Etter noen dager med dykking i Benqa Lagoon valgte vi å dra til Raintree Lodge, en halvtimes kjøring inn i landet utenfor Suva. Vi dro i regnvær, og vi ankom i regnvær. Det bøtta ned. For første gang opplevde vi skikkelig regn på Fiji. Og et nettsted fortalte at det kom til å regne også de neste dagene. Hele tiden. Vi hadde planlagt et par tre dager med lange, gode turer i Colo-I-Suva Forest Park. Vi våknet med regn og vi spiste frokost med regn. Så sluttet det plutselig å styrtregne, og vi bega oss inn i parken. Med regnjakkene i ryggsekken for sikkerhets skyld.

Colo-I-Suva Forest Park ble tilrettelagt med stier, utsiktspunkter, benker, griller osv i 1979. Parken er på ca 2.5 kvadrat kilometer, og de tilrettelagte fasilitetene er primært knyttet til de små elvene som renner gjennom området. Elvene danner små og store kulper som er godt egnet for bading. Stiene tar oss gjennom en spennende regnskog som består av en rekke tresorter som har avgjørende betydning for dyrelivet. Eksempelvis er Vadra-treet viktig for The Fiji Tree Frogs evne til å overleve i dette området. Om natten fanger froskene innsekter fra bladene på Vadra-treet. Også de grønne Ara-papegøyene trives her. Vi så flere, og deres karakteristiske skrik er lette å kjenne igjen.

Det er fantastisk å vandre rundt i denne regnskogen og suge til seg av den friske lufta etter et par dager med regn. I løpet av tre timer møtte vi bare en skogvokter. Ellers var vi helt alene. Egentlig et privilegium. Ingen menneskeskapte lyder. Bare naturens egne. Trærnes lavmelte kviskring. Fuglenes melankolske sang, lokkende plystretoner - trenger seg vakkert ned til oss gjennom det fuktige, grønne bladverket, eller "småpent" som Torunn uttrykker det. Små bekker som haster forbi. Fosser som kaster seg over bergkanten. Lukter som treffer deg som små berøringer. Blader som stryker deg over naken hud. Regnskogen har sitt eget språk.

Vi tenker at alle må se regnskogens skjønnhet. Derfor er det vanskelig å forstå at noen faktisk legger fra seg masse søppel på sin vei gjennom parken. Tomflasker, plastposer, sneiper, ølbokser osv. Hvorfor tar man ikke med seg ut igjen det man bringer inn i skogen? Primitiv likegyldighet, eller uttrykk for bruk og kast holdninger? Ganske oppgitt over menneskeartens holdninger plukket vi med oss noe av det andre hadde etterlatt ved en idyllisk rasteplass ved fossen, eller ved et utkikspunkt.

Parkens hovedattraksjon er de naturlige kulpene som elven danner på sin vei gjennom området. Kulpene er godt egnet for bading, og vi testet ut flere av de. Temperaturen på vannet var ca 23-24 grader, slik at det var behagelig med en dukkert. For de som kjenner filmen "Anaconda II", ble scener av denne tatt ved en av de øverste kulpene. The Lower Pool, eller den nederste kulpen, har et rep hengende fra et tre du kan svinge deg i. Ivar følte seg som Tarzan da han slang seg ut i elva.

Ja, parken er fin. Imidlertid bærer den preg av å være etablert for ca 30 år siden. Manglende vedlikehold setter et visst preg på området. Benker er råtnet, tak på omkledningsrom ved kulpene er rast sammen og toalettene er ikke fristende å bruke. Kanskje kan dette tolkes som at naturen er i ferd med å ta tilbake sitt opprinnelige. Trærne, fuglene, blomstene, fossene og de naturlige kulpene vil alltid være der. Et avkjølende og fredfullt alternativ til vårt urbane liv.

Raintree Lodge ligger idyllisk til helt i utkanten av parken. Verandaen knyttet til rommet vårt vender mot Lilli Pond - vannliljedammen. Dammen er ikke stor, men langs hele kanten vokser det røde og hvite vannliljer. Regnskogens mange tresorter og blomstrende vegetasjon omslutter dammen, og skaper en ramme full av farger og liv. Her blomstrer det i rødt, gult og oransje. Grønt er ikke grønt, men består av et utall nyanser. Gjennom hele døgnet er det skiftende lyder av frosker, gresshopper og fugler. Som et evigvarende kor. Et godt sted å sitte og filosofere over dagens opplevelser. Over livet. Over naturen.