Profile
Blog
Photos
Videos
18.mai mai startet med etterlengtet morgensol, noe som ender med at norske solslikkere fort blir røde. Heldigvis ikke like brent som Annette tidligere har erfart, men Siri har fått en fin rød hummerfarge. Desverre skyet det til nærmere lunsj, noe som gjør at de lokale er redde for regn og den planlagte paraglidingen ble avlyst til Siri's store fortvilelse.
Etter lunsj tar vi en lokal liten båt fra Panajachel til San Juan. Der blir vi møtt av en guide som viser oss rundt på den lille øya i ekte Maya stil. Smale gater, fargerike hus, små mennesker (vi ser ut som kjemper) og masse barn rundt i gatene. Guiden viser oss først en kvinnefabrikk som lager garn av ull og bomull i alle mulige farger. Vi blir møtt av en utrolig dame som startet fabrikken for mange år siden, hun viser oss rundt, og forteller stolt om at hun har blitt hedret av den guatemaliske presidenten for arbeidet og fairtrade fabrikken hun har. Vi møter også en fransk gutt som arbeider der som frivillig for noen uker. Vi så også mange av de ferdige produktene deres, alt fra skjerf, luer, gensere til tepper og vesker. Annette kjøpte et armbånd, men vi er begge enige om at vi gjerne skulle kjøpt med mer for å støtte prosjektet men vi får rett og slett ikke med oss noe mer i sekken.
Videre drar vi til kaffefabrikken hvor vi får en omvisning før vi får smake på tidenes beste kaffe!! Etter å sett byen er det tid for å møte familien vi skal sove hos for natten. Sammen med Michaela fra Canada skal vi bo hos Pedro og hans familie som består av han med kone, en sønn på 18 og en datter på 7 år. Huset hans er en gang med blikktak med to rom på venstre side der et av de er til oss, mens kjøkkenet/badet er i enden av gangen. Veggene består av Leca-blokker uten maling eller noe slag av belegg, så huset er ekstremt lytt, og vi skjønner ikke hvordan vannet holdes ute når det regner.
Tross lite og enkelt hus er familien helt herlig. Vi kommer for overens med familiens datter, som er så liten at vi hadded gjettet at hun var 5 år. I flere timer står vi på kjøkkenet, danser etter Shakira's waka-waka som vi selv må synge, og vi prøver å lære henne å telle til 10 på engelsk, men det ender med at hun teller til ti på sin egen måte --> one - two - tree - four - seven - seven - seven - seven - seven - ten. Mens vi leker lager mor i huset middag. Vi får lov til å hjelpe henne med å lage Tortillas, men det er ikke tvil om hvem som er best. Hennes blir perfekt runde på 2 sekunder, mens våre ser misformede ut selv om vi virkelig prøvde gjøre det samme som Mama. Familien tok våre kokkekunstner med et stort smil og vi syntes bare det var morsomt å få ta del i kokkeleringen.
Til middag blir vi servert pasta, tortillas, poteter, kylling med en tomatsaus over og grillet banan til dessert. Super godt med hjemmelaget middag igjen - det er noe vi savner!! Etter å ha snakket med de andre på gruppen viser det seg at vi har vært veldig heldig som har fått kjøtt til middagen, det er ingen selvfølge her. Etter middagen blir far og lille jenta med og møter resten av vår gruppe og deres familier. Det blir en lokal fotballkamp ved byens samlested. Utrolig morsomt å komme så nær de lokale, og barna elsker at vi leker med dem. Etter en tur på supermarkedet blir lillejenta skjemt bort av oss, vi kjøper fargebok med fargestifter til, en dokke, godteri og en powerade drikke til henne. Hun stråler og hun setter virkelig pris på gaven. Helt herlig å møte så lite materaliske mennesker - setter ting i perspektiv for oss turister!!
Vel tilbake i huset rekker vi å spille en runde Monopol som vi hadde tatt med til familien, dog etter 7-åringens regler, som alt i alt betyr at hun vant spillet! ;-))
Natten derimot er ikke like morsom for oss. Vi savnet lakenposen vår som ligger i sekken på hotellet i Antigua, Annette klødde som en helt etter psykisk frykt for sengelopper, så hun sov med bukse og genser. Mye som skjedde i byen også på nattid. Rundt kl 4 kjørte en bil rundt med partymusikken på full guffe og ropte noe om morsdagen som tydeligvis var samme dag. Veldig spesielt! Videre var det et kraftig jordskelv rundt 6, dette oppå ikke-lydisolerte vegger, varmt rom og ufattelig hard seng med plastikk under lakenet var alle tre superglade når vi ENDELIG kunne stå opp kl 7 - for en natt!
San Juan var som å reise tilbake i tid da reklameskilt, kjente brands og fancy biler ikke er å finne. Vi elsker vennligheten til mayafolket og sjarmen stedet har. Super opplevelse!!
Etter den dårlige nattesøvnen reiser vi tilbake til Antigua, der vi skal ha avskjedsfest for halve gruppen som reiser hjem (eller videre alene). Vi går på en super restaurant der **** spanderer på oss Sangeria mens vi går igjennom gruppens highlights og downlights. Caye Caulker, Crystal Caves i San Ignacio og gårsdagens homestay stod høyt hos de fleste (vi sa begge homstayet). Mens det kjipeste var varierende, noen har hatt sykedager, andre syntes det har vært kjipt med hangover på en av de lange bussturene, Siri syntes det værste var den første natten i bungalowen i Rio Dulce etter frykten for edderkopper. Videre går vi alle til byens diskotek for en siste dans gruppen samlet. Vi kommer virkelig til å savne alle, spesielt engelske Matt og de danske jentene Tenna og Annette. Vi trodde også vi skulle si goodbye til Michaela, men etter litt overtalelse sier hun opp jobben, endrer flybilletten og blir med oss hele veien til Costa Rica - YOLO (you only live once)!!
Nå har vi akkurat møtt den nye gruppen som skal være med de neste ukene, tre jenter fra Irland, et par og to gutter fra Tyskland. De virker hyggelig - men vi savner selvsagt gamlegjengen. Forhåpentligvis går det ikke lenge før vi har nye interne spøker - vi gleder oss til å bli kjent med dem!! Nå er det snart sengetid før vi skal kjøre til Honduras 04.30 imorgen tidlig.
-- A&S
- comments
Ole Takk for kuul oppdatering!
Ivar B. Annettes Pappa Tusen takk for Blog! Mamma er tøff på sykkelturen, idag er det hennes tredje dag, regner med sitteapparatet hennes er litt ømt nå. Men ifølge henne er alt helt topp - mamma er jo alltid bare positiv :-))) Gleder oss til neste livstegn fra Honduras - dere er ganske priviligerte som får oppleve alt dette. Klemmer fra pappa.
Nadia I believe Hollywood is taknig a cue from the modern news media, not only in a ripped-from-the-headlines subject matter, but also in the degree to which the crimes themselves are portrayed on screen. As more nasty details are featured on the evening news, I think the numbing effect that Matt Travis spoke of forces Hollywood to new graphic heights (or depths in this case). Also, these movies allow us as a group to vicariously punish the offenders that have made victims of our women. Usually we are able to sacrifice these deviants in the most satisfying fashion as slugs from the protagonists pistol put the offender down for good. I think sex-crime movies in the procedural category that Neal King spoke of can offer us valuable insights into what people want to see in their films. But the most powerful or helpful sex crime movies are not the ones that offer up a gross characterization of a rapist from whom the audience can easily and safely distance themselves. The good ones are the ones that ask the audience the big questions about their subject matter. Films like Happiness that ask if we can ever really know whose house our children are sleeping at, or films like The Accused or A History of Violence (here Im thinking of the staircase scene) that ask where we draw the line on what actually constitutes a sex crime.