Profile
Blog
Photos
Videos
Aaaah, ferie! Jeg har i mange år ønsket å dra til Sør Amerika, men av ulike grunner har jeg reist til andre steder de siste årene. Men nå er jeg altså endelig her, og turen har allerede vart over en uke. Etter en hektisk innspurt hjemme med jobbing, utdrikningslag og diverse annet kom jeg meg endelig avgårde tidlig mandag morgen etter tre knappe timer på øyet. 30 timer senere ankom jeg La Paz i Bolivia på 3660 meter over havet. I begynnelsen merket jeg ikke noe særlig til høyden, kanskje fordi jeg stupte rett i seng. Men neida, høydesyken slapp jeg ikke unna. De første to dagene utforsket jeg La Paz med en konstant følelse av fyllesyke, innimellom følte jeg meg også dritings, generelt svimmel og influensasyk. Jeg måtte også le av det hele, særlig når jeg ikke greide å gå opp en trapp i byen og helt alvorlig vurderte å legge meg ned på bakken. På natta kunne jeg våkne og være skikkelig anpusten, som om jeg akkurat hadde løpt. Bortsett fra dette er La Paz en overraskende fin by med bratte bakker med tette klynger av hus og utsikt til 6000 meter høye fjelltopper. Jeg er lite opptatt av museer og sånt når jeg reiser, men synes de små hverdagslige møtene medd mennesker er det som gjør størst inntrykk. Den ene dagen ble jeg sittende på en fortauskant å snakke med en amerikaner. Han hadde sitti i fengsel i 15år for dopsmugling, og siden han om kort tid skulle bli løslatt fikk han lov til å bevegenseg fritt på dagtid. Han fortalte en hel masse om fengselet, om massiv korrupsjon og hvem som måtte bestikkes for å ordne ulike ting. De fleste er fengslet på grunn av dopsmugling, men ironisk nok produseres noe av verdens "beste" kokain inne i fengslet. Han ville gjerne at jeg skulle bli med til fengselet og hilse på norske Pål som satt inne på 9. året. Før var det faktisk guida turer inne i fengselet.
Men jeg hadde andre ting på agendaen enn fengselsopphold. Dagen etter dro jeg på mountain biking ned beryktede Death Road, 64km på sykkel fra 4700moh til 1200moh. Dette måtte da være god behandling for høydesyken? Sykkelturen var utrolig flott, fra spektakulære fjell ned til frodig regnskog. Enkelte steder var veien ganske smal og det var flere hundre meter bratte stup ved siden av. Det er en fordel å ikke være svimmel eller møte en bil rundt neste sving. Så gikk turen til Copacabana (fortsatt i Bolivia), en koselig liten by ved bredden av Lake Titicaca. Jeg håpte jeg var kvitt høydesyken etter syklingen, but no... Hotellmannen på omkring 60 år gikk lett fra meg opp trappene. Note till next time: ikke ha rom i 4. etasje på 3800moh. Fra Copacabana tok jeg en dagstur til Isla del Sol, vakker og tung vandringg tvers over øya på 4000 meters høyde og i stekende sol. Deretter kryssa jeg grensa til Peru, og fikk med meg øyene Uros, Amanati og Taquile som også ligger i Lake Titicaca. Uros er de velkjente flytende øyene, litt turistifisert, men ganske spesielt likevel. På Amanati overnattet jeg hos en peruansk familie sammen med to tyske jenter.
Etter en natt på buss har jeg nå ankommet Cusco, nok en sjarmerende og fin by. Den ligger på "bare" 3300moh, og endelig føler jeg meg aklimatisert. Hvilken lykke å kunne gå oppover bakkene i normalt power walk tempo! Nå venter nok en nattbuss før fire dager i Amazonas, deretter en tre dagers tur i fjellene rundt Cusco før la grande finale; Machu Picchu. Jeg er ekstra spent på hva som venter meg i Amazonas etter at en jeg snakket med reklamerte med at det var flere typer "bears" i Amazons. Eller kanskje det var "birds" han mente? Liten utfordring når andres engelsk er like dårlig som min spansk;-)
Hasta luego!
- comments