Profile
Blog
Photos
Videos
To uker er gått siden kontrakten tok slutt og vi måtte forlate vårt kjære hjem i Peru street. Men til tross for det har jeg enn å ikke klart å forlate flotte Buenos Aires eller San Telmo-distriktet. Tercero Del Sur Hostel har vært mitt nye hjem de siste ukene og med hengekøye på takterassen, gratis frokost og en super bemanning er det vanskelig og ikke trives.
Har siden ankomst delt rom med følgende:
- Det ultimate backpackerparet fra Frankrike som vet å gripe mulighetene når det kommer til sex. Hyggestund i dusjen, mens ei nytrent Line vente på tur. De hadde til og med matchende backpacker, bare i forskjellige farger.
- En nesten 2 meter høy museumsfrelst Australier som faktisk ikke surfer.
- En mannelig tangodanser fra New Jersey, USA.
- Ei tysk tøtta som brukte mer tid på rommet enn noen andre plasser.
- Et nyforelsket par fra Belgia som ikke hadde sex i dusjen.
- Et par fra New Zealand, Nelson som er samme byen hvor jeg og Linda feiret julaften og ble vitner til et selvmordsforsøk på nyttårsaften 2009.
- Ei nederlansk frøken som vet hva det vil si å snorke.
Og flere skal det bli, siden jeg skal være her i to uker til. Først og fremst fordi jeg venter på kredittkort og (forhåpentligvis) salt lakris fra Norge, men også fordi jeg har meldt meg på mitt første løp som er den 25 mai. Ikke mer enn 10km da, men en god oppvarming til The Reggae Marathon i Desember.
Skulle nesten tro man ble lei av å holde seg i ro så lenge på et sted, men med så mange interessante mennesker og en by som kan by på stortsett alt - bortsett fra salt lakris, er det nok å finne på. Her om dagen klarte Mr. Australia å lurte meg med på et kunstmuseum utenom det vanlige og jeg er ennå usikker på om jeg gjorde et dumt valg ved å bli med. Vi ble møtt med advarselskilt på mulig fornermelse i døra og en uutholdelig lyd i bakgrunnen. Med tittelen; Bye Bye American Pie og bilder med en kombinasjon av kirkemaleri og nakne mennesker med full innsikt og nok av inspirasjon til nye sex-stillinger ble jeg alikavell forfær når vi nådde kilden til den ubeskrivelige lyden. En statue i full bevegelse av to purker som ble voldtatt av to bonder og sine egne grisekids. Hvor har de hentet inspirasjon fra, lurer nå jeg på. Så dette er det som er stucked i hode mitt når jeg tenker på kunst og Buenos Aires.
Og siden Bootcamp-treneren vår desverre har rømt til Colombia har jeg funnet meg en treningsbuddy som er minst like motivert til finne god-formen som meg. Så trening blir det heldigvis nok av. Men etter å ha lest innholdsbetegnelsen på litersflaska mi med Wiskey, har jeg en liiiten anelse på hvorfor kroppen har holdt så godt igjen på de to eviglange forkjølelsene mine. Har derfor gått til innkjøp av en stor pakke med supermultivitaminer, 1kg brokkoli, gulrøtter og suppe i håp om at kroppen skal klare å gi slipp på alt snørret. Men til tross for snørr og gørr, han jeg alikavell draget på guttene. Forige helg mens alle var ute for å feire supermånen, var jeg seriøs student som satt og leste på eksamen i måneskinnet. Helt til en prateglad brasilianer ankom hostellet. Og med en motivasjon tilnærmet null, var jeg ikke vanskelig å be når han så fint spurte om jeg kunne vise han veien til San Telmos beste spisested. Tilbake på hostellet, gikk praten flytende lett med godmusikk på høytaleren. Men så vettu, begynte mr. Brasil å snakke om destiny og soulmate, etterfulgt av et tappert forsøk på å få seg et snørrete vikingkyss. Jeg takket pent nei og fortsatte praten som om ingenting hadde skjedd. Etter tredje forsøk takket jeg for meg og glad er jeg for at han skulle videre dagen etter!
Ellers så skjer det ikke så alt for mye om dagene. Ved siden av beer-pong, sjokoladespising og sosialisering gjør jeg mitt beste(som tydligvis ikke er godt nok) på å være seriøs student. Har etter en hel uke fortsatt 2800 av 2800 ord igjen, men har heldigvisen en uke ekstra til rådighet og med et ferdigtegnet tankekart er det egentlig bare å begynne på puzzlespillet, brikke for brikke. Ønsk meg lykke til. I need it!
- comments