Profile
Blog
Photos
Videos
Los Angeles til Mexico Nå er det en liten evighet (i hvert fall i vår verden) siden jeg skrev sist. Vi har vært uten nett en tid fordi vi har oppholdt oss på en liten drømme-øy i Belize, men dette er bare halve grunnen. Den store og hele grunnen til at vi ikke har vært spesielt aktive den siste tiden, er at vi rett og slett har sa mye annet å gjøre/oppleve at å sette seg inn med pc blir nedprioritert. Men det dere skal vite er at vi har det kjempe bra og nyter hvert sekund av denne herlige turen. Det er vanskelig å oppsummere hvordan livet er om dagen, det er nye inntrykk og opplevelser hver dag, både store og små.
Nå er det allerede tre uker siden vi forlot USA og LA. Vi hadde to uker i LA, med en ukes opphold mellom de to ukene. Vi bodde på samme motell i downtown LA, begge ukene, på grunn av pris og kjennskap til strøket. Dette var et helt streit motell etter våre øyne, men i andres øyne var det så langt unna streit det som det går an. Det vil si, mannen i turistinfoen på togstasjonen prøvde sterkt å fraråde oss å bo i DET strøket, på DET motellet. Vi var fornøyd med en seng, eget bad (noe færreste backpackere har), nett i lobbyen og alt vi trenger i gangavstand. Nå skal det sies at etter to uker med sirener og helikopter hele natten synes til og med vi som kan sove hvor som helst, at det var helt greit å forlate Cecil Motell for varme herlige Mexico. Før vi kom så langt som til flyet til Mexico, gikk ukene med til å besøke Hollywood et par ganger, gå opp og ned langs bodene i El Pueblo, den mexicanske delen (ja, vi viste vi skulle til Mexico rett etterpå), prøve å forstå oss på Chinatown og henge rundt i downtown hvor vi stortrivdes. Inntrykkene er mange etter et par uker i denne storbyen. Den største overraskelsen for oss var alle de hjemløse som befinner seg i denne byen, det var spesielt mange rundt der vi bodde. Fordi vi ofte satt utenfor motellet kom vi i snakk med mange og fikk høre en del tragiske historier. Derfor fikk vi også bedre forståelse for den økonomiske demonstrasjonen som foregår i USA om dagen. Vi så også tydelige tegn på denne demonstrasjonen i alle parker hvor folk hadde slått opp telt og campet for å vise sin misnøye med dagens politiske tilstand i USA. Ellers bør det jo nevnes at vi var med på en ekte Hollywoodinnspilling, av krimserien The Castle (vi hadde aldri hørt om den.) En av episodene til denne serien ble spilt inn utenfor motellet vårt og hele crewet oppholdt seg i lobbyen et par dager. Noe som var mer irriterende enn artig, for de tok opp all plass over alt, så det var vanskelig å få tilgang til både nett og kaffe, og vi kunne heller ikke forlate motellet når vi følte for det. Disse dagene møtte vi også en hyggelig eldre tysker som var i samme ærend som oss, nemlig ett år på reise. Herr Eberhard, gjorde stort inntrykk på oss, etter å ha sittet en hel natt og skravla i lobbyen før han skulle legge ut på en to døgns reise neste morgen. Ukene i LA gikk som alle andre uker veldig fort. Så etter to og en halv måneder i dette landet var det på tide å si på gjensyn og sjekke inn på flyet til Mexico. Vi var faktisk veldig klare for et nytt og varmere land nå, vinteren var på full fart til LA, og jeg hadde alt begynt å bli grinete fordi jeg frøys (jeg skulle da ikke fryse på et år!!!).
Turen til Cancun, Mexico skulle ta rundt regna seks timer med mellomlanding i Houston. Det endte med at vi brukte fjorten timer på grunn av uvær. Dette er ikke spesielt artig for en røker, og heller ikke spesielt artig uten mat. Det var to slitne backpackere som landet i Cancun og gledet seg til å komme ut i frisk luft. Den gang ei, det skulle fortsatt ta et par timer før vi var ute av sikkerhetskontroll, hvor selvfølgelig skjegge-Jonnan ble dobbeltsjekket. Når vi endelig kom oss ut i frisk luft, slitne og svette ble vi bombandert med spørsmål om taxi. Selv om vi egentlig vet bedre, ble vi så forvirret og var så energiløse at vi sa ja til første og beste taxi, hvor vi betalte sann ca. trehundre kroner for en ti min taxi-tur... Uansett, vi kom oss hvert fall frem til luksushotellet ti timer senere enn vi hadde regnet med. Når jeg sier luksushotell så mener jeg faktisk luksushotell, hvertfall etter vår standard. Reisekontakten vår på Kilroy hadde bestilt dette hotellet til oss før vi dro, så vi hadde allerede betalt det. Derfor nøyt vi godt noen dager med drinker i bassenget, egen sushibar, minibar og et herlig stort rom med minibar og veranda. Det skal sies at vi dro til Cancun av en helt spesiell grunn, vi ønsket å besøke Chitzen Itza og Mayatemplene. Fordi vi ønsket å lære mest mulig, meldte vi oss på en god gammeldags guidet tur. Noe vi var svært usikre på, for man vet aldri hva man får. Det skulle vise seg at dette ble en helt topp dag, med både det ene og det andre. Vi badet i en grotte. Handlet kjærleikskjeder av noen mayaer og fikk en guidet runde av en av geologene som er med og grave ut ruinene. Dette er en tur vi virkelig kan anbefale, en ekstremt lærerik tur, om en ekstremt spennende periode i mellom-amerika, med sin komplekse arkitektur og med en matematisk og astronomisk dominans, som fortsatt for oss til å undre. Vi/jeg fikk oss også en venninne, ei jente fra Finland som bodde i New York. Hun reist alene og hang seg på oss hele dagen. Bortsett fra denne dagen var det late dager i Cancun, hvor vi sola oss, spiste, lekte oss i vannet, planla litt videre og nøyt hverandre. Herlig, men også helt greit å reise videre. Neste stopp var nytt land og nye muligheter, Belize. I Belize bodde vi på en liten øy, som jeg skal komme tilbake til. Forresten så har vi hatt litt noia den siste tiden, for ikke viste vi at det skulle være så vanskelig og dyrt å feire jul langs kysten i Brasil... Mer om det også i neste omgang.
Om noen lurer, er vi fortsatt perlevenner og nyter hverandres selskap i uforskammet stor grad. Vi er litt bekymret for at vi er blitt litt for sære den siste tiden, men håper fortsatt vi har noen venner når vi kommer hjem. Jeg vet vi har sagt det noen ganger før, men vi vil gjerne takke familiene våre for all støtte vi får under denne reisen. Det er så fint og snakke med dere alle og vi setter utrolig pris på at dere gidder skype med oss i ny og ned. Nå har jeg hvertfall fått skrevet noen få ord om LA og Mexico, og snart kommer fortellingen om Belize og Guatemala. Vi er så heldige! Forresten vi jeg bare legge til at jeg i skrivende stund sitter på en cafe i Flores, Guatemala, hvor jeg hører spansk på den ene siden, fransk på den andre og fuglesang litt lenger bort. Foran meg er det gamle båter som kjører til og fra øya på andre siden, jeg sitter i skjørt og singlet med en Gallo-øl i hånden og min kjære Jonnan ved min side. Kan livet bli bedre?!? Jeg skulle ønske jeg kunne fange alle disse øyeblikk og ta de med meg hjem så alle våre kjære kunne oppleve litt av det samme som vi er så heldige å oppleve hver dag.
Kjærleik fra Flores
P.S Til Kakka : Onkel Jonas og tante Stine savner deg og tenker på deg. Vi skal finne på mye sprell når vi kommer hjem :)
- comments
Morg Aiai, jeg er misunnelig ;D Konge å høre at dere fortsatt har det topp! Keep on truckin'.
Stena Det samme som Morg skrev.
Michael Jeg var litt bekymret for at dere var tatt av kartellet, siden det tok en stund mellom blogginga :) jeg/vi setter veldig pris på å høre og se hva dere opplever.