Profile
Blog
Photos
Videos
Guatemala er så mye mer enn det vi trodde, vi forventet oss slum og triste steder. Med der tok vi feil, mulig vi har sett de fineste stedene, men det er helt fantastisk. Dag 2 i Guatemala stod vi opp tidlig og kjørte til Rio Dulce, vi betalte noen kroner ekstra for å slippe chickenbus. Vi hadde en privat van til hele gruppen, men det var egentlig kun plass til 14 så sjåføren vår Marko satt inn et hjemmesnekret sete. Han skulle hente oss 09.00, men kom ikke før 09.30, fordi han hadde punktert på veien. Når han endelig kom, hadde han glemt ekstra-setet, så han måtte kjøre tilbake og hente det. På tilbakeveien mistet han preseningen som skulle dekke over all bagasjen som vi måtte ha på taket. Ny presenning ble fikset og vi var omsider klare for tur til Rio Dulce. Kikke (guiden vår) sa at det skulle ta ca 3 timer. Men det tok veldig lang tid, vi hadde mange stopp.. Tissepauser, mat, bensin, etc.. Før vi skulle til hotellet kjørte vi innom et fossefall med hotspring. Vannet som dalte ned fjellskrenten var brennende varmt, mens vannet nede i kulpen var kaldt. Før vi ankom vannfallet, kjørte vi innom en butikk og kjøpte masse ingredienser for en felles piknikk. Vi kjørte innom noen små skur langs veien, hvor vi normalt ALDRI ville vurdert å spist noe fra!! Men der stod det gamle koner og lagde tortillas som vi kjøpte med oss. Nå skulle vi kjøre direkte til vannfallet, men så smalt det i hjulet og vi hadde mistet to av boltene!! Marko skiftet bolter i en fei, og fikk stor applaus! Dagens helt!!!!
Vel fremme ved vannfallet badet vi og koste oss, mens Marko og Kikke lagde lunsj til alle sammen, tortillas med ost, skinke, grønnsaker og verdens beste guacomole. Da vi skulle dra stod det en hel haug med barn på parkeringsplassen, de så egentlig ganske friske og pigge ut, men med hullete og møkkete klær var vi ikke vanskelige og be. En liten gutt på ca 4 år spurte om ikke han kunne få vannflasken min (Annette), jeg trodde han kanskje fikk penger for den så han fikk den. Men da jeg så at han drakk nesten 1 liter på under 30 sekunder, løp jeg til bilen og hentet alt vannet jeg hadde og delte det ut til alle. De fikk tyggis av meg og det var veldig populært, det ble neste krangel mellom alle og jeg måtte forklare at de måtte dele, hvis ikke fikk de ikke noe. Vi hadde mye mat igjen, så vi lagde tortillas til alle barna. Vi tror vel egentlig at dette er ikke barn som sulter, men de er nok ikke vant til rent vann og mye mat. Da bilen var tom for mat, vann, tyggis og kjeks kjørte vi til hotellet.
Som vanlig visste vi ikke noe om hotellet, så vi ble igjen overrasket.. Denne gangen måtte vi også ta båt over til hotellet, men det var ikke med enn 4 min. Hotellet vårt er et jungelhotell, med ca 20 bunglaower, basseng og restaurant med åpen utsikt utover vannet. Siri og jeg bor i en bungalow med to soverom, som vi deler med Tenna og Annette fra Danmark. Vi har to bad og stor terrasse med hengekøyer, stoler og bord. Men vi bor lengst unna fellesarealene, så vi er faktisk midt ute i jungelen. Den første natten skulle bli meget interresant, Annette tok lommelykten og sjekket under senger, bak dører og skap. Ingen edderkopper, og det var trykt for Siri. Vi var litt uheldige med at regnsesongen starter nå, så det var kraftig regnvær hele kvelden, natten og morningen. Har ALDRI i hele vårt lange liv opplevd så kraftig regnvær, men vi slapp hvertfall myggen. Vi begge bråvåknet et par ganger i løpet av natte og var sikre på at det var bugs i sengen vår. Men med myggnetting fra gulv til tak var vi vel egentlig ganske trygge. Ellers er det sykt mye kryp her, har et par frosker, og noen mega gresshoppere som bor i bungalowen sammen med oss.
Tidlig opp dag nr 2 i Rio Dulce, regnet hadde ikke gitt seg men vi hadde planer for dagen. 9 av oss i gruppen skulle på båttur nedover laken, så det var på med regnjakke og ut på tur. Vi kjørte i ca 1,5 time i regnet før vi kom til en skole som lå midt inni jungelen, dette var en skole hvor det var frivillige som jobbet for at barn og ungdom i området skulle få skolegang. Vi fikk en guidet tur rundt på området, møtte en lærer fra London som skulle være der i 4 mnd og lære barna engelsk. Vi fikk bli med inn i de forskjellige klasserommene og hilse fra de forskjellige trinnene. Det var ganske sterkt å se at barn i 12 års alderen lærer det 1. Klassinger på barneskolen i Norge allerede har lært. Vi ble igjen minnet på at vi ikke er flinke nok til å sette pris på det vi har, og de tilbudene vi får i Norge. Vi kjenner flere som ikke gidder å studere, mens her er det nesten ingen som har mulighet til skolegang og studier. På slutten av omvisningen kunne vi kjøpe smykker som var laget for hånd. Nesten alle kjøpte noe, og synes det var hyggelig at vi kunne bidra med noen få slanter som gikk til skolen og barna.
Videre kjørte vi til Livingston, et lite sentrum hvor vi spiste lunsj og tittet rundt 1 times tid. Regnet hadde endelig gitt seg, så på hjemreisen kunne vi nyte varmen igjen. Det er meldt regn resten av oppholdet i Guatemala, men det stopper ikke oss, dette er norsk sommer for oss med regn, regn og atter regn.
Det nærmer seg slutten på eventyret for 7 av de som er i gruppen, noen skal hjem, andre skal videre. Vi forsetter og får 7 nye inn i gruppen. Men det er ikke før til helgen. Vi har igjen fått veldig god kontakt med mange, og det er mange som vil bli savnet. Men vi er heldige og reiser videre sammen med et par stykker som vi har blitt gode venner med. Ruben fra Canada skal mest sannsynlig bli med oss til Afrika i Juli, så når vi kommer til costa rica drar han hjem for å søke om visum etc. Det er kult at han tar det så på sparket, jollow!!! Det er ordet vi bruker, som betyr at vi lever kun en gang.
Vi hadde en liten fest på kvelden som ble ganske så fuktig, vi danset salsa, riverdance og norsk folkedans. Siri og jeg var sist til sengs, så vi fikk kun 1,5 time søvn før vi skulle ut på kajakktur for å se på apene. Vi padlet ut fra hotellet 05.30, Siri og jeg fikk en kajakk sammen, men vi merket fort at den var vanskelig å manøvrere. Ute i jungelen så vi apene og Tenna fra Danmark gikk i land sammen med guiden, og ble bitt av en skorpion e.l. Hun fikk store smerter i benet og guiden padlet fort tilbake for å hente båten og få henne i n til land. Vi padlet etter, men kajakken ble tyngre og tyngre. Siri satt bakerst og klagde over at det kom så mye vann inn i kajakken, jeg trodde ikke det var så ille og ba henne holde munn og padle videre. Men jeg oppdaget at kajakken nesten ikke var over vannet, så jeg tok på meg redningsvesten som var 10strl for stor. Så pluteselig klikka det for Siri, hun slo løs med padleåren på meg, for det var nemlig en stor edderkopp på ryggen min, det hele var veldig komisk. Vi hadde fortsatt 30 min igjen å padle inn til land og kajakken sank mer og mer, vi ropte etter de to guttene fra Canada, skrek at vi holdt på å synke... De trodde oss ikke, men sa bare at vi måtte padle videre. Til slutt ventet de på oss, da så de at vi faktisk holdt på å synke. Det tok ikke mer enn 5 min før kajakken gikk rundt og vi lå i sjøen. Jeg var så sikker på at de lokale ville plukke oss opp og kjøre oss hjem, men selv om vi skrek og hylte etter hjelp, vinket de tilbake til oss og sa " Buenos dias". Vi fikk latterkrampe, og klarte ikke stoppe.. Prøvde å komme oss opp i kajakken igjen, men det var umulig. Etter 20 min skjønte vi at ingen savnet oss, så Dazz padlet inn til land og hentet hjelp. Vi ble hentet av guiden og dratt opp i båten klissvåte, og klarte ikke si noe fordi vi lo så mye. Ruben ville ikke padle inn, så han ble også med i båten. Oppsummert: vi sov nesten ikke noe den natten, angret på at vi dro ut på kajakktur fordi vi så 3 aper, og de satt bare i et tre og sov. Tenna ble bitt av et farlig dyr, kajakken vår sank, og ingen ville redde oss. Men vi fikk oss en meget god latter og vi ler bare vi ser på hverandre. Tenna sitt bein er bra igjen, etter at hun fikk medisiner fra de lokale. Kajakken ble tømt for vann da vi kom til land, og det var helt tydelig hull i den et eller annet sted.
Vi fikk spist en god frokost, før vi satte oss i bilen og kjørte mot Antigua. Fra Rio Dulce til Antigua brukte vi 7 timer, inkludert utallige tissepauser og lunsj/middag hjemme hos familien til Marko (sjåføren), han var så stolt da han viste fram all maten som familien hans hadde laget til oss. Maten var utrolig god, og vil trillet ut av huset deres. Da vi kom frem til hotellet i Antigua var det allerede blitt mørkt, så vi tok en kjapp tur i byen og tittet. Gikk tidlig til sengs, og sov lenge dagen etter. Vi ville ikke gjøre noe spesielt, så vi satt på kafé hele dagen sammen med Ruben, tittet rundt i byen og koste oss. Det eneste som stod på agendaen var Champis for 17.Mai. Antigua er en kjempe koselig by, men det er preget av turisme, masse kaffebarer over alt. Noe som passet oss bra, ettersom det har vært dårlig med kafeer de siste 2 ukene. Kvelden tilbragte vi sammen med gruppen, spiste middag og gikk tidlig til sengs.
17.Mai, hipp hipp hurra!!!!!!!
Vi stod opp 06.45 med et smil om munnen, vi kledde på oss, festet 17mai sløyfen og sang sanger inne på rommet. Så gikk vi ned for å kjøpe is til frokost, men sjappa var stengt. Så det ble Champis i gangen, guiden vår Kikke synes at dette var kjempe morsomt, han filmet oss mens vi sang " ja, vi elsker". Vi lærte alle at de måtte svare "hurra" når vi ropte "hipp hipp".
07.30 gikk vi ut fra hotellet og ned til bussterminalen, hvor vi skulle finne dagens første chickenbus, vi hadde ikk helt sett for oss 17mai feiring på chickenbus... Før vi gikk ombord fikk vi kjøpt en pakke med is som ve delte med gruppen. Kunne jo ikke starte dagen uten iskrem!!
Vi er vel ikke over beistret for chickenbusen, men det gikk overraskende bra i dag også. Bussene blir veldig fulle og det er ikke noe som heter at bussen er for full. Det sitter 3 stk på hvert sete og det er egentlig ikke plass til mer enn 2! Så av og til sitter du med en eller annen på fanget, det er helt sprøtt! De spiller høy musikk. Og i dag gikk det for det meste i vengaboys, vi ropte "hipp hipp hurra" hele veien fra Antigua til Chichigastenango. Vi måtte bytte buss tre ganger, og plassen mellom setene ble trangere for hver eneste gang. Veiene er helt crazy, det går rett opp og rett ned, masse svinger hele veien, og chickenbusene kjører forbi alle oppover de svingete veiene. Det er skummelt i de aller krappeste svingene når du tror at hele bussen kommer til å velte. Etter 3 timer var vi fremme i Chichicastenango, som er kjent for sitt store marked. Det er et hav av boder, hvor du kan kjøpe alt mulig fra vesker, masker, klær, mat, blomster etc. Vi trasket rundt der i ca 1 time, men ble fort lei. Alle selger det samme, og vi var ikke overbegeistret. Men det var en opplevelse bare å være der. Da vi var ferdige på markedet betalte alle 15 kr hver, så fikk vi privat transport tilbake til hotellet. Hotellet ligger i en liten by som heter Panajachel, men det regner så sinnsykt mye så vi slapper bare av på hotellet. Var en liten tur i byen og drakk litt kaffe, men ble søkkvåte så vi satt på med en tuk tuk på vei tilbake, noe som Annette har mast om i mange dager. Alt i alt har 17.Mai i Guatemala vært helt topp, tror vi har hatt det samme været som dere i Oslo. Dessverre har vi truffet på regnsesongen, så det bøtter ned fra to tiden og utover hele kveldens hver eneste dag nå. Har ikke sett sol på mange dager, og vi skal vist få regn hver dag de neste ukene. Noe som vi ikke synes noe om!!! I kveld er det grill og chill, så dette har vært en super dag for oss fra Norge!
- comments