Profile
Blog
Photos
Videos
Etter luftige svev i Monteverde, var La fortuna neste sted på kartet. Vi dro fra hotellet 08.00 med privat transport med fergen som skulle ta oss til La fortuna. Veiene ned fra fjellene var meget humpete, i nesten to timer kjørte vi på grusveier med kjempe store steiner. Det vill ært utenkeligå kjøre på slike veier hjemme uten å ha en pickup eller en traktor. Vi kjørte bratte veier nedover, smale og skråningen var ikke lang unna et par ganger. Da vi ankom "kaia" ble vi overrasket. Det var bare en kjempe lang strand, hvor det lå en passe stor båt somkulle ta oss over til andre siden, det var så lite vann i innsjøen så båten kunne ikke kjøre til kaia, og vi måtte derfor hoppe ombord fra stranden. Vi har hele veien reist parallelt med en annen gruppe, det er ikke en GAP gruppe som oss, men fra en annet firma. Vi møte dem i hver eneste by, og vi føler at vi er med i The amazing race. Vi kommer alltid først, har de fineste hotellene, beste tilbud for aktiviteter og selvfølgelig den beste guiden. Da vi kom frem til båten i dag stod allerede den andre gruppen å ventet, vi kom helt bakerst i rekken, men fikk likevel gå ombord i båten før alle de andre. Det endte med litt sure miner fra den andre gruppen, men det løsnet fort, vi synes de bare er morro med litt konkurranse mellom gruppene. Båtturen tok ca 1 time over til den andre siden, der ble vi hentet av privat transport og kjørt til byen.
Det er en liten by, med masse turister... Vi er ikke så fan av å være sammen med masse turister og foretrekker heller de lokale. Hotellet vårt ligger ca 15 min gange fra sentrum, det er ikke stort å se i byen. Det betyr likevel ikke at vi kjeder oss, her har de CA beste rafting!!! Pluss mange andre aktiviteter som, horsebackriding til flotte vannfall, rappelering ned fossefall, hotsprings, og flotte naturreservat. Det er litt forskjellig hva alle i gruppen vil, så vi fikk alle bestemme hva vi ønsket å fylle dagene med. Vi har vel hele veien sagt at vi hvertfall ikke skal betale penger for å sitte på en stakkars hest. Men her var det muligheter til å ri til kjempe flotte laguner og vannfall.. Så Annette bestemte seg for å ri sammen med seks andre fra gruppen, men kunne like gjerne gått på beina da det ikke er hesten som er det store. Siri valgte rappelering ned fossefall og på kvelden skal hele gruppen til et hotspring-resort. Den siste dagen skal vi begge rafte, dette er rafting grad 3 og 4 som er den høyeste graden dette selskapet tilbyr.
Etter at vi alle hadde booket våre aktiviteter, dro vi til hotellet hvor vi satte fra oss baggene og bestilte pizza til hotellet. Det er jo som tidligere sagt regnsesong, så det regnet med jevne mellomrom gjennom hele dagen med kraftig lyn og tordenvær. Vi har blitt veldig vant til det ettersom det lyner og tordner hver eneste dag det regner, og det har regnet ganske så mye. Kikke ville ta oss med til en hotspring hvor han selv pleide å være da han var liten. Planen var å vente til kvelden, kjøpe med noen øl og nye det varme vannet. Siden det lynte så ekstremt var vi usikre på om det lot seg gjennomføre, men 15 min før vi skulle dra klarnet det opp og regnet gav seg. Det var ikke alle i gruppen som ville være med, og det kan de bare angre på!!!! Dette er noe av det herligste vi har gjort på turen, vi har vært innom flere hotsprings, men denne var noe helt for seg selv. Dette var en hotspring som turister ikke kjenner til, men en hotspring som kun de lokale vet om. Vi hadde med oss lommelykter og hodelykter, det var bekmørkt og vi måtte gå litt oppover elven for å komme frem til Kikkes faste plass. Vi måtte først gå i en tunnel under veien hvor det var kjempe glatt og vått. Så kom vi til en mini demning, hvor vi måtte klatre over, og klatre videre oppover til en liten plass hvor vi alle satt oss ned. Vannet må ha vært rundt 40 grader, det var som å sitte i en jacuzzi. Vannet strømmet ned og lettet du på baken var det lett å bli dratt med nedover elven. Det varme vannet kommer fra en stor vulkan som var rett bak oss, bare noen meter bortenfor var det en annen liten bekk hvor vannet var iskaldt. Så om du ble for varm var det bare å ta seg en dukkert i det kalde vannet, vi badet i ca 1 time før vi ble hentet og kjørt tilbake til hotellet.
Etterfølgende dag dro Annette tidlig avgårde for å komme seg opp på hesteryggen og ut i naturen. Turen var driiit kjedelig, og det var som hun tenkte, kunne like gjerne gått på beina. Fossefallet var super stilig, vi fikk bade i det kalde vannet. Så red vi innom en liten landsby, så hjem igjen. Hestene var OK, men noen av dem har nok sett bedre dager.
Siri ble hentet noe senere, og ble kjørt inn til en liten hytte langt ute i skogen etter 30 min med "Costa Rican - massage" som er biltur på humpete grusveier. Denne gangen satt vi alle bakpå lasteplanet så det ristet godt. Vel fremme fikk vi rapileringsutstyr og et kort sikkerthetskurs før vi var klare for første vannfall. Totalt rapellerte vi ned to store og noen mindre vannfall. De store var utrolig morsomme, herlig følelse å hoppe nedover fjellveggen med vannet fossende rundt. Overrasket over at jeg ikke syntes det var skummelt å tippe utenfor kanten, men nå er vi så vant til høyder og nye aktiviteter at alt går veldig fint. Sinnsykt morsomt og helt klart noe som jeg skal gjøre igjen!!
På kvelden ble (nesten) hele gruppen med til hotspring-resorten der vi blir møtt med en av de bedre middagene, og den første tre-retters middagen, vi har hatt på reisen. Videre har vi et par timer der vi kan leke rundt i alle de varme (og kalde) bassengene og kulpene, og sitte i basengets bar. Dette var en helt annen opplevelse enn gårsdagens naturlige hotspring. Vi syntes begge opplevelsen var bra, men et resort er et resort,og vil aldri slå den lokale opplevelsen. Annette elsket dog alle vannskliene resorten hadde og skrek like høyt hver gang hun skled nedover i sinnsyk fart!! Herlig!! Skjønner faktisk ikke hvordan de klarer å lage vannsklier som går så siiiinsykt fort uten å være altfor bratte!
Vi var alle slitne og trøtte når vi kom hjem, og la oss tidlig for å lade opp til morgendagens rafting. Vi ble igjen hentet tidlig og kjørt til en elv 45 min unna. Elven var stor og hadde fall på fall, så vi slapp å bruke så mye krefter på å padle. Vi hadde (selvsagt) den beste båten og beste guiden, og etter hvert heng vi falt var det bare å gi hverandre "high-five" med padleårene etter guiden skrek "Pura Vida!!!". Annette fikk også prøvd seg som stunt-rytter i ett av fallene der hun fikk sitte helt foran i båten med beina på utsiden, det var syyykt kult. Litt noia å sitte på tuppem og se de store bølgene komme i mot meg, men det var helt syk følelse å "ri" på bølgene. Klarte å holde meg på ned hele fallet, det var værre i det sisite fallet... Det var så mye bølger, og "dumper". Vi suste nedover, snurret rundt, så var det bråstopp på en svææær stein og jeg fløy baklengs ut i elven. Klarte å få tak i tauet som var rundt båten, guiden hev seg over dro meg opp før jeg ble spist opp av elven. Det hele gikk veldig fort, fikk et par blåmerker etter å ha blitt dratt etter båten over store steiner
Etter den 2,5 timer lange raftingen var det for siste gang tilbake til bussen for å reise til vårt siste stopp på Central American Journey som er San Jose. Vi gikk for å se på markedet for å kjøpe noen siste armebånd i CA, før vi går til en siste gruppemiddag. Utrolig trist dag for alle, og veldig vemodig etter vi har reist så lenge sammen. Halve gruppen har vi reist sammen med i 1 månede, mens den andre halvdelen i 2 uker. Likevel, når man er sammen 24/7 blir man veldig veldig godt kjent, med mange interne spøker og mange morsomme minner. Kvelden gikk til mimring og oppsummering av høydepunkter og nedturer på siste halvdelen av turen. Vårt beste høydepunkt var familiemiddagen på Roatan, mens nedturen var Annettes sykedag.
Kvelden endte trist med mange farvel. De vi har vært mest med på turen klarte vi ikke si farvel til enda, så vi stod heller opp kl 03.45 for å si et siste farvel med Michaela og Daz fra Canada. Vi lo godt da shuttlebussen Kikke hadde booket spurte etter Hannah (Montana), som er Michaela's interne kallenavn. Vi reiste fra hotellet rundt 8 sammen med Reuben og Kikke, mens Amy, Helen og Anja var vår avskjedskomitee. Sammen med Canadiske Reuben tok vi en lokal buss til Manuel Antonio som er et strand/surfeparadis ved the pacific som vi skal være i to dager før vi drar tilbake til flyplassen i San Jose og flyr videre til Lima, Peru.
Oppsummering Central American Journey!
Highlights;
- Strandparadiset Caye Caulker -Belize.
- Gruven Crystal Cave i San Ignacio - Belize.
- Besøke skole basert på frivillig arbeid i Rio Dulce - Guatemala.
- Homestay i San Juan De Laguna - Guatemala.
- Strandparadiset Roatan - Honduras og familiemiddagen her.
- Bestigelse av vulkanen Concepcion på Ometepe Island - Nicuragua.
- Zip-lining i Monteverde - Costa Rica.
- Naturlig hotspring og rafilering i La Fortuna - Costa Rica.
Beste land; Siri; Guatemala og Costa Rica. Annette; Guatemala
Beste sted; Siri: Caye Caulker og Flores. Annette: San Juan De Laguna (homestay)
Hva vi har savner mest; Hjemmelaget mat, Annette savner Nic og PilPil
Vår oppsummering av CA; Beans and rice or rice and beans! Rom. Salsa. "YOLO", "Just DO IT"
Guiden Kikke's standardkommentarer; "Welcome to my office". "Costa Rica - My country!" "no, no,no,no noo!!"
- comments
Mamma Like artig å lese hver gang, føler virkelig at jeg er der. Dere må jo invitere alle disse til Norge en gang. Savner dere begge veldig mye..... Vi paker og pakker og pakker................ :-)
Mark Jeg er helt enig med Jostein, selv bor jeg pe5 vestkanten og selvff8lgelig bor det noen faksle personer her, men faktisk har jeg ikke ve6rt borti se5 mange som har strammet seg opp og blitt kvitt de sinte rynkene. Jeg syns folk skal fe5 gjf8re som de vil. Fruene som bor pe5 vestkanten har jo penger se5 det holder og da har de jo stf8rre muligheter for dette. Jeg elsker vestkanten, folk er kjempehyggelige her.