Profile
Blog
Photos
Videos
Me kom te Brisbane, å bjunte me å stressa me å finna en plass å bo. D jikk rimeli greit å kjapt, alt me måtte jør va å venta på at någen fra hostele sko komma å henta åss på buss stasjonen. Me måtte venta så lenge at me bjunte å laga teip kler, så venta me så lenge at me tog skonå te marita å teipte di akkuratt sånn at hu va for låge te å få tag i di. Så lenge måtte me venta, m eva isje imponerte. Di kom te slutt å me satte kursen mot chinatown. Når me kom fram va dår lange kø, å ijen måtte m ever tolmodige å venta. Endeli kom me fram. Planen va å hiva fra åss sekkane å springa å spisa.Åppe i tredje etasje sto romme vårt å venta, me kom å heiv fra åss tingå på kver si seng, men hæ, oi her va dår bare tri senger. Ner ijen, venta i kø ijen, åpp ijen, venta ijen, me bjunte å bli veldi gretne å spesielt fordi me isje hadde spist på kjempe lenge. Te slutt kom dår någen å ordna åpp å me fekk endeli gå å spisa. Litt mad i magen jør alt bedre,å fira gretne jenter blei ijen te fira alt for glae jente.
24. Januar satte me kursen mot Australian Zoo, dette hadde me gleda åss te kjempe lenge. I løbe av 6 tima fikk me klappa aligator, koala bjørna å mada kengeruer og sett masse rare og spennendes dyr. Marita fikk bekreftet slangefobien sin ved å gå i slangerommet. Det gikk greit fram til en av slangene begynte å bevege seg bak glasset. Da måtte hun bare skyndte seg ut. En av de kjekkeste tingene var å holde en koalabjørn. Vi tok alle hver sitt bilde mens vi holdt dem + et "familie" bilde. Marita var den stolte mor, Elise var den stolte faren og Turi og Christine var stolte storesøstre. Dagen gikk fort og vi fikk mange inntrykk så når kvelden kom var vi 4 trøtte jenter som sovnet stille og fort inn.
25. Januar - Denne dagen skulle bli brukt til Andy Warhol utstilling og så skulle vi til den falske stranden midt inni parken på South Banks. Men først måtte vi til Quantas kontoret for å betale den ene billetten til Alice Springs. Mens vi stod der å ventet sa plutselig Elise: "E isje det vår gamle venn?" Vi andre snudde oss rundt å så plutselig ett kjent fjes fra våre dager i Stanthorpe. Det var Dave. Vår kjære Dave. Kilden til mange av våre favoritt utrykk. "Wanna play some volleyboll" med sterk irsk aksent. På vei ut stoppet vi å for å snakke. Han hadde brukket foten å var tvunget til å dra hjem til Irland for å la foten bli bedre. Vi avtalte å møtes på baren på hostellet hans samme kveld, for å snakke om ting som hadde skjedd siden sist. Nå skulle vi på utstilling. Marita gledet seg som bare det. Det første som slo oss da vi kom inn var kulden. Men kjekt var det. Vi brukte ca to timer på å gå rundt å se på bilder, filmer og lese om denne spesielle mannen. Tilslutt tok kulden overhånd og vi måtte komme oss ut. Vel ute måtte vi sette oss ned og få varmen i oss. Ja, vi måtte faktisk ut for å få varmen i oss. Rart, men slik er det mange plasser i Australia. Det var for sent for å dra til South Banks. Vi måtte jo få oss mat og Christine måtte ha sko, og vi hadde jo avtale med Dave på kvelden.
Møtet med Dave var nesten som forventet, vi snakte om volleyball, Stanthorpe, drikking og sosialisering. Vi sosialiserte oss godt med Dave. Det som ikke var som forventet var alt dramaet som hadde skjedd i Stanthorpe etter vi dro. Etter et par timer ble vi lei av baren og Dave så vi gikk videre. Vi hadde store planer for Australian day, men d endt opp med at alt me jor va å chilla. Elise å Christine jekk å la seg tidli mens Turi å Marita såg fotballkampene å la seg en haltime før me måtte åpp for å fly te Alice Springs.
- comments