Profile
Blog
Photos
Videos
Rommet var overraskende lite. Vi var forberedt på et lite rom siden de fleste som bor i Tokyo bor veldig trangt, men dette var veldig lite. Det var akkurat plass til en 1.80 seng og et skrivebord + en liten meter i mellom dem. Badet har en takhøyde på 190cm, og jeg passer så vidt inn der =)
Men når vi fikk se rommet for første gang var alt vi tenkte på bare soving. 20 timer uten søvn gjør at man ikke trenger noen spesiell motivasjon for å legge seg. Så vi sovnet ganske tvert. Men, vips, 5 timer senere var vi våkne som lys igjen.
Vi bestemte oss for å gå ut en tur og se litt på byen. Ingen poeng i å sitte inne på hybelen når byen der ute pulserte med liv. Det var omtrent 22 grader og regn, men jeg tok bare på meg t-skjorte. Etter 200 meters vandring var jeg gjennomvåt. Men etter 300 meters vandring fant vi heldigvis første apotek/paraplybutikk. 75 kroner senere hadde vi hver vår paraply og merket at kroppen hungret etter noe annet enn flyplass og flymat. Hva annet spiser man første dag i Japan enn sushi? Vi fant en bakgate stappfull med restauranter og cafeer, der japanere stod ute under paraplyer i regnet og reklamerte for hver sine restauranter. De brydde seg ikke så mye om oss gaijins, for størsteparten av inntektene til restauranter i Tokyo kommer nok fra japanerne selv. Så de ropte ut på japansk noe som antakelig kan oversettes til "kom og spis her! Ikke spis hos naboen, han har mugg på teriyakien! Tilbud i dag, kom inn fra regnet." Vi tok mot til oss og spurte en av roperne om de hadde sushi, for vi kunne ikke se noen sushisjapper i nærheten. Og selv om han stod utenfor en annen restaurant og reklamerte sa han "aaah, sushi", så begynte han å gå nedover gata. Han brakte oss helt til døre til en sushisjappe, og bukket pent og gikk tilbake til ropejobben sin. Det ga et veldig godt førsteinntrykk av folket her =)
Inne fikk vi hver vår meny utelukkende på japansk, men med bilder av forskjellige sett-menyer. Vi pekte og hyggelige damen bukket og smilte. Vi har riktig nok spist sushi i Tromsø, men der har vi bestandig fått de samme typen biter. Her var det plutselig litt forskjell. Muligens fordi de har bedre tilgang på råvarer i Japan, muligens fordi de i Tromsø bare velger de typene som er "safe" for vestlige ganer. Jeg fikk noen biter jeg hadde sett før med klassikerene, tunfisk, maki, noen hvite fisker, en rar fisk og scampi. So far so good. Så var det en bit med noe som ligner på veldig, veldig store fiskeegg. Den smakte bare tran og kan ikke anbefales på noen måter. Maria fikk en slags gul bit, som ikke lignet fisk i det hele tatt. Og det stemte jo for såvidt, for det var en slags søt eggerøre. Så, over til verstingen av dem alle... Jeg fant ikke ut før senere hva det faktisk var før senere, men det var kråkebollerogn. Det er visstnok en delikatesse, men jeg vet ikke om jeg kan være enig. Hvis man har kjent lukta av skikkelig sur fjære så kommer man ganske nært smaken. Jeg måtte anstrenge meg for å ikke spytte ut eller lage horrible grimaser mens jeg svelget ned det som smakte som fjæra og sand. Heldigvis hadde jeg øl, og noen gode biter igjen. Etter å ha spist en bit som var "safe" var heldigvis marerittet over. Jeg skal aldri, aldri spise kråkebollerogn igjen. Aldri.
- comments