Profile
Blog
Photos
Videos
Dag to og tre (sånn ca).
Søvnen på dag to og tre var fortsatt noe usammenhengende og til rare tidspunkter på døgnet, så vi brukte mere tid på å utforske byen og bydelen Shinjuku. Vi fant fram til Tokyo Metropolitan Government No.1 Building, og fikk se en ganske sprø utsikt over byen. Fra 45. etasje så vi rett ned på hotellet vårt med usle 25 etasjer, og utover businessdistriktet med sine mange skyskrapere. Bare ett bygg raget høyere i umiddelbar nærhet, og det var Shinjuku Tower, der hotellet Park Hyatt (fra filmen Lost In Translation) ligger. Utsikten var fin, selv i overskyet smogvær, og vi kunne ikke se noen ende på byen i noen av himmelretningene. Det var bare hus, hus, hus hele veien bort til horisonten. Sprøtt.
Vi tok toget til Akihabara (en av bydelene i Tokyo) for å se på det som kalles "Electric Town." Vi fant det og tasset rundt på gatenivå og så blinkende lys, skrutrekkere, mobiltelefoner i dungevis (alle mer avanserte enn de vi har i Norge), kabler, iPods, hårfønere, vaskemaskiner og alt annet som drives av strøm. Vi syntes Electric Town var litt vel lite til å kalles en egen town, men først noen dager senere fikk vi vite at det var fordi det kanskje ikke var så stort i omkrets, men oppover og nedover fra gatenivå er det enda mere. Så ved bare å gå på gatenivå hadde vi ikke fått se mer enn kanskje en femtedel av hele Electric Town. Vel vel =)
I de veldig mange av gatene hadde vi sett skilt som reklamerte for "Pachinko" som de hadde innendørs. Vi antok at dette var et slags kasino, og i Akihabara bestemte vi oss for å gå inn for å undersøke ett av disse byggene som hadde store blinkende lys utfor med PACHINKO PACHINKO PACHINKO. Vi gikk inn på en og det som møtte oss var rad på rad med spilleautomater, øredøvende HØY og psykedelisk musikk og fullt av folk. Vi tok rulletrappa opp 4 etasjer og på hver etasje satt sikkert hundreogfemti japanere på hver sin automat og spilte om penger. Hvordan de overlever den utrolig intense og bråkete og ikke minst grusomme musikken er vanskelig å tenke seg. Noen hadde på iPod, eller rett og slett øreplugger, men langt i fra alle sammen. Tipper man går hjem fra en pachinko med tomme lommer og dunkende hodepine. For oss var det første og siste besøk i en Pachinkobule =)
- comments