Kveld i Khajurrako. Vi kom hit etter ca fem timers kjoring. Jaypee ler av oss, som ber han stoppe for aa ta bilder av vannbofeler og gjetere. Han kjorer oss til alle kameratene sine( han har avtaler med hoteller og restauranter) for aa spise og overnatte. Vi har litt problemer med aa faa han til aa forstaa at vi ikke onsker aa bruke hele dager paa aa se templer, ei heller onsker vi selskap av han hele kvelden. Vi tror han bare prover aa vare hyggelig, men det er ganske slitsomt, siden han snakker daarlig engelsk. Khajurrako er som alle andre steder, ganske intenst. Overalt har det vaert noen som onsker aa faa kontakt med oss hele tiden, men her er de litt frekkere.

Vi bestemte oss for aa ta en tur gjennom gamlebyen, med rickshaw. Underveis ble vi overtalt til aa gaa til fotts gjennom gatene for aa se byen. Mange barn, og noen voksne gav oss en guidet tur paa skolen, og igjennom ulike deler av byen. Boligene var adskilt avhengig av kaste. Lav kaste, lavere standard. Vi forsokte aa gi mest penger til de av lav kaste, men det likte selvsagt ikke guidene, som var av hoyere kaste. Det ble veldig slitsomt etter endt tur, da alle skulle ha penger. Det hele toppet seg da en fyr rundt vaar alder henvendte seg til ann kristin og spurte om hun ikke skulle gi noe til den lille gutten som hadde guidet oss. Vi svarte at vi skal sende han et bilde av oss sammen, for det var det han spurte om. Fyren svarte : "Is that all you are going to give him?No money" jeg svarte hoffelig at vi alt hadde gitt gutten penger. Da ser han stygt paa oss" did you give enough money?". Slike opplevelser gir avsmak, men vi maa bare huske at de trenger penger og anser oss som rike. De gjor alt, aa krenke andre mennesker koster lite.

I morgen har vi ti timers kjoring til Varanasi, hvor vi moter Karianne. Reisefolge paa fire blir komplett!

India er fasinerende. Menneskene er fargerike, og vennlige. Ved aa kjore langs veien faar man noen sekunders innblikk i hundrevis av liv. Det jeg liker er at alt er ekte. Det er ingen forventninger, folk gjor det de maa for aa klare seg. Og de aller fleste smiler. Det eneste negative vi har opplevd saalangt var en mann som begynte aa folge etter oss paa kvelden i orccha. Men vi vet raad. Vi fortalte politiet at noen fulgte etter oss. Da fikk vi rickshaw med politieskorte opp til hotellet.

So far, so good. Gleder oss til Varanasi i morgen.