Profile
Blog
Photos
Videos
Naa naermer turen seg slutten! Paa godt og vondt. Bolivia er naa et avsluttet kapittel, er i Puno i Peru naa. Etter jungelen og rurrenabaque floey jeg til La Paz igjen. Baade flyplassen og flyet er fascinerende lite, og bussen som frakter ca 100% av passasjerene fra selve byen til flyplassen, klarte aa vaere 20 min forsinket selv om alle passasjerene var paa plass i bussen til riktig tid. Dette med tid er en relativ ting her.. Vel framme paa flyplassen var det ogsaa en typisk ting for Bolivia, det er alltid noen skatter aa betale. Denne gangen var det to, visstnok en til flyplassen og en til kommunen. Ikke store penger, men synes det er litt pussig at slikt ikke tas med i billettprisen. Jaja, artig aa oppleve litt annet. Vel framme i La Paz fant jeg et hotell som av alle ting hadde boblebad! Saa da ble jeg sittende der litt.. Tidlig neste morgen bar turen til Copacabana, for aa se litt naermere paa Titikaka-sjoen, en av verdens stoerste hoeyeste innsjoer, overflaten er paa 3850 meter. Jeg kom fram tidlig, og kom meg ut paa Isla Del Sol, som er en oey paa innsjoen, samme dag. Baatene over til innsjoen har to store fine motorer bakpaa, som de kun bruker paa laveste effekt, og baaten gaar derfor i sneglefart. Men det var straalende sol, og jeg satt fint plassert, proevde foerst aa sette meg paa gulvet paa sitteomraadet som er inngjerdet paa taket, men det kunne jeg visst ikke. Derimot kunne jeg sette meg rett utenfor gjerdet, slik at foettene dinglet ned i frontruta paa baaten. Logisk? Ikke saavidt jeg kan se. Men satt uansett flott til for aa se masse.
Isla del Sol er "foedestedet" til inkaene ifoelge deres religion, og sola og maanen bodde visst ogsaa her en stund. Og oeya levde opp til navnet sitt, det var straalende sol hele dagen, sjoen saa flott ut, og i horisonten var det snoedekte topper. Vandret rundt en del, til det ble moerkt etterhvert. Fant saa et hostel som virkelig var flott. Det var gammelt, moekkete vegger, og hadde sine mangler, men rommet jeg fikk var utrolig. Det sto som en liten avstikker ut fra hovedbygget, og jeg hadde derfor tre vegger med store vinduer og flott utsikt over innsjoen og fjellene. Mens jeg laa i senga kunne jeg titte opp paa stjernene og maanen. Og neste morgen satte jeg paa alarmklokka slik at jeg fikk med meg soloppgangen, som jeg hadde en eksepsjonelt god utsikt til. Virkelig noe jeg kunne tenkt meg aa ha i eget hus naar den tid kommer. Frokosten var faktisk overraskende god, ikke den vanlige broed med smoer og syltetoey, her var det musli med yoghurt og fersk frukt, og pannekaker etterpaa. En god start paa dagen.. Dagen brukte jeg til aa vandre til andre enden av oeya, langsmed veien var det noen gamle ruiner, men de var ikke saa imponerende. Utsikten var derimot fenomenal, det var ordentlig godt aa vandre litt i fjell igjen.
Tilbaketuren var droey med sneglebaat, men kom naa fram, fikk spist og funnet et hostell. Oensket egentlig aa dra til Puno saa fort som mulig, men grensa var stengt grunnet noen protester og barrikader. Men det gikk an aa dra med baat, saa da gjorde jeg det. Paa Isla del Sol stoette jeg paa ei som skulle samme vei og ogsaa hadde tenkt seg til Arequipa etterpaa, saa slo foelge med henne.
Vi sto opp tidlig neste morgen, for saa aa bli hentet med buss og kjoert 10 minutter til grensa. Der fikk vi stemplet passet paa boliviansk side, men foerst etter at alle turistene maatte staa ute og fryse i halvannen time siden kontoret ikke aapnet foer senere. Spurte meg selv litt om hva vitsen var med aa dra saa tidlig, men men. Etter det kunne vi saa gaa ned til vannet, og det var da identiske baater som jeg tok til Isla del Sol som sto og ventet. Etter litt venting fikk vi plass, og vi var blant de heldige som fikk sitte paa seter i baaten, det var en del som maatte sitte paa kanten bak. Taket ble brukt til bagasjen. Baatene dro dessverre akkurat like sakte som til Isla del Sol, og turen tok naermere 10 timer i baat, med venting var det over 12 timer.
Vel framme i Puno i Peru fikk vi en annen liten overraskelse. Det var ingen passkontroll av noen sort, det var bare aa vandre rett inn. Og det blir i saa fall et problem naar vi skal ut av landet, da trenger vi en liten papirbit som er stemplet, hvis ikke maa vi betale en god del. Saa da maatte vi finne en passkontroll. 20 minutters spasertur inn i byen fant vi til slutt migrasjonsmyndighetene, ved aa spoerre tilfeldige forbipasserende. Der var det laast, men det var en fyr som sa vi kunne dundre paa en doer en stund. Saa da gjorde vi det, og til slutt kom det noen og aapnet og vi fikk stemplet passene. Saa kjoepte vi bussbillett samme kveld til Arequipa, og fikk spist litt, det var naa 24 timer siden sist jeg hadde spist noe annet enn kjeks. Det var godt med mat!
Planen videre naa er Arequipa og spasertur i Colca Canyon, foer jeg tar bussen til Lima og fly derfra til Panama. Med mindre jeg kan gjoere om litt paa flyreisen. Jeg flyr uansett et eller annet sted fra Lima. Skriver igjen fra Arequipa! Forresten har jeg ikke funnet mitt peruanske simkort, og det bolivianske vil visst ikke fungere. Saa med mindre jeg faar fikset noe er jeg uten telefon fram til jeg kommer hjem. Er uansett ikke saa lenge til. Snakkes!
- comments