Hola amigos!

Nå begynner det å bli en liten stund siden jeg har skrevet noe, mye fordi det har skjedd så mye at jeg rett og slett ikke har hatt tid.

Siden sist har jeg begynt på studiet i León. Vi er en gruppe på 40 skandinavere, derav tre svenske og én dansk. Litt mange skandinavere på ett sted kanskje, men det gjør at jeg føler meg litt mer hjemme enn jeg kanskje ellers ville gjort? Det er heldigvis veldig lagt opp til at vi skal snakke spansk med lokale, så vi ikke bare snakker norsk med hverandre. For eksempel så er seminarlederne våre lokale og de kan ikke ett ord engelsk, så i gruppene må vi snakke spansk. De som "eier" huset vi bor i, vaktene, kokken osv, snakker også kun spansk, så om vi skal kommunisere med de må vi frem med spanskglosene.

Foreløpig har det vært ganske avslappende. Det har vært mange informasjonsmøter, og vi har kun hatt et par forelesninger og seminarer i uka. Mye av seminarundervisningene foregår på stranda, og vi spiser lunsj på stranda hver dag. Veldig deilig! Det er mye bølger her da, så vannet egner seg mer til surfing enn til bading, og siden jeg ikke kan surfe (enda) blir det mye kaving under vann. Nesten trening å bade siden strømmen er så sterk at man må holde igjen for ikke å bli dratt med bølgene.

Ellers så er huset jeg bor i veldig hyggelig. Vi er fordelt på to "hus", som vel egentlig er mer som hostell. Jeg bor i det minste hvor vi bare er 12 stk,. Jeg deler rom med to andre og bad med fire, men det går veldig fint. Man blir fort vant til det! Dessuten er det veldig sosialt å bo så mange sammen, for man har alltid noen å prate med, spille kort med og gå ut og spise med.

Døgnrytmen er veldig annerledes her. Det føles nesten som jeg fortsatt har jetlag. Skolen begynner ofte 7.30, og siden frokosten er 6.30, står jeg som oftest opp kl. 6. Lyset må slåes av kl. 22 i husene, så det blir til at vi legger oss veldig tidlig.

Det har egentlig ikke skjedd så mye, bortsett fra at jeg har klart å få infeksjon i foten av et gnagsår. Hele foten og litt av leggen har hovnet opp, så jeg kan nesten ikke gå. Heldigvis er en av våre kontaktpersoner/ledere lege, så han har vært veldig snill og ordnet antibiotika til meg. Han skal sjekke den igjen nå snart, og han sa det var mulig jeg måtte til legen. Det er litt kjedelig, for jeg kan nesten ikke gå noe sted. Nå som nesten alle er på stranda, sitter jeg her og oppdaterer bloggen..

Håper alt står til med folk hjemme i Norge:) Savner dere!

Hasta luego!