Etter 23 dager med øyhopping på Yasawa Islands er vi tilbake på Fiji sin hovedøy Vitu Levu. Det har vært fantastiske dager med ro og gode opplevelser. Til sammen har vi besøkt 8 øyer og bodd på 9 forskjellige overnattingsplasser. Et par plasser ble vi bare en natt, mens andre steder ble vi fire og fem. Kvaliteten har variert fra basic til det mer luksuriøse. Det alle plassene har til felles er imidlertid musikk og sang, vennlighet og hvite strender. Vi har blitt imponert over det gode humøret, gleden og hvordan vi har blitt tatt i mot.

De flotteste revene for snorkling fant vi utenfor Mantaray (øya Nanuya Balavu) og Octopus Resort (øya Waya Island). Den triveligste atmosfæren opplevde vi på Wayalailai Ecohaven Resort. Hele stedet framstod som en liten landsby, hvor besøkende og de innfødte på en måte levde sammen. ”Velkommen hjem”, sa de da vi kom til denne lille øya. Og slik følte vi det. Maten har gjennomgående vært variert og god, og Octopus og Mantaray framstod som to enere av de stedene vi har bodd. Flere steder har vi blitt servert et fantastisk måltid tilberedt i lovo, den lokale kokegropen. Her pakkes kjøtt eller fisk inn i bananblader og langtidsbakes på varme steiner dekket av et lag med sand. Metoden gir maten en annerledes og spennende smak. Lovo fikk vi gjerne servert på Fiji-aften. Her underholdt de med meke, en sang- og danseframvisning som forteller enkelthistorier og forskjellige legender.

På Wayalailai startet Fiji-aftenen med en Kava-seremoni, hvor Ivar ble valgt til sjef for denne seremonien. Han møtte de viktigste mennene i landsbyen, fikk drikke kava først, og han ble også servert lovo først. En stor ære! I tillegg var det et filmteam fra Taiwan som tapet det hele. De laget et reiseprogram fra Yasawa Islands. Ivar fikk ingen rolle i løpet av de fire dagene vi bodde i Hollywood, men på Fiji…

Kava har meget sterke røtter i Fiji sin kultur. Kava lages av spesielle røtter fra en type pepperplante, og beskrives som et svært mildt narkotikum. Tidligere ble kava knyttet til religiøse seremonier, men i dag er kava en del av det daglige livet på Fiji. ”Having a grog” er nå benyttet som en måte å ønske besøkende velkommen på. Kava serveres i en ”bilo” (halvt skall fra en kokonøtt) som blir fylt fra en stor trebolle (”tanoa”). En chief leder seremonien. Sittende med bena i kors, aksepterer du kavaen med ett klapp, drikker alt i en slurk, og takker med tre klapp. Det hevdes at en vil kjenne en bedøvende følelse i tungen når det drikkes kava. Vi kjente ingenting etter tre-fire bilo. Her er nok seremonien og vennligheten det viktigste.

Vi har blitt kjent med mange spennende mennesker som jobber på øyene. Berry på Wayalailai Ecohaven Resort er en av de. Han organiserte aktiviteter og turer, ledet meke, det lokale koret og var et naturlig midtpunkt i landsbyen. Han hadde aldri sett snø, heller ikke på bilder, og da vi via PC-en viste han noen glimt fra vinter-Norge, ble han nesten stum. Han kunne ikke skjønne hvorfor vi reiste til Fiji når vi hadde eget hus. Hans stor mål i livet var å få råd til materialer, slik at han kunne bygge et eget hus til seg og familien.

Sist søndag ble vi mot alle odds med på en gudstjeneste i den lokale kirken. Hvorfor ikke oppleve en slik seremoni på en av øyene, tenkte vi? Det ble en blandet opplevelse. Sangen var fantastisk! For øvrig framstod prekenene, holdt av fire av landsbyens menn, som et gufs fra en norsk fortid. Selv om vi ikke skjønte språket, var det ikke vanskelig å forså at svovelpredikantene høylydt refset det ”syndige” mennesket. Ut fra kroppsspråk, ansiktsuttykk og stemmebruk var det åpenbart mye himmel og helvete. Og mest av et siste. Denne opplevelsen sto i en ubegripelig kontrast til de vennlige og smilende menneskene vi møtte hver dag. Kirkens mørkemenn kjente tydeligvis ikke kraften i det ”glade” budskap.

Ja, Fiji appellerer til lange late dager med soling og snorkling. Og det er bare herlig. Imidlertid har vi også gått lange turer langs strendene eller i åsene som løfter seg opp av havet. På Wayalailai er det en fantastisk ”fjelltopp” som ledsages av tre andre (de tre søstrene). Fra denne toppen har vi både sett solnedganger og soloppganger. Og de er det mange av på Fiji. Full av farger nyanser og mystikk. En spennende opplevelse hadde vi da vi besøkte Sawa-i-lau, en grotte som ligger på den nordligste øya Nacula. Deler av grotten var kun tilgjengelig via kanaler under vann. Den mest spennende opplevelsen hadde vi da vi dykket på revene utenfor Wayalailai. Her dykket vi sammen med White Tip Sharks. Utrolig å oppleve disse harmløse og flotte haiene. Og i tillegg møtte vi en Spotted Eagel Ray med et ”vingespenn” på 3 meter som seilte langsomt gjennom vannet.

Vi er nå i Nadi, og bor på Nadi Bay Resort. Dette er for øvrig et flott og rimelig sted, med fine rom og fantastisk god mat. Anbefales! ”Den eneste fluen i kavaen” er at flyene letter og tar av rett over hodene på oss. I dag har vi gjort Nadi. Byen har et stort og flott frukt- og grønnsaksmarked, med eget marked for kava-røtter og kava-pulver. Byen er preget av mye indere som driver forretningsvirksomhet. Over alt finner du handcraft-butikker. Her fant vi masse flotte treboller som en backpacker bare må se forbi.

Nå er vi klare for Coral Coast og masse dykking!