Profile
Blog
Photos
Videos
Hæææ? Skal du dra helt alene? Er ikke det skummelt da? Hvordan tør du det? Reaksjonen var den samme hos alle, alle utenom 2. En ny og en gammel kollega, de rynka overhodet ikke på nesa. De er litt sånn som meg.
Helt ærlig så tenker jeg at de som aldri har reist alene ikke aner hva de går glipp av. Mange tror det er ensomt, men jeg er sjeldent mer sosial enn når jeg reiser alene. Det er først når man reiser alene at man virkelig blir kjent med folk, får nye venner fra hele verden, gode reisetips og fine historier å ta med seg hjem. Det føles nesten like befriende og enkelt som jeg innbiler meg at det er å være barn og møte et annet lite barn i sandkassa: "Hei, skal vi leke sammen?" På tur heter det "Jeg tenkte meg ut å spise middag nå, lyst til å være med?". Så enkelt er det, der har man en venn for en kveld. Tro meg - å finne samtaleemner under den ene middagen er ingen sak, vi deler jo det viktigste i verden der og da. Nemlig gleden av å reise. Man har en venn for en kveld, og det er alt man trenger for øyeblikket. Kommer man virkelig godt overens slår man kanskje følge noen dager hvis man skal i samme retning, og var det ikke så god match sier man takk for i kveld. Så enkelt er det.
Reiser man flere sammen er det færre som tør å ta kontakt med deg. Kanskje er man redd for å være til bry? Redd for at gjengen har sin "egen greie" som de ikke vil inkludere andre i? Uansett hva svaret er, så er jeg overbevist om at man blir kontaktet av flere hvis man reiser alene. Et annet poeng er at man står fritt til å kjøre sitt eget lille country løp og trenger ikke å ta hensyn til andre. Man slipper å diskutere, lage kompromisser, være uenige og bli lei hverandre. Blir man lei vennen man møtte i går sier man rett og slett "hade, og god tur videre". Det er noe helt annet å være venner hjemme og å være venner på tur, ikke alle passer sammen på reisefot. Man har kanskje forskjellige ønsker i forhold til hva man vil gjøre, ulike forventninger til mat, til overnatting, til busser, til penger og til andre reisende. Jeg er fryktelig glad i alle mine venner hjemme, men helt ærlig er det nok ikke alle jeg vil passe sammen med på tur. Men det mest irriterende av alt er de som vil være med på tur, som du begynner å planlegge med, dere gleder dere sammen og fantaserer om hvordan turen vil bli. Helt til man skal bestille - og vennen trekker seg. Jeg har gått på samme smellen igjen og igjen, fordi jeg liker å tro at andre faktisk mener det de sier. Ved å planlegge å reise alene slipper jeg å bli skuffet over venner som trekker seg, så kan jeg heller bli positivt overrasket hvis noen likevel slenger seg med på turen.
Men er det ikke farlig? Og i hvert fall i Afrika? Der er det jo krig og sånn?Ingenting frustrerer meg mer enn denne typen uttalelser. Afrika er et gigantisk kontinent, og ulikhetene er enorme. Desverre farges mange av det vi ser i media, og sant nok er jo det krig, krig, krig og atter krig vi ser der. Og ja - det stemmer at det er uroligheter i både Somalia, Libya, Kongo, Burundi, Tsjad og flere andre land, men dette gjelder ikke alle land i Afrika! Faktisk er det ingen advarsler om å reise til noen av de landene jeg skal til. På spørsmål om det ikke er farlig i Afrika, viser jeg alltid til Oslo. Hvor trygt er det her egentlig? På Legevakta kommer jeg tett på mange triste skjebner, ikke minst alle voldtektene. Visste du at det nærmer seg 300 jenter som har blitt utsatt for voldtekt? Dette er bare hittil i år, bare i Oslo, og det er kun de som kommer til legevakta. Mørketallene er så klart store. 22. juli i år fikk jeg mer rett enn jeg liker med mitt argument om at Oslo ikke er så trygt som mange tror. At noe slikt kunne skje i lille Norge kunne ingen tro, fortsatt er det uvirkelig og vanskelig å fatte. Men nok en gang har jeg blitt minnet på at vi ikke vet hva som vil skje i morgen, hverken her eller andre steder. Det blir viktig å gripe dagen i dag, leve livet, gjøre det man elsker, suge til seg nye opplevelser og inntrykk. Jeg velger å reise. Og vil alltid fortsette å reise.
Klokka er 05.30, natten har senket seg i Oslo og telefonene på legevakta har stilnet. Når pasientene glimter med sitt fravær brukes nattevakta til å drømme om tur. Det har vært en travel og spesiell sommer jeg aldri kommer til å glemme. Fjorårets feriepenger gikk rett inn på feriekontoen og autotrekken ble igjen aktivert, planen var for lengst klar. Eller i hvert fall drømmen. Rett over nyttår søkte jeg om permisjon fra begge jobbene, og når jeg fikk ja var det bare å løpe til Kilroy og bestille flybilletter. De har ligget i innboksen å ventet i et halvt år nå, på fredag er det ENDELIG klart for avreise! Det er mye jobb med planlegging og mye som skal organiseres før man drar, men bare følelsen når jeg setter meg på flybussen fredag formiddag vil være verdt alt. 3 måneder i nydelige, spennende, rare, morsomme og ikke minst annerledes Afrika. JEG GLEDER MEG;-)
Etter å ha hjernevasket en kollega med alt Afrika snakket mitt har jeg til og med fått reisefølge på første halvdel av turen (som resulterte i vill jubel fra Mamma og Pappa). Christina er en av de to som ikke sperret opp øynene når jeg først sa jeg skulle reise alene. Hun er ganske lik meg, i hvert fall når det gjelder reising. Det er gøy å glede seg sammen, men det beste med å reise sammen med noen er nesten når man kommer hjem igjen. Tilbake i Norge etter 3 måneder vet jeg at verden hjemme nærmest har stått stille. Men når man kommer hjem er likevel alt annerledes, man er så full av erfaringer, opplevelser og minner at det nesten er til å sprekke av. Da er det godt å ha reist med en venn, en som aldri blir lei av å snakke om turen, en som virkelig skjønner hva du snakker om og vet hva du savner.
Hade kjære Norge, Oslo, familie, venner, kollegaer, Legevakta, pasienter, Nyseter, ungdommer, kollektivet og alt i mitt forutsigbare og strukterte liv - HELLO AFRICA;-)
- comments
merete Det går så bra så, kos deg i Africa. I bunn og grunn er vi jo alle egentlig alene.
Ane Ha en riktig god tur til Afrique! :-) Fin blogg og veldig godt poeng.. Det er først når man reiser alene at man virkelig blir kjent med folk! Som da man var barn:-) Jeg reiser selv til Argentina nå, "alene". Det varer sikkert en halv dag, så er man ikke alene lengre.
Tobias Bonne voyage! Lykke til og kos deg!
Linn God tur Ida! Det blir nok en fantastisk tur. Jeg er så enig med deg når det gjelder å reise alene. En blir sin egen herre. :)
Megumi Usch stackare! Ta det lugnt, mys och krya pe5 dig! Och se5 fe5r vi hpaops att Sara inte blir sjuk och bedrf6vlig nu ne4r hon e4r pe5 resa och ska ha det roligt.