4 februar 2012 - Da jeg plantet mine ben på Argentinsk jord for første gang. Husker det som om det var igår. Mens nå, 2 og en halv mnd senere sitter jeg her å skriver på spanskesamen min. Vel, gjør så godt jeg kan iallefall, så får vi bare krysse fingrene på at det er godt nok. For å være helt ærlig, så har jeg ikke lagt så mye arbeid i denne spansken som jeg burde ha gjort. Sjemmes faktisk. Men sånn blir det når man lever i en verden der alt går bra, no matter what. Det har jo ikke feilet hittil så.. Og som læreren vår sa. Det er bedre om dere får C framfor A, for da vet jeg at dere har utnyttet tiden i Buenos Aires til å ha det artig og ikke bare vært flink student. Så selvfølgelig har vi hatt det artig, med god samvittighet!

Men nå er det snart over. 28 April, kl 12 må vi være ute av våre kjære rom som vi har kalt for vårt hjem i snart 3 mnd. 10 småe dager til jeg må si forvell til Linda og Aina, og selvfølgelig resten av godgjengen i "Casa Peru" som vi har døpt studenthuset vårt for. Det er den største nedturen med reising. For hvert hei kommer det et forvell. Det er derfor det er så viktig å leve i NU'et! Nyt hvert et minutt.

Men hva skal jeg etterpå? Det spør jeg meg selv om hver dag. Om 10 dager er jeg fri. Fri til å ta veien fatt og bare vandre. Ingen mål, ingen destinasjon men masse mening. Og glede. Jeg gleder meg!

"Not all those who wander, are lost"

Sant, så sant