Etter en herlig båttur fra Gili-øyene til Bali var det videre med bil til Ubud. Bilveiene på Bali er møje på sama nivå med det me har sitt andre plasse her i Asia og… møje ødelagte, smale veier og biler og mopeder som tuter og kjører.

Det var kjekt å følga med rundt veien når me nærma oss Ubud, det var så møje å sjå! Allerede då forstod med at valget på Ubud måtte bli bra! Det var stilt ut steinfigurer, trefigurer, kunst osv. rundt over alt.

Me ankom hotellet og det va så varmt å gå ut av bilen som sikkert hadde air-condition på rundt 20 grader (me har vendt oss te å ha den på rundt 27 grader). Varmen slo mot oss som vifter… men ska ikkje klaga på det.

Me hadde valgt nok en bungalow framfor vanlige hotellrom, og fekk valgt en som lå rett ved sentrum samtidig som plassen var tilbaketrukket og utsikten fra bungalowen var rett ut på rismarkene…

Me leide en moped for dei 3 dagene me sko vær i Ubud. Me ville og reisa litt rundt. Det har våre noen innholdsrike og veldig kjekke dage. Ubud passe absolutt til å bli kalt kunstnerbyen. Forstår godt at mange kreative sjeler komme her for å få inspirasjon, mange velger å bu her en periode eller har flytta her permanent. Her finne man det mesta! Det er hus, garasjer osv. med utstilt kunst i kvær einaste gada.

Rett ved byen lå «Monkey Forrest». En fin skog med store, gamle tre og templer og hundrevis av apekatter. Me kjøpte noen bananer og ga til noen av apekattene. Det var løje å sjå på dei. Dei brydde seg døyten om at me var der og heilt oppi dei med kamera, bare dei fekk bananer…

Me kjørte og i landsbyane rundt Ubud. Det var en egen landsby kor dei var kjent for uthogging av stein, en for trefigurer, tremøbler osv. og en for sølvarbeid.

Det var sikkert øve 100 forretninger av kvær type i desse små landsbyane, på rekka og rad…

Heilt utruligt å sjå kor fint alt va, me æ kjempeimponert!

Når me nærma oss landsbyen for sølv va det fleire mopeder som kom kjørande opp mæ sidå av oss og spurte kor me sko hen… Me svarte som sant va at me bare var rundt og kikka, skulle ikkje noen spesiell plass. Då va det «follow me, I will show you something»… Me var fysst litt avvisande men fulgte itte et par av desse. Han fysste viste oss et stort sølvsmedverksted og utsalg. Han andre kom og sa at me ikkje måtte kjøpa noe i dei store utsalgå midt i sentrum og viste oss gjennom mange smau og langt utpå bygdå til nok et sølvverksted med utsalg.

Han viste oss og en del på veien og me fekk en interessant «guida» tur.

Det blei ikkje noe sølv på oss, men me betalte «guiden» vår 12,- for turen og då va alt greit .

Dei fleste hus har noen fine inngangspartier. Mange har og fine, frodige hager.

I byen va me på marked, litt rundt i butikkane og på noen gallerier. Var og innom en kjent café kor de grille en pattegris kvær dag og selle på papptallerkner samen med ris. Kjødet var godt krydra og smakte godt der me såd på golvet mæ et lågt bord og koste osse ..minte meste litt om jularibbå nå i desse førjulstide..

Me bestemte oss og for å testa en gåtur me hadde lest om sko vera veldig fine. Den starta i sentrum og gjekk udøve rismarkene både langs ei elv og opp på fjellet.

Det va veldig varmt når me starta på turen midt på dagen når det er varmast. «Kor langt ska me gå før me snur?» seie Jarl Ove når me går, «Me kan vel gå heile veien» seier Inger Johanne og legge te at det æ muligt å ta taxi tebage frå andre enden.

Jarl Ove meinte turen sko vær 7 km, Inger Johanne trudde den var 2-3 km. 2,5 timer seinere var me svette og gode tilbake… etter nærmere 1,5 mil… .

Det var en kjempefin tur då, og me ville aldri inn i noen taxi når det var så møje å sjå, og gode tid hadde me jo! Sjøl om me havna langt udenfor allfarvei dukka det opp både kunstgalleri, små kiosker med vodkaflasker med bensin til mopedane og kalde drikka i skapet til oss… Folk smilte når me kom slentrande og helste og snakka til oss.

På Bali er dei aller fleste hinduister. Dei tenner røkelse fleire gonger om dagen og før nåttå og legge blommer og gjerne en offergave som ris, penger eller noe annet dei sette pris på. (Noe apekattane og sette pris på…)

Dei har et spesielt rituale kor dei skvette vatn øve blommer og gave om igjen og om igjen, og tenner røkelse på røkelse. Dei er opptatt av at alt ska vær i balanse. Me har sitt dette øvealt me har våre på Bali…

Inger Johanne spesielt kjenner at det kribler litt i fingrane itte å skaba noe itte å ha sitt alt Ubud og området rundt hadde å by på, kjekt med slike impulser!

Etter desse 3 dagene tok me taxi til Kuta kor flyplassen er. Me hadde ei nått på et ganske flott hotell med stort bassengområde.

Me fekk og kikka litt rundt i byen Kuta som er den store feriebyen på Bali. Her er det fullt med turister og boder og butikker øvealt og møje mas. Ikkje heilt det me ønske og oppsøga på denne delen av turen, men det jo litt kjekt å sjå alle Amerikanerane og Australierane som «eier» verden når dei er på ferie… Hadde og en fine kveld på Hard Rock Café og fekk sitt Kuta Beach.

Nå går turen videre til Australia, ikkje bare et nytt land, men et nytt kontinent å sjå nærmare på! Det kribler litt i magen, og denne gang er det ikkje maden..