Profile
Blog
Photos
Videos
Wohoo jobbing står på planen. Stor sannsynlighet for at det blir fruktplukking. Elise ringer damen hun har avtalt med og hun ber oss handle mat som rekker fram til fredag. To store bergans sekker opptar nesten en hel handlevogn, men vi har plass til litt mat. Etterpå blir vi hentet av en noe gretten mann i hvert fall uten sans for humor om vi tør påstå det. Det pøsregenr. Overhodet ikke slik vi hadde forestilt oss Australia. Vi møter en dame som heter Sue og hun er kjempe koselig. Hun driver Blue Topaz caravan park sammen med sin barnslige mann. (forklaring kommer senere). Vi fyller ut skjemaer og blir bedt om å gå til hytten vår fordi "Sue doesn`t want the car to get wet". KE FAEN tenke me. De har ikkje hørt om Norge. Regn på bilen, e det et problem? Då konne me ikkje kjørt bil på vestlandet. Ke e det versta så kan skje. Athan blir..ehm..dekt me regn på forntrutå. Galne folk. Haha di e de lov å le av. På forhånd hadde Sue fortalt at me kanskje måtte vente noen dager på å få jobb, men de skulle alltids skaffa noge. 20 min etter ankomst blir me henta inn, det e jobber til oss i morgen. 2 kortvarige og to langvarige. Me e demokratiske og gjør ting rettferdig så me trakk om ka jobb me sko ha. Elise og Christine fikk den langvarige brokkolini jobben. ( det e ikkje det samme som brokkoli, alt for mange har misforstått!!!) Marita og Turi fikk den korte tomat jobben. Der skulle de brekke av det grønne på toppen av en tomat.
Første dag på jobb begynte kl.0545 for Elise og Christine. De blei kjempe våte av all plukkingen. Etterpå pakket de brokkolinien. Så var det lunsj. Og så var det ugress plukking. EN utrolig givende jobb. Vi holdt ut i seks dager. Ons-tirsdag. Søndag fikk vi fri. Det var herlig for oss fire jenter å få en hel dag sammen. Vi grillte og koste oss. Hver dag etter jobb tok vi oss en øl, som ble til flere utover kvelden. Mot slutten av oppholdet begynte vii å holde oss ved hovedkjøkkenet hvor andre også drakk. Vi ble kjent me kjekke folk. Hvorfor måtte i reise spurte de. We dont like Stantorphe! Fikk de som svar. Men de var veldig kjekke folk. Og det var jo trist å reisa fra nå som vi hadde begynt å henge me de. Vi var lei av å vær i ingenmannsland. Vi måtte ta taxi hvis vi skulle til supermarkedet. Det var litt for drøyt for småstorbyjenter. Ikke enormt glad i veldig store byer heller, men noe i mellom der. Stantorphe kan sammenlignes me Texas i USA. Blærh. Ciao Stantorphe.
Vi var så utrolig lykkelig på bussen til Brisbane. Endelig skulle vi se større folkemengder. Christine merker at hun har ubesvart anrop fra et rart nr. Mest sannsynlig et australsk et tenkte vi. Elise ringte for å sjekke. "Blue topaz caravan park" svarte den sure teite mannen til Sue. Vi tok på mp3 spillerene. Plutselig et stort "åååååååååååååååååååååh" kom fra Christine. Geoff hadde lagt igjen en ekkel beskjed på tlf svaren hennes. Vi tre andre måtte høre den. Drit nysgjerrige. "You`re nothing but a bunch of filthy little sluts" åå fy koss barnsligt det va. Keffor? Keffor? Han hadde klagt på bråk fra 2 siste kvelden . Og kom siste kvelden og advarte om at han kastet oss ut midt på natten dersom det var bråk. Det hadde ingenting å si om vi skulle reise om morningen. Greit sa vi. Og vennene vi hadde fått ble med oss ned til elven som var et stykke vekk fra huset til Sue og Geoff. Hver gang noen gikk på do hørte de ikke en dritt. (doen ligger ligger helt inntil deres hus) i Halv elleve tiden lyste en stor lommelykt mot bordet vårt ved eleven. Det var mest sannsynlig Geoff. Men han kom ikke ned, han som ville kaste oss ut dersom det var bråk. DA kunne det ikke ha vært bråk, han vår bare nysgjerrig? Vi lo av han. Tulling. Så la vi oss.
Om morgenen skulle turi i kiosken å kjøpe noe å drikke. Hun og marita var først i køen i det to gutter kommer inn. Geoff peker på guttene og vil betjene dem. "ladise first" svarer de. "They can wait" sier Geoff. Litt forundret står Turi og Marita der. Hvorfor den tonen? En barnslig oppførsel. IDIOT. God beskrivelse.
- comments