Profile
Blog
Photos
Videos
I Cusco hadde jeg to rolige daget uten noe annet på agendaen enn å booke et par turer. Først ut ble regnskogen, der første etappe var nattbuss til Puerto Maldonado. Jeg sørget for å bestille luksusvarianten med stressless seter i håp om å få sove. Ikke noe galt med setet, men med varmen på for fult og sikkert 35 grader på bussen ble det en kvelende opplevelse. Det hadde gått et jordskred over veien så tidlig på morgenen måtte vi ut av bussen, bære med oss bagasjen og traske gjennom gjørma. Kjipt for de som hadde trillekoffert! Vel fremme noen timer forsinket var det ingen som ventet på oss på bussholdeplassen. Etter lite styr frem og tilbake ble vi omsider hentet. Vi brukte tre dager til fots og i båt rundt omkring i Tambopata National Park, vi så mange fugler, sommerfugler, en del aper, cayman (ligner krokodille) og diverse småkryp. Jeg spiste også en sneglelignende sak som smakte litt som kokosnøtt, og vi klatra i trær. Et par turer med zip line fikk vi også. Flott tur, men slår ikke ugandisk regnskog med gorillaer eller klassisk afrikansk safari når det gjelder wildlife.
Buss tilbake til Cusco på dagtid denne gangen, fantastisk fin tur gjennom regnskog og nydelig fjellandskap. Dagen etter startet jeg på Inca Jungle Trail. Første dagen var downhill sykling, ganske skuffende og nesten kjedelig sammenlignet med Death Road i Bolivia. Vi var også uheldige med været og hadde mye tåke, gikk nok glipp av en del fin utsikt. Etter syklingen ble jeg og et chilensk par flyttet til en ny gruppe fordi vi tok turen på tre og ikke fire dager. Vi bondet bra under felles dødsangst under kjøreturen til Santa Theresa, det var verre enn skydiving, bungy jumping og alt annet skummelt til sammen. Bånn gass på smale svingete grusveier, ingen autovern, ingen sikt rundt neste sving, og flere hundre meter dype stup ved siden av veien. Det var nesten så jeg vurderte å skrive avskjedsbrev til familie og venner, sånn just in case. Enorm lettelse å komme frem i live og kunne løsne opp anspente muskler i de varme kildene like ved. Her møtte vi resten av gruppa, 33(!) personer totalt, inkludert et par støyende amerikanere som i likhet med resten av sine landsmenn ikke har lært å bruke innestemme. Sukk...
Dag 2 fikk jeg i hvert fall ro siden de andre skulle ta zip line, og jeg heller ville gå siden jeg har tatt zip line før. Litt skuffende at "fjellturen" besto av å gå langs en vei, men ellers var det mange fine fjell å se på. Til lunsj måtte jeg vente i 3,5 timer på resten av gruppa før vi kunne gå videre. Ikke begeistret for så store grupper som gir mye venting, har ikke dratt til Peru for å sitte på en restaurant å glo. Siste dagsetappen ble i hvert fall fin med vandring på små stier, langs en stor elv og ved togskinnene på vei til Aguas Caliente. På kvelden før selveste Machu Picchu skulle besøkes følte jeg meg dårlig, først kjempekald, så svettetokter. Den natta våknet jeg og var kjempekvalm, så kvalm som jeg knapt kan huske å ha vært før. Lå en liten stund å vurderte om jeg skulle stikke fingeren i halsen i håp om å få bort den ekle kvalmen, inntil kroppen tok beslutningen for meg. Jeg hadde sikkert spist noe som ikke var bra, matforgiftning igjen? Deja vu til Kambodsja for noen år siden da jeg bla lagt inn på sykehus samme dag som jeg skulle sett Angkor Wat. Jeg nekter å ikke dra til Machu Picchu, om jeg så spyr på ruinene og blir kasta ut av vaktene!
Dessverre måtte jeg droppe gåturen opp til ruinene, og tok bussen opp sammen med de late turistene. Jeg spydde ikke, men magekrampene kom ganske jevnlig. Tenk deg at du uten forvarsel blir stukket med en kniv i magen, slik kjentes det ut. Jeg kom ganske raskt inn i en rytme der "knivstikket" fikk meg til å knekke sammen i fosterstilling og verden kun dreide seg om å puste, til å reise meg og fortsette rundturen noen minutter til før neste anfall. Ganske fornøyd med at jeg kom meg opp Huayna Picchu (fjellet bak ruinene på bildet), og etter litt venting trakk skyene deg bort og vi fikk fantastisk utsikt som lønn for strevet;-)
Dagen etter fløy jeg til Lima og møtte en jente jeg møtte på Lake Titicaca. Så ble det nok en lang busstur videre; 17,5 timer til Mancora som selvsagt endte med over 20 timer grunnet feil på bussen. Cruz del Sur som liksom skal være det beste busselskapet - absolutt ikke bedre enn de andre. Møkkalei beordret jeg til slutt å få ut bagasjen min (noe de først ikke ville godta), og tok minibuss siste stykket. Nå blir det strand, sol og bading en ukes tid og ingen gruppeturer eller lange bussturer.
¡Ciao
- comments
Tobias Dreßler ha, töffing! Ingenting er spennende nok men bussturen for spennende : ) Hvordan gikk der med magen? Hilsen Tobbe