åss det nye teppe å kjølebagen full av øl, som va alt me trengte for å få di neste 10 timane te å gå. Dagen jekk å kvellen kom. Di bjunte me rakkettane kl ni, ein liten stund lurte me på om det var det. Men siden folk blei igjen på havnen regnte me med at de venta på mer. Klåkkå nerma seg tåll å alle som satt tett i tett på bakken me åss bjunte å reisa seg. Klåkkå slo tåll å d smalt te, me såg d finaste rakkett showet me någen gang har sett. Alle sto å måpte heilt te d va øve. Det varte i 12 fantastske minutt.
- Januar måtte me komma åss ud av drømme leiligheten vår. Me hadde ikkje fått så mye søvn denne natten, det gjorde oss mindre entusiastiske te å finne husrom. Me hadde sje penga te å reisa någen plass å alle hoteller å hosteler va fulle på grunn av nyttår. Me jekk øve gadå te hyde park for å grubla å såva litt. Einaste løysninge me fant fram te va å gå på jakt. Aller helst ville me ikkje sove i parken. Det ville vær som å hoppe etter Virkola. Me gikk langt å lenge uden napp. Me jekk opp te kings cross for der hadde me hørt om et hostel som dår sko ver ledige rom på, men når me kom fram så snudde me på helane for hostellet va omringa av søppel, strippeklubber og prostituerte å d hadde me ikkje så lyst å ha rondt åss når me kom jem seint om kvellene. Me tog beinå fatt å bjunte å gå te bage te centeral sydney. På veien jekk me forbi et kjempe fint hotell å tenkte at der har me ikkje råd te bo uansett så d va sje någe vits. Men itte me hadde vært på to te hosteler uden hell jekk me inn bare for å hørra. D va d godt me gjor, for der va d både ledig og rimelig. 195 australske dollar natten for 4 stk kjekke jenter. Der blei me di 5 neste nettene å velta åss i luksus. Me slo på stortrommå å tok room service fysste kvelden. Me kjøpte og ein film på tv, "superbad", som va kjempe morsom. Me viste d isje konne vara lenge å d jore d isje heller. Som backpackere kan me ikkje bo på hotell i lengre tid. Hostel e jo det billigste alternative, så det gjaldt å følga me på ka som blei ledig. Marita drog avgårde te internett cafe for å se om hu fant någe billigare, d gjor hu heldigvis. Så va d på me sekkane ijen, denne gangen bar d ner te et utrolig sentralt hostel. Det hetta Base backpackers og kosta 28 dollar natten. Me la åss inn på et åttamanns rom å va meget fornøyde for der va dår reint å fint for en billig penge. Men for backpackere e ingenting billig nok så me drog du for å prøva å få åss en jobb. Me fant ein jobb, den va d marita så vant så di neste dagene va Marita på jobb mens Turi, Elise å Christine kunne nyte late dager. Elise å Christine brukte dagene på stranda, på Bondi Beach som ligger en 30 min buss tur utenfor. Turi blei i byen for å treffa ei vennine hu traff i Tanzania å for bli ferdige me alt hu trengte før turen jekk te seven mile beach.
Jobben te Marita varte til sammen i 7 dager. Det hun skulle gjøre var "picking and packing sportsgear". Det ble visst pakking. Det var en helt grei jobb utenom at hun brukte nesten 1 og en halv time for å komme seg frem, og 1 og en halv for å komme seg tilbake. Det var litt trist, hun fikk ikke kvalitetstid med sine 3 kjære. Hun måtte stå opp mellom 5 og 7 hver dag, utenom i helgen hvor hun hadde fri. Så for henne blei det tidlige morninger og tidlige kvelder. Når me så "superbad" holdt Marita ut i en halv time før hun sovnet rolig inn.
Lørdagen før vi reiste til Seven Mile Beach på surfekurs var en kjempefin dag. Marita, Christine og Elise sto opp for å dra til Oxford Street hvor de skulle på Paddington Markeds. Her endte Marita og Elise opp med å kjøpe 3 bilder. Ett til Marita og to til Elise. Våre første kunstverk. Vi ble stolte som bare det. Bare vent til dere får se de, de er ganske så genialt kule. Plutselig sier Elise, "Oi, eg har isje betalt siste del av surfekurset, me må på Work & Travel". And off we went. Vi fant ut at vi skulle gå ned igjen i stede for å ta bussen. Vi tok det rette valget, for vi gikk forbi en genialt kul bar hvor de hadde marked på lørdagene. J Dette var Marita sitt Mecca. Hun som er fattig som bare det, endte opp med å kjøpe to søte vintage ringer. Elise kjøpte noen perfekte pilotbriller. Christine var sterk og sto i mot trangen til å kjøpe og gikk tomhendt derifra.
Etter vi hadde vært på Work & Travel møtte vi Turi og dro for å spise. Vi endte på en food court i Darling Harbour. Food court er noe av det mest geniale som finnes. God mat til en billig penge og alle kan velge akkurat det de vil ha. Genialt.
På kvelden hadde Marita avtalt å møte en kompis og en venninne av Kari. De hadde studert sammen i Australia. Kvelden begynte for Turi, Marita og Elise på Scary Canary. Base Backpackers sin bar. Der var det billig øl, 3 dollar halvliteren. Klokken 10 dro Marita for å møte Garth og Jenya. Det var utrolig skummelt, men begge to var så sinnsykt kjekke at nervøsiteten var snart borte. De satt der å snakket i et par timer før Turi og Elise kom bort. Søsteren til Garth hadde også komt da. Der satt de en gjeng før søsteren til Garth plutselig fikk telefon, hun måtte komme på jobb. Hun jobbet på en bar et stykke oppi gaten. Vi fikk bli med inn opp. Gratis entrè, gå rett foran køen og gratis drikke på baren. Kvelden endte tidlig morning.
Det er litt trist for nå hadde alle sammen blitt så glade i Sydney også skulle vi selvfølgelig reise dagen etterpå. Til surfekurset. Alle hadde masse forventninger til hva den neste uken hadde å by på.
røvde å sjekka inn men d va me for tilige te så me fekk henga på jesteromme, men først var det ut på vandring for å finne frokost, som me tilslutt fant på en liten søt cafe ikke så langt fra hotellet. Me kom tebake te hotellet for å henga på gjesterommet som va et rom me tri sofaer å en stol. D blei en del legeslossing om kem så sko få sofaene men Turi, Elise og Christine blei enige om at d mest rettferdig at det va at marita sko ta stolen for hu va minst. Marita va sje liga enige men hu ga seg te slutt å la seg på golve. Der såv me godt heilt te di kom å sa at romme vårt va ferdig. Marita sov forresten isje så altfor godt på golvet, en smule vondt i ryggen når me våkna hadde hu. Me tog heisen åpp te 15 etg,en av di høgaste etasjane å låste åpp den nye leiligheten. Me trodde me hadde komt te himmelen( ikkje bare for backpackere), dår va ei fine stua me sofa, stola å fladskjerm og dvd spiller. Kjøkkenbord va dår, fint kjøkken, to store soverom, et veldi fint bad å to terrassa, og masse skap så me kunne gjemme sekkene våre i. Me jikk ud på balkongen å såg øve heile hyde park, kjempe fine utsikt. Konne kokurrert om byens beste? Kvellen seig på å me blei enige om å bli jemma å ha en rolige filmkvel å nyda hotellromme. Me såg ein film som hette "I now pronounce Chuck and Larry", ikkje lenge ittepå hoppte me i loppekassen. Søndag 30 desember hadde me begynt å føle oss som "Sydney's socialite". Me ville laga ein gode middag sammen og nyte penthouse leiligheten vår. De rike holde seg for seg sjøl og det gjor me og. Me brukte nok ein time på matbutikken . Me kjøpte masse grønnsaker og urter. Også ville me ha kylling, denne gangen hadde me veldig lyst å ha poteter. Savnet va blitt stort. Mødrene ville vært så stolte av oss hadde de sett den sunne gourmet middagen. Ingen av oss kan koke poteter me ville ha stekte poteter så me hadde en kamp om det, spesielt siden me isje hadde olje og bare litt smør som man skal ha på skjevå. Me prøvde først å steika de i steikepanne, men som sagt uten olje så blei det vanskelig. Så prøvde me å steike de i ovnen, de funka helle isje så bra. Tilslutt provde me oss på fløtegratinerte poter, bare me melk. Det funka greit. Potetene smakte litt svidd, men de va veldig gode faktisk. Det tog si tid før maten blei ferdig, men men me venta på noge godt. Det va det absolutt og %uF04A Etterpå så prøvde me å vaske opp, men det va litt vanskelig uten oppvask kost, så me ringte te resepsjonen for å høre me de. Han kom opp, såg problemet og gikk ned for se ka han kunne finna. Han ringte opp igjen etter ett kvarter og sa at ingen andre har nokon gang spurt om noko sånt så de hadde dessverre isje, men me sko bare la det stå så sko housekeeping ta det imårå, elle viss det va krise så kunne han dra ut og kjøpa en vaskekost te oss. Men me sa nei housekeeping fikk bare ta det imårå då… Hehe.. Det va ganske sweet. Me sto åpp nyttårsmorningen å kom åss ner te opera huse fortast mulig, halv3 tiå me andre ord. Der fant me en plass på bakken å slo åss ner. Det va folksomt nede på havnen i Sydney. Solå steikte og me savnet ein skygge som kunne beskytta oss. Me hadde me åss det nye teppe å kjølebagen full av øl, som va alt me trengte for å få di neste 10 timane te å gå. Dagen jekk å kvellen kom. Di bjunte me rakkettane kl ni, ein liten stund lurte me på om det var det. Men siden folk blei igjen på havnen regnte me med at de venta på mer. Klåkkå nerma seg tåll å alle som satt tett i tett på bakken me åss bjunte å reisa seg. Klåkkå slo tåll å d smalt te, me såg d finaste rakkett showet me någen gang har sett. Alle sto å måpte heilt te d va øve. Det varte i 12 fantastske minutt. 1. Januar måtte me komma åss ud av drømme leiligheten vår. Me hadde ikkje fått så mye søvn denne natten, det gjorde oss mindre entusiastiske te å finne husrom. Me hadde sje penga te å reisa någen plass å alle hoteller å hosteler va fulle på grunn av nyttår. Me jekk øve gadå te hyde park for å grubla å såva litt. Einaste løysninge me fant fram te va å gå på jakt. Aller helst ville me ikkje sove i parken. Det ville vær som å hoppe etter Virkola. Me gikk langt å lenge uden napp. Me jekk opp te kings cross for der hadde me hørt om et hostel som dår sko ver ledige rom på, men når me kom fram så snudde me på helane for hostellet va omringa av søppel, strippeklubber og prostituerte å d hadde me ikkje så lyst å ha rondt åss når me kom jem seint om kvellene. Me tog beinå fatt å bjunte å gå te bage te centeral sydney. På veien jekk me forbi et kjempe fint hotell å tenkte at der har me ikkje råd te bo uansett så d va sje någe vits. Men itte me hadde vært på to te hosteler uden hell jekk me inn bare for å hørra. D va d godt me gjor, for der va d både ledig og rimelig. 195 australske dollar natten for 4 stk kjekke jenter. Der blei me di 5 neste nettene å velta åss i luksus. Me slo på stortrommå å tok room service fysste kvelden. Me kjøpte og ein film på tv, "superbad", som va kjempe morsom. Me viste d isje konne vara lenge å d jore d isje heller. Som backpackere kan me ikkje bo på hotell i lengre tid. Hostel e jo det billigste alternative, så det gjaldt å følga me på ka som blei ledig. Marita drog avgårde te internett cafe for å se om hu fant någe billigare, d gjor hu heldigvis. Så va d på me sekkane ijen, denne gangen bar d ner te et utrolig sentralt hostel. Det hetta Base backpackers og kosta 28 dollar natten. Me la åss inn på et åttamanns rom å va meget fornøyde for der va dår reint å fint for en billig penge. Men for backpackere e ingenting billig nok så me drog du for å prøva å få åss en jobb. Me fant ein jobb, den va d marita så vant så di neste dagene va Marita på jobb mens Turi, Elise å Christine kunne nyte late dager. Elise å Christine brukte dagene på stranda, på Bondi Beach som ligger en 30 min buss tur utenfor. Turi blei i byen for å treffa ei vennine hu traff i Tanzania å for bli ferdige me alt hu trengte før turen jekk te seven mile beach. Jobben te Marita varte til sammen i 7 dager. Det hun skulle gjøre var "picking and packing sportsgear". Det ble visst pakking. Det var en helt grei jobb utenom at hun brukte nesten 1 og en halv time for å komme seg frem, og 1 og en halv for å komme seg tilbake. Det var litt trist, hun fikk ikke kvalitetstid med sine 3 kjære. Hun måtte stå opp mellom 5 og 7 hver dag, utenom i helgen hvor hun hadde fri. Så for henne blei det tidlige morninger og tidlige kvelder. Når me så "superbad" holdt Marita ut i en halv time før hun sovnet rolig inn. Lørdagen før vi reiste til Seven Mile Beach på surfekurs var en kjempefin dag. Marita, Christine og Elise sto opp for å dra til Oxford Street hvor de skulle på Paddington Markeds. Her endte Marita og Elise opp med å kjøpe 3 bilder. Ett til Marita og to til Elise. Våre første kunstverk. Vi ble stolte som bare det. Bare vent til dere får se de, de er ganske så genialt kule. Plutselig sier Elise, "Oi, eg har isje betalt siste del av surfekurset, me må på Work & Travel". And off we went. Vi fant ut at vi skulle gå ned igjen i stede for å ta bussen. Vi tok det rette valget, for vi gikk forbi en genialt kul bar hvor de hadde marked på lørdagene. %uF04A Dette var Marita sitt Mecca. Hun som er fattig som bare det, endte opp med å kjøpe to søte vintage ringer. Elise kjøpte noen perfekte pilotbriller. Christine var sterk og sto i mot trangen til å kjøpe og gikk tomhendt derifra. Etter vi hadde vært på Work & Travel møtte vi Turi og dro for å spise. Vi endte på en food court i Darling Harbour. Food court er noe av det mest geniale som finnes. God mat til en billig penge og alle kan velge akkurat det de vil ha. Genialt. På kvelden hadde Marita avtalt å møte en kompis og en venninne av Kari. De hadde studert sammen i Australia. Kvelden begynte for Turi, Marita og Elise på Scary Canary. Base Backpackers sin bar. Der var det billig øl, 3 dollar halvliteren. Klokken 10 dro Marita for å møte Garth og Jenya. Det var utrolig skummelt, men begge to var så sinnsykt kjekke at nervøsiteten var snart borte. De satt der å snakket i et par timer før Turi og Elise kom bort. Søsteren til Garth hadde også komt da. Der satt de en gjeng før søsteren til Garth plutselig fikk telefon, hun måtte komme på jobb. Hun jobbet på en bar et stykke oppi gaten. Vi fikk bli med inn opp. Gratis entrè, gå rett foran køen og gratis drikke på baren. Kvelden endte tidlig morning. Det er litt trist for nå hadde alle sammen blitt så glade i Sydney også skulle vi selvfølgelig reise dagen etterpå. Til surfekurset. Alle hadde masse forventninger til hva den neste uken hadde å by på.
- comments