Profile
Blog
Photos
Videos
Honduras!!
Nå har vi vært seks dager i Honduras. Dag nr 1 stod vi opp grytidlig og kjørte til Copan med privat minibuss. Det var deilig å slippe de lokale bussene som er trange, varme og det tar en evighet. Vi dro fra hotellet 05.00, vi måtte dra så tidlig for å slippe trafikken i Guatemala city, den er visst ikke så morsom. Vi stoppet underveis for å spise frokost før vi kom til grenseovergangen. Igjen var vi heldige, og slapp unna med lite venting. Vi trengte ikke gå ut av bussen, kikke tok med seg pass og penger og fikset alt for oss. Vi kom oss over til Honduras og til Copan. Byen er kjent for sine flotte ruiner. Det var ikke stort å gjøre i byen så vi brukte dagen til å slappe av på det lille torget. Vi spiste middag sammen med gruppen om kvelden og prøvde å bli bedre kjent med de nye. Dagen etter gikk vi bort til ruinene og ble guidet rundt i 2 timer ca. Vi har sett flere ruiner nå, men dette var en av de flotteste. Vi tror dog at vi kommer til å bli litt lei av ruiner etterhvert. Men mayahistorien er interresant, så vi er ikke lei enda. Ettermiddagen brukte vi på taket på hotellet, det var deilig å få litt sol på kroppen igjen etter mye regn i Guatemala.
Dagen etter stod vi igjen grytidlig opp, vi tok en buss fra Copan til Roatan. Vi byttet buss to gangerm tok taxi, båt og taxi igjen for å komme oss ut på øyen. Alt i alt reiset vi i 13 timer, så vi var ganske slitne da vi kom frem, og vi hadde kun spist granolabarer i løpet av dagen så magen skrek etter mat. Da vi kom til hotellet slang vi fra oss sekkene og gikk med Kikke nedover gaten, så han kunne vise oss hvor alt var.
Øyen er 42.000 km lang og har 75.000 innbyggere. Den delen hvos vi bor heter West End, og minner mye om Caye Caulker! Ingen asfalt, masse barer bortover stranden, palmer, reggaeton, weed og totalt avslappet folk. Vi var så sultne, så vi kjøpte street-food, vi fant en herlig familie som stod å lagde baleadas, som er nasjonalretten. Det minner om fajitas, smaker kjempe godt. Vi tok med oss maten og satte oss på stranden, veldig deilig. Så gikk vi ned til baren som ligger rett ved hotellet vårt, på stranden. Her ble vi møtt av verdens herligste fyr, som røyker altfor mye weed og tror at han er Jack Sparrow. Han ligner faktisk ganske mye, og når han prater går det ikke ann å høre forskjell. Han kaller alle bobo, og har så mange vitser, sketsjer og replikker som vi dør av. Så vi tok et par drinker og lot ham underholde oss i noen timer før vi krøp opp i bingen. Dagen etter dro vi til det mest fantastiske stedet vi noen gang har sett, et resort på øyen. Vi var de eneste som var der, og hadde alle fasiliteter for oss selv. Det var et naturlig saltvanns"basseng" med en svær molo rundt, palmer, solstoler, og kritthvit sand. Vi snorkelt, spilte ball og drakk drinker ut av svære kokkosnøtter.
På kvelden hadde vi fått tilbud om å spise middag hos en lokal familie, og få med oss hele opplevelsen av hvordan de lokale lever, for dette måtte vi betale 30$ . Men vi takket nei, ville bare slappe av på hotellet og synes vi hadde fått nok lokale opplevelser fra homestay. Så det var kun fem i gruppen som ville være med, gutta fra tyskland, paret fra tyskland og Reuben. Men da vi kom tilbake til hotellet hadde to av gutta fått for mye sol, så de hadde ikke så lyst til å være med. Siri og jeg fikk tilbud om deres plasser, så vi hoppet inn i bilen og ble med, YOLO.
Da vi kom frem til familien ble vi møtt av 25 barn i alle aldre, de kom løpende til bilen og tok oss i mot med klem og kos. De spilte høy musikk og alle barna danset, til og med lille George på to år danset og hadde rytmer fra en annen verden. Vi spiste middag ute i et slags partytelt, mens barna var nysgjerrige og danset rundt oss. Masey, kona i huset hadde laget suppe, ris og bønner, og en gryte med iguana og iguana-egg.... Vi var litt skeptiske, men det smakte faktisk godt. Vi fikk også en flaske med rom, og vi hadde med noen øl. Kikke sa til de små jentene at de måtte lære oss fra Norge å danse. Vi skjønte med det samme at vi ikke slapp unna, vi ble dratt opp av stolene og ut på plassen. Annette danset med en jente som var fire år og Siri sin læremester var fem-seks år. Det var bare å myke opp høftene, hele slekta fulgte med på oss. Jentene ble lei av dansen og ville heller leke hest og rytter, så vi løp rundt med alle barna på ryggen. Vi var ganske så slitne, så da det var klart for limbo var vi happy. Vi var ikke like flinke som barna, så vi røk ut ganske så fort. Da var det ny runde med hest og rytter, vi spilte fotball og dyttet de på husken. Noen av barna snakket engelsk, men de fleste snakket kun spansk. Så Annette fikk øvet seg litt. Alle var i slekt, og det var fire hus på plassen, mens noen av barna kun var naboer som hang rundt. Vi fikk dessverre ikke tatg noen bilder da vi ikke rakk å tenke på å ta med kamera ettersom alt gikk veldig fort. Men vi er enige om at det er minner er best å ha i hodet og ikke på et kamera. Stemningen var helt spesiell, og de viste oss hvor lite som skal til før de danser og har storkalas.
Vi ville ikke reise tilbake, men det var på tide ettersom det var ganske sent. Flasken med rom var tom så vi stoppet innom en bar på veien hjem, her var det karaokekveld, men vi sang heldigvis ikke. Baren stengte kl 01.00, så vi ruslet hjemover og kjøpte tacos på veien og fikk en kjempe god ide!! Vi kjøper en flaske med rom og tar den med ned på stranden! Siri fant en lokal fyr som hun flørtet litt med og vips så hadde vi en flaske med rom. Kikke, Reuben, Siri og jeg gikk ned på stranden, der møtte vi en annen gruppe som vi har vært litt med. Vi drakk allfor mye rom, og dagen derpå var ikke serlig morsom for Annette, skal aldri drikke rom igjen!! Hehe... Men hun overlvde, og blir bare kalt for Hangover fra nå av. Men kvelden var topp, og de andre i gruppen som ikke ble med til den lokale familen var veldig sjalu på oss som hadde hatt en så fin kveld.
Den neste dagen lå vi på stranden igjen, spiste middag på stranden ved hotellet og satt rundt et stort bål. Maten var kjempe god og underholdningen var topp, Jack Sparrow var på jobb. Han hadde ikke helt peiling på hvordan han skulle holde liv i flammene, og måtte spørre Kikke som ikke han kunne hjelpe til. Han snakket engelsk, men byttet til spansk da han måtte spørre om hjelp, og synes det var flaut. Men vi ler bare av ham, han er 100% komisk hele tiden. Det var dessverre ikke alle som var med på middag da det går litt sykdom i gruppen. Flere som har hatt magetrøbbel, inkludert Annette som har vært uggen den siste uken. Vi tror ikke det er mat, siden vi spiser samme maten men det er bare noen som blir dårlige. Så det er nok en bakteriegreie som går her, men vi overlever dette :) Hele gruppen bestemte seg for å bli en ekstra dag her på Roatan, Kikke la frem forslaget og frarådet oss å dra til Tegucigalpa. Det er visst en grusom by, hvor det er farlig å vandre rundt i gatene, og vi skulle bare være der én natt før vi måtte dratt videre. Så vi ble igjen på Roatan, slapp to dager med reise og en skummel by. Været har vært helt perfekt, og vi har hatt sol og deilig temperatur. Siste dagen nøt vi på stranden, helt fantastisk!! I morgen skal vi dra til Nicaragua.
Alt i alt, Honduras er topp, endelig sol, litt mye sykdom, hangover, reggaeton og Jack Sparrow!!! Savner alle hjemme og unner dere deilig sol og varme. P.S det er ikke Ok med store kakkerlakker som sitter på nattbordet og før vi klarer å finne ut hvordan vi skal fjerne monsteret så er den sporløst forsvunnet, da sover vi med et øye åpent.
A&S
- comments
Mamma Det er artig å følge dere på bloggen. Mye fine opplevelser som dere skal få bruk for i fremtiden. Pass på at dere ikke blir dehydrert når magen slår seg vrang. Mine hovne sykkelben har fått tilbake fasongen, men musklene er litt ømme enda. Annette, jeg har mailet deg et bilde av Pilpil
Gudrun Gleder meg med dere begge:) Pappa og jeg har hatt en flott pinsehelg i Tjøme-skjærgården. Seilsesongen er igang, håper på flere slike helger fremover. Klem
Ole Høres spennende ut
Hanne Gratulerer med dagen Siri <3 Regner med at du klarer å nyte dagen:) Vi andre får feire deg når du kommer hjem. Ha en fortsatt fin tur og keep blogging!
Lipon Friday, October 7th, 2011 1:26 am at 1:26 amEven though I rellay benefit from the discussions going down here I do have a very quick dilemma that I absolutely need to have responded to ahead of the day's end. I am about to give your business to Comcast 1100 5th Ave Seattle WA 98101 (206) 260-3522, but am a bit distrustful. I've had some debt consolidation businesses in the past not treat me well, so I want to steer clear of that through getting some other consumers viewpoints on them. Reply