Colca Canyon

Sol og palmer er igjen realiteten, helt perfekt! Livet er herlig. Arequipa er en by i den sydlige delen av Peru, nær grensen til Chile. Med sine over 900 000 innbyggere er den landets nest største by. Arequipa er også kjent som "Den hvite byen" på grunn av det lokale byggematerialet, som er en hvit vulkansk bergart. I Arequipa finner man "El Misti", som er Peru sin mest berømte vulkan, med en høyde på 5 822 moh. Fra den ene restauranten i byen har man utsikt over tre av byens vulkaner. Flott syn!

Arequipa er en trivelig by, med flotte butikker og gode restauranter. Byen er spesielt kjent for sitt gode natte liv. Barer og nattklubber er blitt prøvd ut med hell. Salsa plasser, diskotek med flere etasjer og gjerne en foss på innsiden og barer med live musikk. Dessverre ble jeg frastjålet min nye alpakka genseren på et utested, men det er første gang på turen at noe forsvinner, så skal ikke klage. Vi jentene vet å kose oss på tur. Kakediskene er fylt med fristelser, som gir oss vann i munn, da er det vanskelig å stå i mot. Dagene i Arequipa har vært sikkelig ferie. Mye god mat, drikke og soling. Restaurant Zig Zag er blitt besøkt et par ganger. Kan virkelig anbefales. Trolig må de servere byens beste biff - argentinsk biff, super god, smelter i munn. Restauranten Chi Cha kan også anbefales.

Vi bor på hosta Sol de Oro, som er et trivelig hostal, med flott uteplass. Vi har tilbrakt en del timer i denne hagen. Solsenger, spill og latinske rytmer er på plass. Blant annet biljard, bordtennis og dart er mye benyttet, samt en formiddags pils. I Arequipa har vi igjen truffet to av guttene fra Belgia, Yannick og Michiel. Nicolas, gutt nummer tre har reist hjem. Vi har også tilbrakt tid sammen med to jenter fra England. Så vi har vært en fin gjeng på tur. Når solen går ned, er kino eller videorommet på hostellet blitt benyttet. Kinoen er blitt besøkt to ganger. Når prisene synker til under 15 kr for en kino billett, er det ikke noe å lure på.

Stranden har vært et lite savn den siste tiden, så da vi hørte om Mollendo, var vi ikke sene om å pakke sekken. Det skulle være en 2,5 - 3 timers busstur, men den gang ei… Etter ca. 13 timer var vi igjen tilbake på hostellet Sol de Oro, uten vår etterlengtete strandtur. Det hele begynte med at bussen stoppet opp etter ca to timer. Folk begynte å snakke høylytt med hverandre, lite forsto vi av hva som skjedde. Vi skjønte at det var problemer med å fortsette på veien til stranden, men beskjeden var at vi måtte vente en liten stund, før vi kunne fortsette. Tålmodige ventet vi, men timene gikk, og sulten melde seg. Vi fikk kjøpt oss litt mat, og da vi kom tilbake til bussen forsto vi hva problemet dreide seg om. Vi hadde havnet midt i en streik, som førte til en blokade av veien. Det viste seg at gruvearbeiderne i området protesterer mot myndighetene på grunn av de dårlige arbeidsforholdene i gruvene. Det var illsinte mennesker i gatene. Buss sjåføren lovet stadig at han skulle kjøre tilbake igjen, men ettersom timene gikk, ble turen stadig utsatt. Tilslutt var beskjeden klar. Ingen buss kunne få passere, verken den ene eller den andre veien. Folkene som streiket hadde sperret veien vi kom fra med store steiner så bussen kunne ikke passere. Spørsmålet nå var hvordan vi kunne komme oss tilbake til Arequipa. De fleste passasjerene fra bussen var alt borte. Tydeligvis hadde de familie eller huset sitt i nærheten. Vårt alternativ var å overnatte i bussen, eller prøve å ta en taxi tilbake til Arequipa. En natt i bussen fristet lite. Vi ble også advart om at vi ikke burde oppholde oss alene i området. Historier om turister som har blitt kidnappet og ranet i taxier i Arequipa og området rundt preget oss, men der å da virket det som den eneste muligheten vi hadde. Etter åtte timer i veikanten var vi lei av å vente. Vi fikk stoppet en taxi, som alt hadde to passasjerer, men det stoppet ikke sjåføren i å ta inn tre til. Det endte med at vi kom oss trygt tilbake til Arequipa. Opprøret var seriøst nok. Tre mennesker ble drept denne dagen, og mange ble såret. En liten hyggelig opplevelse.

Museum, Monasterio de Santa Catalina de Siena er blitt besøkt. Dette er et kloster fra 1500 tallet, som fortsatt er i bruk. "Kloster byen" dekker flere kvartaler. Vi deltok på en guidet tur og lærte mye interessant om nonnelivet i gamle dager. Ut i fra informasjonen vi fikk, frister ikke nonne tilværelsen. Disiplinen var svært streng! Som en avslutning på dagen, benyttet vi oss av klosterets flotte kafé, med uteservering.

Colca Canyon

Sammen med Yannick, Michiel og to jenter fra England booket vi oss på en tre dagers tur til "verdens dypeste canyon". Colca Canyon, er en canyon av Colca-elven i det sørlige Peru. Det er ca. tre timer med buss fra Arequipa. Vi ble plukket opp på hostellet klokken 04.00 og første stopp var et utkikkspunkt hvor man kunne observere verdens største fugler, kondorer. Dessverre var det ingen kondorer ute og fløy den morgenen. Ca. en time senere ble vi sluppet av i veikanten for å starte trekkingen. Vi skulle den første dagen gå 1200 meter ned i canyon, før vi ankom turens første stoppested. Vi tilbrakte natten i noe som lignet små hytter. Det var ikke elektrisitet på hyttene, og ute doen var på plass. Kortstokken ble flittig brukt. Dag nummer to, beveget vi oss innover i canyonen. Vi passerte små landsbyer. Spesielt å se at folk bor der. De har kun dyrene til å hjelpe seg, når de skal gå opp og ned fra canyon. Esler, hester og muldyr ble flittig brukt. Etter fire timer ankom vi campen, som vi skulle tilbringe den siste natten. Plassen er utrolig idyllisk. Her var det svømmebassen og flott frodig hage. Dessverre hadde vi regn på ettermiddag og kveld, noe som var kjedelig ettersom vi bodde på så flotte plasser med badebasseng. På dagtid hadde vi flott vær. Det viktigste er å ha oppholdsvær mens man går. Siste natt ble vi vekket klokken 04.00. Uten noen form for frokost skulle vi begynne å gå opp igjen de 1200 meterne vi første dagen gikk ned. Det er bratt! Psykologisk sett er det trolig bra å gå i bek mørket, man slipper da å miste motet med en gang?! Vi benyttet 2,5 timer for å nå toppen. Da hadde vi selvfølgelig fått med oss soloppgangen, som er like fantastisk hver gang. Tre dager med trekking har gitt oss utrolig flott natur opplevelse. På toppen ventet minibussen som tok oss til en kafé. Tid for en etterlengtet frokost. På de fleste turer er det en gulrot som venter. Vår gulrot og avslutning på turen var et bad i naturlige varmekildene, oppvarmet av de mange vulkanene i området. 38 grader. Helt perfekt avslutning på en tre dagers trekking. På vei til varmekildene ble vi overrasket av flere kondorer, som fløy over hodene våre. Kondoren er verdens største fugler som tar rov, og har et vingespenn på inntil 3,2 meter. Helt enorme!!!

Etter nesten to uker i Arequipa, går turen videre til Cuzco og den berømmelige Inca trailen til Machu Picchu. Her vil vi møte to danske venninner av Linn, som vil reise sammen med oss i fire og fem uker. Det er alltid positivt med ny frisk energi i gruppen;)