Profile
Blog
Photos
Videos
Tidli 14. Januar kunne du se fira trøtte jenter me alt for mye bagasje stressa seg gjennom George st. i sydney. D va Marita, Turi, Elise og Christine som sko rekka bussen te Seven mile beach. Elise, Christine og Turi klarte d me fem min te overs, men ingen viste kor Marita som blei ijen litt lenger for å sjekka ud blei av. Klåkkå nerma seg kvart på 8 å me bjunte å bekymra åss, d va tretti sekunder te alle måtte ver der, tjeni, tjueåtta, der kom en liden, sliden å stressa Marita rondt hjørna. Endelig, nå va me på vei te seven mile beach, dette hadde me venta lenge på. Når me kom fram fekk me utdelt rommnøkler å lagt bagasje fra åss, men d va alt me fekk jort før me måtte håppa i en fuktige, kalle våtdrakt å bjunna å traska ner te strannå. Dår va overskya og kalt når me satte åss ner på strannå å fekk møda instruktøren vår Ally. Ally va kjempe hyggelige å forklarte åss om bølge aktivitet og surfing, før hu drog åss ut i d kalla vanne. 5 min jekk, å me hadde alle glemt kulden. Me våtdraktene å all padligå på surfebrette blei me fort varme. 2 timer går fort forbi når du har d så kjekt så me hadde d i d fela vere. Så va dtebage te område me bodde på for å stressa me å få av åss våtdraktane å for å spisa lunch. Når me isje va i vanne lengre blei me fort kalde, me søyd å klagde, dette va isje kossen me hadde sitt for åss Australia dette minte oss mar om borestrannå. Så satt me der på en benk å hakka tenner, når di seie "Everybody back in there weatsuit, lets head back out there".Blåfrosne jekk me å putta på åss en blaude iskalle våtdrakt å jikk ner te strannå ijen. Itte me hadde låge i den våde sannen å padla på en tegning av et surfebrett mens d regna å blåste, løfta me di frosne kroppane våre å pinte oss du i en kalle sjø. Me bjunte å surfa, å ette 5 min va kulden nokk en gang glemt. Det var og forestillingen om at me surfa pa Bore. Dette va någe alle fira likte kjempe godt å hålla på me. Noen av oss fikk det godt til med en gang, mens andre (Marita og Christine) fikk det ikke til. Marita klagte og klagte på at hun ikke fikk det til, hun syns det var kanongøy, men ble sint fordi hun ikke klarte å stå på brettet.
Dag 2: Gårdagens bekymringer var borte. Ny dag, nye muligheter. Og slik var det også. Endelig var det sol og skyfri himmel, og bølgene var gode. J Både Marita og Christine fikk det endelig til. Det var helt fantastisk og faktisk klare å reise seg opp. Og det var ekstra kjekt når alle hadde fått til å stå på brettet, nå kunne de sammenligne bølger, stå samtidig, helt inn til stranden og bare ha det gøy. Når solen var ute var det også ekstra gøy. Solbrente ble de også.
Når neste time skulle begynne hadde alt forandret seg. Bølgene var sinnsykt dårlige og det var kaldt igjen. Men som de andre gangene var det glemt så fort man var ute i vannet. Og ja man ble ekstra slitne når det var så teite bølger, men for hver gang man fikk en god bølge så var man like happy som når man begynte og fikk en helt ny energi. J
Etter 4 dager og 3 netter hadde alle stått masse, alle hadde hatt det kanon, alle hadde vært kalde, alle hadde vært varme, noen hadde vært syke. Vi ser tilbake på det nå, tenker på hvor forferdelig det var å ta på kalde, våte våtdrakter, men det er allerede forsvunnet ganske masse fra tankene våre. Vi har masse gode minner. De som jobbet der var fantastiske, de gjorde alt bedre. Og surfing er noe av det kjekkeste vi noen gang har prøvd. Har du sjansen, prøv og ikke gi opp, det kommer seg. J
- comments