Profile
Blog
Photos
Videos
Belize - Guatemala.
Party of two. Det er det vi er blitt, vi er rett og slett blitt en gruppe. Når vi melder oss på turer, skal ut å spise eller på pub er det akkurat det de kaller oss. Jeg synes det er helt greit og har til og med laget en liten vise om det som jeg skal legge fram for min bandpartner Gaute. Vi har nå forflyttet oss helt til Brasil, hvor vi har tenkt å være den neste måneden. Vi kom fram i går torsdag 8.desember. For de som stusser litt ved at vi kom frem torsdag og ikke onsdag som vi tidligere har sagt, skjønner jeg det. Jeg tar på meg det fulle og hele ansvaret for å ha tatt feil avreisedato fra Guatemala, flaks jeg sjekket det for vi sjekket egentlig ut av hotellet. Jeg ble så klart lettere hysterisk når jeg oppdaget feilen, for vi hadde alt bestilt sted å bo i Brasil. Heldigvis har jeg verdens mest tålmodige kjæreste som satte seg rolig ned, strøk meg på kinnet og sa "dette går helt fint, Stine, du har jo ikke gjort denne feilen sååå mange ganger...» For de som kjenner meg, vet at jeg må dobbeltsjekke alt, når jeg er sliten og at hukommelsen ikke er den beste, men med Jonas ved min side har dette ingen betydning lenger :). Feilen ble rettet opp, og vi fikk en gratis natt i Guatemala med oppsparte hotels.com-poeng, og fine David på pousadaen(vertshuset) i Brasil ville ikke la oss betale for natten vi ikke hadde brukt. Flaks for meg.
Sa over til viktigere ting, hvor har vi vært? Hva har vi gjort? Jo, som tidligere skrevet, reiste vi rett fra Mexico til Belize, som er nabolandet. Vi tok først buss fra Cancun til Chetumal, som ligger ved grensa mellom Mexico og Belize. Der overnattet vi en natt, før vi tok båt ut til øya vi skulle bo på i seks dager. Det var super enkelt å ta båt fra Chetumal til San Pedro (som øya heter), det tok oss ca. halvannentime med en liten turistspeedbåt. Grensekontrollen gikk også lett som en plett på denne måten, enkelt stempel i passet og ett par hunder som sjekket sekkene før vi hoppet på båten. Det samme når vi ankom San Pedro, hvor de med mer eller mindre åpne armer ønsker turister velkomne. Vi bodde litt utenfor sentrum i en liten hytte. Vi har frem til nå reist utenfor turistsesongen de fleste steder og har derfor ofte store områder for oss selv. Det hadde vi også her, en strand og et bassengområde helt for oss selv i flere dager. Ved at vi reiser utenfor det de kaller sesong gjør jo også at vi har litt ymse vær. Det hadde vi også her. Vi hadde tre dager med sol og resten overskyet. Det gjør ikke så mye om været ikke er det helt store (hvert fall ikke enda...) for det er jo fortsatt veldig varmt! De dagene været ikke var på topp, leide vi kano, utforsket øya og så på alle de festlige dyrene som var rundt omkring. Topp tre kuleste dyrene vi så: piggrokk, iguaner og tarantellaer. Iguaner var det over alt både store og små. Den ene kvelden vi gikk hjem fra byen så vi tre mindre pene tarantellaer på en gang. Hadde ikke jeg vært så redd hai og piggrokker og hvis Jonas ikke hadde svømmeøre (jada, Jonas mistet hørselen på det ene øret igjen) så hadde vi nok dratt på snorkeltur for å se på alle de spennende fiskene vi hørte mye om, for de har verdens nest største korallrev en rundt øya. Dagene det var fint vær lå vi på stranda, vandret langs stranda eller hadde synkronsvømming i vannet. Fortsatt herlige dager på tur. For at dere ikke skal tro vi glemmer alle våre plikter helt, så kan jeg fortelle at vi også hadde noen kvelder hvor Jonas skrev og jeg begynte på oppgaven jeg skal levere i mai. Vi spiser mye forskjellig mat om dagen, og det skal sies at maten i Belize ikke imponerte, men det gjør ingen verdens ting når man er på en liten øy i det karibiske hav. Hytta vår var kjempe hyggelig og lå nede ved en herlig liten strand med brygge (brygge er viktig når man er på utkikk etter piggrokker). Det ble for øvrig en hurtig avskjed den dagen vi skulle reise fra øya, for nok engang hadde jeg tøysa med datoer. En av damene på stedet vi leide, prøvde å ta farvel med meg, men jeg lo og sa vi drar jo ikke for i morgen. Hun ble fryktelig rar så jeg tenkte at jeg får vel sjekke for sikkerhetsskyld, og dama hadde sa klart rett. Vi skulle ut. Heldigvis har vi fått en god døgnrytme så vi var oppe tidlig. Men for å rekke båten fra øya og inn til Belize City, hadde vi ikke mer enn tid av veien. Vi er blitt noen jævler på å pakke sekk, så det tok ikke lange tiden, så hoppet vi inn i en taxi og skrek: Go, go, go! To the pier! Taxisjåføren ble med på leken og spratt ut av bilen når vi kom til brygga og spurta til båten og sørget for at de ventet på oss. Vi pustet lettet ut og betalte litt ekstra. Jeg sa jeg skulle vente på dere, gliste båtmannen da vi steg på speedbåten. Og glad var vi for at vi rakk båten, for på neste øy plukket den opp to søte jenter fra Oslo som skulle samme vei som oss. Kaja og Stine er på "finne seg sjæl tur" akkurat som meg (Jonas fant seg sjæl for vi dro fra Norge) og skulle ta samme buss som oss til Flores i Guatemala.
Turen til Flores gikk så og si smertefritt, vi var akkurat på sekundet til all transport vi skulle rekke. Party of two hadde hatt det travelt fra morgenen av og verken spist frokost eller tatt med seg mat, men heldige som vi var, møtte vi Stine og Kaja, som ga to stakkarer både rundstykker og bananer, tusen takk! Grenseovergangen gikk som den pleier (minus USA) bra, hvis man skal se bort fra en overstressa bussjåfør. Grunnen til at vi ikke hadde flere stopp i Belize, var at vi har hørt at store deler av Belize er svært kriminelt og ikke noe særlig for turister, i motsetning til San Pedro som består av rolige og hyggelige mennesker med Bob Marley-vibber. Men, vi ankom hvert fall Flores, Guatemala på kvelden, noe vi ofte ikke synes noe særlig om. Når man kommer til et nytt sted og det er helt mørkt virker ting gjerne litt mer skummelt enn det egentlig er (hvert fall for en som er litt mørkredd). For Flores er virkelig ikke skummelt, det er bare et superkoselig herlig lite sted som vi forelsket oss helt i. Vi har allerede bestemt oss for å ta med familien tilbake når vi blir store! Som tidligere skrevet hadde vi en plan i Flores, nemlig litt mer Maja-utforsking i Tikal. Tikal ligger litt over en times kjøretur fra Flores. Ettersom sist guidet tur var vellykket valgte vi å melde oss på det her også. Kaja og Stine som også skulle være i Flores noen dager, gjorde det samme, hyggelig for oss. Denne turen er litt annerledes i og med at det ligger mitt i regnskogen. For å slippe unna de største turistmengdene, og den verste varmen, fikk vi beskjed om å være klare utenfor motellet halv fem på natta. Vi gjorde som vi ble fortalt, trøtte, men klare for tur. Vi hørte minibussen, eller kassebilen som det egentlig var, lenge før vi så den, for den eldre guatemalske sjåføren vår spilte noe grusom guatemalsk folkemusikk på full guffe. Han steg ut av bilen og vi forstod ganske fort at han ikke kunne et eneste ord engelsk.. . Vi er ikke veldig drevne i spansk heller, men etter en liten stund skjønte vi at han prøvde å fortelle at vi matte betale 150 pesos når vi ankom Tikal, i tillegg til det vi alt hadde betalt. Dette hadde vi aldri fått beskjed om så vi hadde ikke med oss så mye kontanter. Ikke noe problem, han kunne kjøre oss innom en minibank... Problemet vårt var bare at vi ikke hadde med noen kort som funket. (Minibankort funket av en eller annen merkelig grunn ikke i Guatemala.) Panikken vokste hos part of two-gruppa og vokste enda litt mer når sjåføren stoppet i en kølsvart bakgate, gikk ut av bilen og over til en annen bil som også stod gjemt der, med penger… Denne gangen skjer det tenkte vi, denne gangen blir vi ekte banka opp og robba. Flaks vi ikke har noe kort som virker var det eneste jeg klarte å si. Vi roet oss fort når vi kjørte videre og plukket opp flere trøtte backpackere. (Vi har lest litt for mye turistadvarsler.. Dette har vi nå sluttet med!) Det viste seg at vi kunne betale inngang med dollar, så vi slapp og sitte utenfor nasjonalparken denne gangen også. Jeg kan jo kanskje legge til at vi alltid har litt dollar på oss i tilfelle noe som dette dukker opp. Dagen i Tikal var helt super, vi var en gjeng på rundt 20 backpackere fra hele verden som trasket rund i seks timer med en entusiastisk, litt spinnvill guid og lærte masse og så en hel haug med maia-ruiner og jungeldyr, det helt klart kulest var de litt rampete apekattene! Jeg kunne skrevet ett par tre sider om denne dagen, men dette er vel allerede langt nok. (Merkes det at jeg ikke har alt for mange nordmenn å prate med om dagen? Jonas må få litt pause av og til så derfor bruker jeg bloggen...) De andre dagene i Flores gikk med til vandring i den herlige byen, spising av nydelig grillmat OG kvalitetstid med toalettene i Flores. Magene våre har skjønt at de ikke er i Norge lenger.. Selv om magene slo seg litt vrange var ikke matlysten borte. Vi fikk oss en favoritt restaurant som ble drevet av en tysk gutt som var backpacker i Flores åtte år tidligere, men som bare hadde blitt der. Ja, faktisk så fint og avslappende er det der altså. De norske jentene reiste videre den dagen vi var i Tikal, men vi håper de kommer og besøker oss i Argentina. Hvor de er lovet litt hjemmelaget mat. Siste dagene i Guatemala tilbrakte vi i Guatemala City, etter en mørk og livsfarlig busstur fra Flores…Guatemala City er det ikke så mye å skrive om, ettersom vi ble låst inne på hotellet med høye piggtrådgjærer rundt oss. Selve strøket vi bodde i var for så vidt også inngjerdet med murer, piggtråd og glasskår. Så vi følte oss egentlig litt fengslet. Men vi bodde hvert fall trygt!
Så etter nesten to døgn på reise, fly og buss, sitter vi nå altså i Paraty, Brasil. Vi har jo ikke vært her så lenge enda, men det vi har sett hittil, elsker vi. Her bor vi på verdens hyggeligste hostell, og gleder oss til å være her i fire dager til. Det eneste vi håper på er litt bedre vær, for hittil har vi bare hatt regn. Men David har lovet oss litt sol i morgen! Så til noen små hilsener hjem. Aller først vil vi gratulere pappa Stein Erik med fin avslutning og ny jobb, vi er kjempe stolt av deg. Vi vil også si at vi har fått fantastiske nyheter fra Norge om at Gaute og Ingunn har kjøpt flybilletter og møter oss i Bangkok i februar. Disse nyhetene ble så godt tatt i mot av party of two at det både kom en liten dans og noen tårer! Vi gleder oss. Vi vil også sende en kjempe stor takk til den omtenksomme mormor Liv for stor julegave,tusen takk! Og ellers håper vi alle andre har det fint og gleder seg til jul, vi hører rykter om snø. Vi liker forresten når dere legger igjen en lyd på bloggen!! Dere er alle savnet, men vi vil ikke hjem enda.
Kjærleik fra litt våte, men fine, fine, Paraty.
- comments
Mamma Kristin Hei dere! Det er så morro å følge med på bloggen deres. Du er så god til å skrive Stine. Det ser virkelig ut som dere har det helt fantastisk. Vi venter spent på neste avsnitt, og sender dere gode tanker hver dag. Klem fra mamma og Gijs.
Erik Sollien Hei dere! Har hatt problem med PC en stund. Maria har ordnet opp! Enig med Mamma Kristin- dere er HELDIGE og tøffe! Stine er super til å blogge. Savner dere helt enormt!!! Klem pappa Erik.
Henrik Heisann. Denne var stroeken. Takker for geniale kvelder paa Ihla Grande. God tur videre. Sjekker helt sikkert innom her igjen. Hilser fra Lars og Lars
Jonas Takk det samme, Henrik! Jeg vil anbefale deg deg å sjekke innom igjen snart, kan jo hende vi har foreviget ett og annet forglemt minne fra Ihla Grande, som også inkluderer noen drammensere...