Profile
Blog
Photos
Videos
Hei!
Beklager at jeg har vært dårlig på oppdateringer i det siste, men jeg har rett og slett ikke hatt tid eller ork.
Men jeg har veldig lyst til å fortelle om opplevelsen jeg hadde med et feltarbeid arrangert av skolen for noen uker siden. Vi reiste til et område som heter Chinandega der vi blant annet besøkte en helseklinikk, noen fattige bosamfunn, et par gårder og Flor de Caña-fabrikken (produserer rom). Disse tre dagene ga sterke inntrykk og fikk meg til å bli enda mer oppmerksom på hvor mye vi har og hvordan den vestlige verden utnytter den fattige delen av verden.
Det som ga størst inntrykk var det vi ble fortalt om arbeidsforholdene på banan- og sukkerplantasjer der mennesker jobber for 2-3 dollar dagen for internasjonale selskaper som Dole. På et besøk hos en helseklinikk fikk vi snakket med noen pasienter som fortalte om forholdene de arbeidet under på bananplantasjene. De jobber i minst 12 timer av gangen der de ikke får pause til å gå på do, drikke, spise og måtte derfor gå med bleier. I tillegg er de utsatt for kjemikalier som blir brukt i sprøytningen av plantene, noe som har gitt mange helseskader for livet. Det har f.eks blitt dokumentert at mange har blitt sterile som følge av kjemikaliene.
En annen historie er arbeiderne som arbeider på sukkerplantasjene der de produserer sukkerør som blir brukt i produksjonen av rom. Flor de Caña, som er et romselskap i Nicaragua, er Nicaraguas stolthet og er eid av landets rikeste familie, Las Pellas. De har monopol på hele alkoholproduksjonen i Nicaragua, inkludert øl. Etter besøket på fabrikken, satte vi oss i den nærliggende landsbyens sentralpark der vi kom i snakk med en dame som hadde personlige erfaringer med arbeidsforholdene hos Flor de Caña. I løpet av besøket på Flor de Caña blir du fortalt at de støtter landsbyen, Chichigalpa, med gratis skolegang, gratis helsetibud for alle arbeiderne og deres familier. Det vi ble fortalt av henne er noe ganske annet. Hun forteller at det kun er arbeidere i høyere sektorer av fabrikken (altså ikke plantasjene) som i det hele tatt har tilgang til denne helseklinikken og at det kun gjelder arbeiderne der og ikke deres familier. Vi fikk også høre om hvordan mange har fått en nyresykdom som følge av arbeidet på sukkerplantasjene. Etter denne dagen satt vi igjen med et annet intrykk av romproduksjonen. Der vi tidligere følte at vi støttet et nasjonalt merke og at det derfor ville gå befolkningen tilgode, vet vi nå at det kun er snakk om en liten del av befolkningen som gjør seg rike på at vi drikker romen de produserer og at de som arbeider for at den blir produsert blir syke.
Andre inntrykk/opplevelser fra feltarbeidet:
- Vi besøkte et par fattige "comunidades" (boligsamfunn) der befolkningen i utganspunktet verken hadde tilgang til vann eller elektrisitet. De har selv skaffet seg tilgang til disse nødvendige basisbehovene og mange har derfor en brønn i hagen. I tillegg var boligområdene omringet av sukkerplantasjer der det blir brukt giftige kjemikalier som forurenser drikkevann og lufta.
- I disse boligområdene ble vi fortalte at gjennomsnittlig alder for å bli gravid er 13 år. Dette kommer sannsynligvis mangelen på omsorg for barna grunnet overarbeid. Vi så også at små barn passet på sine enda yngre søsken fordi foreldrene ikke var tilstede.
Følelsen jeg sitter igjen med etter disse tre dagene er at jeg har lyst til å gjøre noe for å få til en endring på denne skjevheten som eksisterer mellom rike og fattige land og folk i verden. Pasientene og arbeiderne vi snakket med ba oss med desperate uttrykk i ansiktet om å hjelpe dem og å spre denne informasjonen i hjemlandet vårt. Selvfølgelig har man lyst til å hjelpe, men samtidig er det trist å se hvor nytteløst disse menneskene føler det er å gjøre noe selv. Selv om det selvfølgelig ikke er deres egen feil at de har havnet i denne situasjonen, mener jeg det er viktig at de kjemper for sine rettigheter for å ikke tillate å bli utnyttet på denne måten. Slik vil de heller ikke være avhengig av hjelp og bistand utenfra, og i stedet få til en langsiktig endring. Dessverre har disse menneskene gitt all sin lit til Gud og mener at han en dag vil gi de den rettferdigheten de trenger.
Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med å dele noen ord om Nicaragua som min venninne, Nadia, har skrevet om landet vi har blitt så glad i.
N er for Naken. Du bruker det du har. Eggekartonger til tak. Du maler en sykkel på veggen til butikken din og skriver "sykkelreparasjon" med samme pensel. Du bruker fargerik teip til å piffe opp bussene dine. Du bruker steiner og elv tll å vaske klær, kokosnøttskall til skåler, stein og tre til komfyr, bøtter til musikk, du bruker naturen til mat og til liv. Nakenheten er din natur, og naturen er liv.
I er for Idyllisk. Du sykler med kjæresten din på styret og ungen din på armen. Du gjør naturlige frukter til jus og legger dem i en fryser, slik at vi kan kjøpe is i små poser noen timer senere. Du kaller isen "bolistas" som er spansk for "små poser", hvilke man spiser ved å bite hull på et av posens hjørner. Gjerne i parken. Du har parker der menneskene dine møtes, kjærestepar kysser på hverandre, underholder barna sine, venner henger, barn skyter opp leker i blinkende fargelys som de så løper etter. Du har hus som er inne og ute på en gang. Du drar gyngestolen din ut på fortauet og gynger mens du betrakter gatelivet. Du selger verdens beste mango ferdig oppskåret i poser på gata og på bussen. Du spiller musikk overalt og hele tida, slik at man venner seg til et liv fylt med noter. Det lurer skatter i mange av dine kriker og kroker.
C er for "Coco", kokos, "Cacao", kakao og "Café", kaffe. Enda så rik du er på disse C'ene , så er det sjelden de rettmessige eierne av denne rikdommen som nyter godt av den.
A er for Aske. Du brenner søppel til aske. Denne a'en er også for Avskogning, for skogen du omgjør til aske - til ære for nye dyrkemuligheter, og til vanære for din bioversitet, din naturlige beitemark og dine dyr. A er for at dine grønne skatter forvandles til aske, grønne skatter verden trenger for å beskytte seg mot plastikken som også gjøres til aske. A er for angrepet på osonlaget, verdens beskyttelse.
R er for Rar. Du er rar fordi fordi du er rik og fattig på en gang. Du er rar fordi de fargerike husene dine er klistret til hverandre og ser like ut utenpå, samtidig som de skjuler alt fra palasser til jordgulv og hjem uten innlagt vann. Du er rar fordi du er rik på ressurser, men fattig på rettferdighet. Du er rar fordi du er ren som i delvis urørt av teknologi, men også skitten som når du kaster plastikk i ditt uskyldige grønne - muligens i troen på at det vil foredle seg på lik linje med naturlig avfall. Du er rar fordi du bare har to årstider, vinter og sommer. Vinteren din er regntid, hvor du utnytter at du blir gitt vann gratis til å fylle opp tanker og skylle slippersene dine i regnet. Sommeren din er tørketid, hvilket kan være farlig og føre til skogsbranner, men den kan også være nyttig i hvordan den skaper et landskap av ulike frukter og annen natur (- og også praktisk i form av at den tørker dine nyvaskede klær på kort tid). Du er rar fordi du ofte synes hudfarge representerer egenskaper, der lys hud utgjør positive egenskaper og mørk hud det motsatte. Du er rar fordi du er et land av farger på godt og vondt.
A er for Arbeidsløshet. Du utdanner befolkningen din i heftige tall, men du har så mange utdanninger som aldri blir brukt. Du har ikke arbeid å følge opp med. Utdanning er viktig, men man får ikke alltid vite hvorfor i dette landet.
G er for Gudsfryktig. Du er et land styrt av religion, der du har innført en av verdens strengeste abortlover som følge av ditt lands tro på Gud, eller kanskje snarere frykt for Gud. Kvinnen som allerede har seks barn vil heller at Gud tar livet hennes, enn å utsette sitt ennå ikke-eksisterende barn for en abort. Du bestemmer at et foster som ennå ikke har utviklet seg til et liv, veier mer enn livet til moren og de seks barna hun etterlater seg uten mat, ly, omsorg eller kjærligheten kun en mor kan gi. Din gudsfryktighet synes i mange tilfeller å hemme mer enn å fremme. Likevel lever du heldigvis også opp til navnet "religion", hvilket betyr "å binde folk sammen", for du er selvsagt mye mer enn abortloven, så vel. Du er også kjærlighet, fellesskap og trygghet gjennom din gudstro; gudstro snarere enn gudsfryktighet.
U er for Usminket. Du er usminket i din nysgjerrighet. Du setter ord på det du mener og lurer på; du pakker det sjelden inn. Du prøver ikke å være noen annen enn den du er. U er også for Urfolk minus "ur", nemlig å se folk som folk. Offisielt har dine urfolk mange rettigheter som urfolk, men i tillegg til at de sjelden fungerer i praksis, glemmes den viktigste verdien av alle: Likeverd. Mange av dine etniske minoriteter (ikke bare dine urfolk) blir utnyttet og frastjålet jord, og slik overkjøres deres likeverd. Det er nok mange som ikke tenker over rikdommen som finnes i ditt folks diversitet, slik som mange også glemmer rikdommen ved din naturs diversitet.
A er for Alt. Hvis lykke er alt, er du blitt alt for meg, og hvem er jeg? Jeg er en reisende som har funnet et tredje hjem i deg. Du har blitt mitt hjem gjennom din annerledeshet. Gjennom dine farger. Gjennom din diversitet. Gjennom dine språk. Gjennom å utfordre meg. Gjennom å lære meg om deg, og gjennom å lære meg om meg. Hvis lykke er alt, er du blitt alt for meg, for jeg finner lykke i en pose med oppskåret mango på gata. Jeg finner lykke i å spise en "bolsita" i parken mens man ser på ungen som skyter opp en fargeblinkende leke. Jeg finner lykke i å gå med min egen musikk i ørene mens jeg betrakter alle menneskene som har dratt gyngestolene sine ut for å betrakte oss gatevandrere. Jeg finner lykke i din nakenhet. Jeg finner lykke i at du bruker alt du har. Hvis lykke er alt, er du blitt alt for meg.
- comments