Profile
Blog
Photos
Videos
Varanasi. Hellig by for hinduer over hele verden. Byen sise aa vaere "older than history itself", paa grunn av at det i all tid har bodd mennesker her. De eldste bygningene er faktisk bare 200 aar gamle, siden Afganerne odela templer og brant ned byen. Hinduene tror at det er spesielt heldig aa do i Varanasi,mange gamle mennesker kommer hit for og do. Hver dag kremeres fra 200 til 250 lik paa aapne baal, nede ved vannet.
I gaar ankom vi Varanasi i femtiden. Trafikken i India er uten regler, og totalt kaos, men her opplevde vi det som enna verre. Gatene er saa smale, og det er saa alt for mange mennesker og dyr som ferdes der. Vi stod i en endelos ko for aa finne hotellet. Paa vei saa vi en mann bli paakjort. Dette var sterkt aa se, men ogsa noe vi maa regne med paa en slik reise. I dag saa tenker jeg at det egentlig er helt utrolig at det gaar bra saa ofte. Det er snakk om milimeter hele tiden. Og sikkerhet er ikke et tema.
Varanasi ligger nede ved Ganges bredder. Vannet i Ganges inneholder 1,5 millioner bakterier. Mao sidestilt med kloakk.
Vaar foerste dag i Varanasi, og Kariannes aller foerste dag i India, begynte veldig tidlig. Klokken kvart paa fem stod vi opp for aa kunne vaere ute i baat paa Ganges ved soloppgang.Det var helt stille og nesten helt morkt. Veldig uvant, siden det aldri er stille noe sted i India. Det foltes litt skummelt og spennede aa bevege seg ned mellom trange gater, mot elven. Vi gaar sikksakk for aa ikke traakke i dyremokk, kloakk, soppel og mus. Apekattene sitter i traerne og haaper paa aa faa litt mat. Linn har et litt turbulent forhold til apene, siden hun ble angrepet av en paa Filipinene. Vi har alle vaare bekymringer her borte. Min stoerste frykt er imidlertid alle musene som loper rundt. Og det er jo i og for seg ganske saa irrasjonelt. hehe. Nede ved Ganges, klokken 05.30, hopper vi ombord i en trebaat. De to som skal ro er saa spinkle at vi begynner aa lure paa om de kan haandtere baaten med alle oss i. De forsikrer oss om at de er all trained, training all day. Vi hopper ombord, og ser med gru for oss en potensiel svommetur i kloakkvannet. Gutta faar oss sakte men sikkert bortover bredden, men solen begynner aa stige i horisonten. Naar morgenen gryr, kommer alle hinduene i byen ned til elva. Og der vi sitter i vaaten overvarer vi tannpuss, bading og daglig stell i kloakkvannet. Helt sykt. Guttene forsikrer oss om at vannet er very clean. Karianne, som er lege, klarer ikke helt la vaere aa le. Uten humor kommer du ikke langt med Norske oyne her borte.
Roturen ender borte ved Main Gath. Stedet hvor det daglig kremeres ca 200 mennesker. Vi ser lik som er pakket inn i hvitt toy bli baaret bort til baalet. Kun menn i naermeste familie faar vare med. Kvinne graater, og siden det ville odelagt denne sermonien, faar de ikke delta. Vi legger til ved land nede ved gatten, og gaar til fots opp til likbaalet. Paa vei opp paserer vi en mann som sitter med en dod baby paa fanget. Babyer, gravide kvinner, de som har bitt bitt av slanger og svaert gamle mennesker, blir ikke brent. De blir bundet til en stein og fraktet ut til midten av ganges for de kastes over bord. Disse anses som rene. Saa der stor vi plutselig, midt i asken fra baalet. "Ikke akkurat noe st.hans baal det her ", sier jeg til Linn. Vi staar egentlig bare og maaper litt hele gjengen. Opplevelsen foles absurd. For hinduene er ikke det aa do noe endelig, de tror at naar de dor blir de gjenfodt. Og dersom de har god karme, vil de i neste liv komme naermeere Nirvana. I Varanasi er doden dagligdags, og det er engentlig litt befriende aa se. Paa vei ned til baaten ser vi faren til den lille babyen sette seg i baaten, klar for en siste reise ut til midten av Ganges, hvor han vil kastet babyen overbord. Moren er ikke tilstedet. Guttene forteller oss at menn ikke graater, men det gjor denne pappaen her.
Etter denne opplevelsen spiser vi frokost paa det som et hotell med restaurant i toppetasjen. Vi trengte en pause fra kaoset nede paa gata.
Senere naar vi satt i en sykkeltaxi sa Linn" Dette er det mest intense jeg har opplevd, for det finnes virkelig ingen mulighet for aa ta en pause. Man faar litt klaustrofobi". Det er ingen vestlige steder aa soke tilflukt fra kaoset. Du lever i det konstant.
Det finnes ikke velstand her. Vi troster oss med at disse menneskene, og dyrene , kjenner ingen annen hverdag.
Vaar egen barmhjertige samaritan, Ann Kristin, gaar rundt aa prover aa redde den lille delen av verden hun kan.
Som dere skjonner opplever vi mange kontraster og mye som er vanskelig aa forstaa. Men vi har det fint.
Vi haaper aa komme oss videre til Darjeling ganske snart, men det finnes ikke ledige togbilletter i morgen. Oppdatering kommer..
- comments
Lene Høres ut som opplevelsene er mange og inntrykkene sterke. håper dere har det bra og trives på tur. veldig gøy å lese oppdateringene dine:)
Carina Jættespænnande att følja er resa! En eloge till skribenten før ett intressant, medryckande och underhållande språk. Ta hand om er och var førsiktiga. Men gløm inte att man oavsett hellre ska ångra något man gjort, æn något man aldrig gjorde :)Hælsningar Carina, Annkis kollega
Anne Britt spennende å lese reisebrevet ditt, Linda. Skjønner at kontrastene er formidable.... Det forteller oss hvor bra viegentlig har det her hjemme !!! Fortsatt god tur ogg nyt opplevelsene .
Lillemor Detta var en god beskrivelse av vad som händer runt Ganges. Är glad att vara med på din resa Linn. God tur vidare!