Profile
Blog
Photos
Videos
"Extreme Guinea pigs" eller er det "Extreme Skinny pigs"?
Fra Arequipa gikk turen til Cusco, som er en sjarmerende by, men med litt for mye turister. Selgere og tiggere er ivrige mot turistene. På noe restauranter kan man ikke sitte i fred for selgerne, noe man blir fort lei av. Ser man bort i fra dette, er Cusco en utrolig flott by, med sjarmerende og bratte små gater. Cusco byr på flere gode restauranter og uteplasser. Blant annet er cafe bar "Jacks" hyppig benyttet, samt restauranten "Los Perros", "Green", puben "Paddys", og utestedet "Angelito", som blant annet byr på reaggy og salsa live musikk, utrolig kult! Vi reiser fortsatt sammen med de to guttene fra Belgia. Jentene fra England er også i Cusco. Etter et døgn i Cusco ankom Lonni fra Danmark. Linn og Marloes ble kjent med Lonni og Line da de var i Guatemala i 2008. Line vil først komme om noen dager.
Puno
Jeg har hatt et ønske om å besøke de flytende og veldig berømte siv øyene på innsjøen, Titicaca. Så da Lonni ankom Cusco var hun ikke vanskelig å be. Lonni og meg booket oss tur til Puno. Linn og Marloes var ikke interessert i å reise. Vi tok nattbussen fra Cusco til Puno, og ankom Puno kl fem om morgenen. Båten som skulle ta oss fra Puno og ut til siv øyene gikk rundt kl åtte. En 2, 5 timers båttur. På siv øyene ble vi godt tatt i mot av de lokale, med sang. Her bor folkene på flytende øyer, som de selv lager. Både husene og båtene er lagd av siv. Veldig spesielt og fasinerende. Vi fikk omvisning i husene deres og de viste oss hvordan øya var bygd opp. Selve "gulvet" på øya må de legge nytt hver andre uke, og selve husene må skiftes hver 3 månede. Slitsomt! Folkene fortalte at det ble svært kaldt i husene på natten, vinterstid. Jeg syntes det var flott å få med seg turen, men det var svært turist preget. Jeg følte at de bodde der kun for turismen. Vi tok en to etasjes siv båt fra den ene siv øyen til den andre. Etter noen timer på siv øyene, reiste vi videre til øyen Amantania. En utrolig idyllisk øy, frodig med blomster og urter. Urtene sprer en nydelig duft på øyen. Vi har fått en kort innføring i hvordan befolkningen bruker planter og urter som medisin. Selvfølgelig har vi drukket mye urte te, for å forebygge høyde syken og mageproblemer. Vi bodde en natt oss en verts familie, noe som var en opplevelse i seg selv. Vi fikk servert alle måltider hos vertsfamilien. Siden vi var en på en guidet tur, var vi flere personer i gruppen, men Lonni og meg hadde egen verts familie. Nasjonalretten i Peru er marsvin. Konen vi bodde oss kunne fortelle at marsvin ble servert som et fest måltid. Vi fikk hilse på marsvinene som bodde i et ute hus i hagen. Syv marsvin som har en kjedelig skjebne i vente. (Dessverre) er ikke Lonni og meg spesielle nok til å få servert Marsvin. Det sier seg selv da familien tar i mot turister ca tre ganger i uken.
På kveldstid gikk vi til toppen av øyen får å se solnedgangen. En times gå tur, med bratt stigning. Kjennes når man er på disse høydene (ca. 4100 moh.). På toppen er det en liten "restaurant", hvor vi fikk kjøpt kaffe og noe som minnet om varme smultringer. Deilig! Vi har ikke møtt mange nordmenn på turen, men i gruppen vår, var det en norsk familie som var på påskeferie. Som avslutning på kvelden ble vi dresset opp i deres lokale drakter. Vi gikk på "lokalet" å danset etter deres live musikk.
Dag to , reiste vi videre til neste øy, som vi tilbrakte noen timer på, før vi vendte tilbake til Puno. Turen fra Amantania og til øy nr to, var ikke så behagelig. Bølgene var høye, men heldigvis tok turen kun en time. Båtturen tilbake til Puno gikk bra.
Machu Picchu
Machu Picchu er turen vi har planlagt og bestilt et halvt år i forkant. Plutselig er datoen kommet for å gå inka turen. Machu Picchu (quecha «Det gamle fjellet», også kjent som Inkaenes tapte by). Det er andre gang jeg har gått denne fantastiske inka turen. Det finnes utrolig mange ulike ruter å komme seg til Machu Picchu på, men vi har gått den originale ruten, som også er meget dyr, sammenlignet med de alternative rutene, men absolutt vært hver en centamos, selv etter gang nummer to. Høsten 2005 bestemte peruanske myndigheter å stenge inka stien som fører til Machu Picchu helt for turister i februar 2006, for å unngå slitasje på kulturminnet i regntiden. I tillegg ble det innført en permanent begrensning på maksimalt 500 vandrere på stien pr dag, inkludert bærere og guider. Det er derfor viktig at vi booket turen i god tid, det anbefales et halvt år i forkant. Vi fikk et eksklusivt tilbud om å få ha vår egen guid. Det vil si at vi slapp å være i en gruppe med 20 personer. Onsdag morgen den 20.5. Kl 06.30 ble vi hentet av kompaniet, "Peru trek 4 good" (www.perutrek4good.com). Denne morgenen ble vårt første møte med guiden, Celso, 33 år gammel fra Cusco, som viste seg å være litt av en energi bunt og en ivrig kort spiller. Han skjulte ikke sin begeistring for å ha med seg fire jenter på den 45 km lange Inka turen.
Vi startet den fire dagers lange turen til Machu Picchu på 2200 moh. Turen er tung, da det høyeste punktet på turen er 4200 moh. Ruten vi benytter er utrolig vakker, med sitt varierte landskap. Langs turen passerte vi flere inka ruiner. Vi gikk fra fem til åtte time daglig. Noen dager kun oppover, andre dager kun nedover, blant annet 4000 trappe trin ned, noe som tok oss ca 2,5 timer å fullføre. Inka stien har et rikt og enestående plante- og dyreliv. Fra lamaer til den viktige kokaplanten. Guiden ga oss fortløpende informasjon om bruken av plantene, fra å lage farger/ maling til den medisinske bruken. Lonni fikk se en Lama får første gang i sitt liv, noe som var stort for henne. Selv da Lamaen serverte henne en grønn spytteklyse i fjeset, syntes hun det var helt topp! Litt lei ble hun da hun oppdaget at ingen filmet den "store" hendelsen.
Som nevnt tidligere var guiden svært fornøyd med å ha fire jenter på tur. Han fikk stadig fortalt til de andre guidene og turristene av vi var hans jenter, til tider ble det neste litt for mye, da vi gikk under navnet "sexy girls" foran andre turgåere. Om ikke han kalte oss "sexy girls", benyttet han gruppe navn "Extreme guinea pigs", som han selv ga oss. Det som ble morsomt var at Lonni gikk i tre dager å trodde at gruppen vår het "Extreme skinny pigs" noe hun var svært fornøyd med å bli kalt. Gleden gikk fort over da hun skjønte at vi var "Extreme guinea pigs". Hvorfor skulle vi bli kaldt "Ekstreme marsvin"?
Sherpaene er enestående og fortjener en egen gull medalje. Dessverre jobber de for "slik og ingenting". Ifølge guiden får de under 400 nok, for en fire dagers tur, pluss tips fra turistene. Vi betalt ca 700 nok pr person for at sherpaen skulle bære bagasje for oss. Siden jeg bar min egen sekk på forrige tur, valgt jeg å leie en sherpa denne gangen, da det var fryktelig slitsomt sist gang. Så hvor disse pengene går, er usikkert. Sherpaene er små arbeids maur, de løper i forkant med bagasje på ryggen, som er større enn dem selv. Etter at en sherpa var blitt "tatt" med 65 kg på ryggen, har det blitt strenge kontroller for dem. Antall kilo per sherpa er nå 30 kg. Sherpaene bar alt av utstyr, dvs. telt, bord, stoler, kjøkken utstyr, mat og vann, samt turistenes bagasje. Det er synd og se på hvordan de jobber. Trolig må de ta jobbene de kan få, for å overleve i denne urettferdige verden. Det skal sies at humøret var tilsynelatende på topp. Vi hørte stadig latter fra deres telt. Nettene tilbrakte også vi i telt, som sto ferdig oppslått da vi ankom de ulike campene.
Selv måltidene får oppmerksomhet i denne bloggen. Kokken var enestående! Vi satte oss til dekket bord, med duk. Middagen består av tre retter, og kan nesten sies å være den beste middagen på denne lange reisen. For eksempel besto forretten av en fylt avokado, eller en smak full gratinert paprika med fyll. Suppe ble server til lunsj og middag. Selv varme popkorn ble servert som et lite ventemåltid mellom lunsj og middag. Man sitter igjen med en bismak i munn, en flau følelse av all oppvartning. Bare det at sherpaene bærer på stoler, bord og duk, som vi benytter til måltidene. Man føler ikke at man er på fjell tur, mer at man er på hotell ferie. Vi kommer til ferdig mat og oppslått telt. Vi blir vekket med en kopp te på morgen, som blir servert i telte før vi går ut til frokost, som består enten av pannekaker eller omlett. Et ord; Fantastisk!
På ettermiddagene mellom lunsj og middag fikk vi innføring i "Aka uma" som er quecha og betyr "idioten/ skitt hode". Mange kjenner til kort spille "Idioten". Vi fikk lært nye regler av Celso, som gjorde kort spillet veldig mye bedre. Vi hadde utrolig mye moro da vi spilt. Guiden var over gjennomsnitte engasjert og entusiastisk når det kom til kort spille. Da rundene ble satt i gang, var stemningen til å ta og føle på. Forbi passerende fikk høre lyder og latter, og ikke minst "Aka uma" som ble ropt ut hver gang en av oss tapte, eller om du vil benytte det spanske ordet "Cabeza de mierda". Vi vil savne Celso og hans engasjement, samt all energi han hadde for mye;)
Celso oppfordret oss til å gå en kvelds tur til noen Inka ruiner for å se på stjerne himmelen. Vi jentene tok oppfordringen den siste kvelden, uten Celso. Det ble mer skummelt en vi hadde sett for oss. Kun lyset fra hodelyktene, hadde vi som hjelp da vi gjennom skogen gikk. Jenter vet å skremme hverandre. En kort oppsummering; Linn ente med å ligge langflat på stien, etter Marloes hylte høyt, kun for "gøy". Andre gang var da Linn hylte, men ikke kun for gøy. Vi oppdaget til vår store forskrekkelse alle flaggermusene, som fløy over hodene våre, og ikke minst de selvlysende øynene fra buskene. Vi vet fortsatt ikke hvem disse øynene tilhører… En vakker kvelds tur, men litt for mye adrenalin…
Dag nummer fire, sto for tur. Vi er fire ivrige jenter, så alle var enige om at vi skulle være den første gruppen til å nå "Sun gate". Fra "Sun gate" har man fantastisk utsikt over inka byen (dersom været er godt). Dersom man når toppen først, får man bilder før alle turistene rekker å nå byen. Får å klare å nå målet vårt, måtte vi stå opp kl 03.30. Vi var ved "start streken" kl 04.15. Etter en rask frokost og pakking. "Start skuddet" gikk kl 05.30.(det er ikke mulig å starte før…). Vi var første gruppen i køen. Med hodelykter og humøret på topp benyttet vi tiden med å spille tidenes kort spill "Aka uma". Linn har konkurranse instinktet på plass. For henne var dette en konkurranse hun skulle vinne. Så da vi fikk klar signal stormet hun opp, som første mann til "Sun gaten", med resten av sin gruppe i helene. Så ja, vi var første gruppen til å nå "Sun Gaten", med god margin! Vi var på vei ned til Machu Picchu da gruppe nummer to ankom plassen, kanskje 15-20 min etter oss. Det må sies at ikke alle gruppene ser på den siste etappen som en konkurranse;) Ifølge Celso, var det første gang han var først til "Sun Gate"??? selv etter 399 turer. Han fortalte at vi var profesjonelle tur gåre og at vi var den raskeste og sterkeste gruppen han hadde hatt på tur. Mulig det er en fast frase han forteller til alle sine grupper?!;) Været var utrolig, og underverket Machu Picchu kunne nytes fra klar himmel. Machu Picchu ligger på omkring 2200 moh. Ruinene er meget godt bevart, og anses av de fleste som det fremste symbolet på inkakulturen. Byen ble gjenoppdaget 24 juli 1911 av Hiram Bingham.
Da vi ankom Machu Picchu, tok Celso oss med på en guide tur rundt i byen. Vi fikk historien om Machu Picchu. Det er faktisk litt slitsomt å gå rundt der, da det er alt for mange turister i byen på samme tid. Siden det er blitt satt en grense på hvor mange mennesker som får gå Inka stien pr. dag, er det enda flere som tar bussen opp til Machu Picchu. Det bør også bli satt en grens på hvor mange de slipper inn i byen, skal de klare å bevare ruinene og området?! Da vi holdt på med den guidet rund turen, fikk Linn og Marloes seg en overraskelse. Line fra Danmark dukket plutselig opp bak en av ruinene. Hun kom på overraskelses besøk til Machu Picchu. Linn og Marloes trodde at de skulle møtes i Cusco etter avsluttet Inka tur, men den gang ei… Ca kl 12.30 tok vi bussen til Aqua Caliente for å møte Celso for lunsj og si farvel. Vi spiste og spilte om hvem som ble turens siste "Aka uma", før han måtte ta toget hjem. Vi avsluttet dagen i de varme kildene, før vi satte oss på toget tilbake til Cusco. Det har vært fire fantastiske dager med sol fra blå himmel, noe som ikke er en selvfølge på slutten av regn tiden. Etter å ha gått Inka turen, sitter jeg igjen men en utrolig god følelse og en fantastisk natur opplevelse. Helt topp med aktiv ferieJ
Spa
Vi er en fin blanding mellom pack packere og noen luksus dyr! Det er viktig å unne seg ting, og ta vare på seg selv. Så etter en vellykket fire dagers fjelltur syntes vi det passet med et besøk på Spa. Musklene har jobbet mye de siste fire dager og det kjennes godt, spesielt i knær og legg muskler. Fire av oss bestilte time på spa, et fire stjernes hotell. Vi fikk en time med massasje og vi benyttet et varme bad. Helt fantastisk. Den beste massasjen jeg noensinne har hatt. Prisen var under fire hundre norske kroner, for alt. Vi benyttet spa senteret i tre timer. Det var vært hver en centimos.
- comments