Titicaca - sjøen

Fra La Paz setter vi kurs mot Copacabana. Det bor ca. 54 300 innbyggere her. Jeg besøkte Copacabana og Isla Del Sol i 2009, men det er absolutt vært et besøk nummer to. Byen er preget av områdets indianske kulturer. Her ligger det små markeder, blant annet et popkornmarked med popkorn store som knyttnever. Vi har tilbrakt to netter i byen, da er det positivt at jeg tidligere har vært her og kjenner til det beste hostalet;) Hostal Cupula anbefales på det sterkeste. Dessverre hadde de plass til oss kun en natt, men vi fikk sjekket inn på nabo hotellet siste natten, Hotell Utama. Hostal Cupula har kjempefine rom. Bygningene er sirkelformede, utrolig sjarmerende. La Cupula tilbyr både hot tub og taktrasse med restaurant, som selvfølgelig er prøvd ut. Fra restauranten har man en fantastisk utsikt over Titicaca sjøen, som er verdens høyest beliggende største innsjø. Sjøen ligger 3808 meter over havet. Den ligger i Andesfjellene mellom Peru og Bolivia.

Vi har hatt en runde i byen, hvor blant annet katedralen i maurisk stil, som er fra den spanske kolonitiden er blitt besøkt… faktisk to ganger. Det morsomste er at på utsiden av kirken, kommer det folk fra hele landet kjørende i de nye bilene sine for å få kjøretøyet velsignet av kirken. Muligens for å få døds tallet på ulykker ned?! Det er en prest som gjør dette, så det er absolutt seriøst. Det absurde er at bilene, spesielt dekkene på bilene blir dynket med øl og champagne. Det er flere boder på utsiden av kirken hvor man kan kjøpe øl, champagne, blomster til å pynte bilene og kinaputter, som de smeller når de er ferdig. Det som er vanskelig å skjønne for en vanlig turist som meg er hvorfor de blander alkohol inn i dette. Bilkjøring og alkohol?? Døds tallet ned? Hm…

Etter to netter i Copacabana går turen til Isla Del Sol, som er en sjarmerende øy. Her bor det ca. 2 500 mennesker.
Ifølge legenden oppstod Inkariket på Isla del Sol, da inkaparet Manco Capac og Mama Ocllo grunnla solens rike her. Øya har flere ruiner, og flere små landsbyer som anses som hellige av øyas innbyggere. Får å komme seg til Isla Del Sol kan man ta en båt fra Copacabana, det tar 1,5 timer, da kommer man til sørsiden av øya. Ønsker man seg til nord tar det to timer. Vi hoppet av på sørsiden av øya. Etter en natt pakket vi sekken å gikk til nord. Det er ca. 8 km. Vi la inn en ekstra runde, så jeg tror vi gikk en god tur på 10 km. Den lille ekstra runden gikk til ruinene. Øya er perfekt for turgåing. Langs veien møter man på esler, lamaer, griser, kuer, lam og hunder samt katter, noe som jeg syntes gjør det til en utrolig sjarmerende plass. Øya byr ikke bare på dyr, men også en fantastisk natur, samt de sjarmerende små landsbyene langs ruten. Etter en fem timers spaser tur ankommer vi nord siden. Da er det på sin plass med et bad i Titicaca sjøen. Det var virkelig oppfriskende, kanskje 17 grader?! Da vi ankom nord siden, booket vi oss inn på et hostal som ligger rett ved stranden, kjempe deilig. Hostalet er ikke helt ferdig bygd, men vi fikk et ok rom og tilbringe natten på. Det skal legges til at de fleste hostalene og restaurantene på sørsidene har en fantastisk utsikt over Titicaca sjøen. Vi har opplevd Soløyas fantastiske vakre, blå lys som ligger over Titicacasjøen, med Bolivias høye fjell som bakgrunn, nesten litt magisk.

Dag to på Isla del Sol våknet vi til sikkelig regnvær. Da ble beslutningen om å reise tilbake til Copacabana og flotte hostal La Cupula bestemt raskt. Det er deilig å være på øya på dagtid, men etter solen har gått ned er det kaldt. Tror vi hadde 9 grader i rommet. Det et er lite å gjøre på kveldstid, når solen har gått ned, og man kun sitter og fryser. Siden været ble dårlig er det best og snu. Vi reiste fra Isla Del Sol, som betyr soløya til Copacabana. Da vi ankom byen etter to timer på båten, smilte solen igjen til oss. Etter å ha sjekket inn og spist en god lunsj i sentrum gikk jeg en tur alene opp til et fantastisk utsiktspunkt, som blir kaldt Cerro Calvario, for å oppleve den fantastisk vakre utsikten over Titicaca sjøen. Det tar under 30 min og gå opp, men veien er svært bratt. På vei opp til toppen passerte jeg 14 kors. På veien fikk jeg følge med en eldre mann fra Canada. Han reiste med sin kone i 7 måneder, så det er gått å se at pensjonister har reiselysten på plass;) Det jeg også opplever er at alltid når jeg har noen timer alene, kommer man i snakk med andre, noe som er kjempe koselig. Stort sett er vi oss tre sammen døgnet rundt, så til tider kan det være godt å ha noen timer alene. En ting som er 100 % sikkert er at man kommer lettere i snakk med andre om man reiser alene. Etter å ha truffet familier og eldre personer, ser jeg at jeg forhåpentligvis fortsatt har masse tid igjen til å reise. Det er godt å se. Tiden nå går alt for fort, det er for mye igjen vi gjerne skal se og oppleve før man vender nesen tilbake til Norge. Men det resterende får man gjøre ved en senere anledning.

Etter to nye overnattinger på hostal La Cupula, går turen nå til Peru. Så hasta luego/ på gjensyn Bolivia!