Profile
Blog
Photos
Videos
The Rickshaw Run in retrospect...
Det er vel ikke helt etter boka aa skrive blogg saa lenge i etterkant, men dagene har rett og slett ikke strukket til, saa her kommer en liten oppsummering:
27. desember mottes jeg og fire andre paa Gardermoen, klare for aa vende nesen vekk fra jul og kulde til India og varme. Vi hadde noen timers stopp over i Helsinki, og turstart matte selvsagt feires med noen ol. Visse fikk i seg mer enn nok, men alle kom seg da med flyet. Etter ankomst i Delhi matte vi vente noen timer paa at de siste skulle ankomme, saa var vi klare for en 13 timers busstur. Eller 17 timer. Eller 20 timer. Welcome too India time!!! Bussturen var i hvert fall veldig lang, og det ble utrolig kaldt utover natta. Varme fantes ikke paa bussen. Intimgrensene ble fort brutt og det var bare aa kaste seg over naermeste person som var smart nok til aa ha med sovepose; buss-spoon ble oppfunnet i et forsok pa a holde varmen. Andre fikk tida til a ga ved a drikke seg usjarmerende fulle, noe som resulterte i litt irritasjon og mye latter over noen episoder som ikke egner seg her.
Etter en laaang natt ankom vi endelig Jaisalmer, der de neste dagene ble brukt til pimping av rickshawene og testkjoring. Ikke bare enkelt i begynnelsen, i tillegg matte vi kjore paa venstre siden av veien. Etter nyttarsfeiring/ kickoff party var vi endelig klare for avreise 1. januar. Vi hadde felles start klokken 12.00 med politieskorte ut av byen til hovedveien (Russ 2013!), deretter var vi overlatt til oss selv. Forste dagen gjennom orkenen var det lite trafikk, men mange dyr vi matte svinge unna. Jeg tenkte at den indiske trafikken var da virkelig ikke saa ille som folk skulle ha det til. Vel, dette endret seg jo noe kan du si. De neste dagene fikk vi virkelig smaken paa indisk trafikk kaos, og vi larte noe nytt hver dag: Trafikklys er det ikke saa mange av, og som regel stopper man ikke pa rodt lys. Man kjorer riktignok paa venstre side av veien, men det gaar helt fint aa kjore i mot kjoreretningen, ogsa pa motorveien. En rickshaw virker helt fint uten batteri, men batteri er nodvendig for a kunne tute. (Og at tuta er det viktigste av alt laerte vi temmelig raskt). Enkelte rickshawer trenger ikke nokkel for aa starte, men for a tute maa nokkelen vare i. Vi jentene plukket opp ord som stempel, sylinder og startplugg, det siste matte vi bytte ofte, det andre vet jeg ikke hva er, men er tydeligvis noe en rickshaw trenger.
Vi hadde vart smarte nok til a levere rickshawene inn til service for vi startet for a unnga problemer pa veien. Det holdt en stund, men forste brake down fikk vi likevel allerede dag nummer 1, midt i en rundkjoring. Politiet var raskt paa plass for a gi oss bot, vi kunne da ikke parkere der! Vi kom oss alikevel unna boten. Dag 2 hadde jeg allerede kommet ut av tellingen hvor mange ganger det var noe galt med rickshawene. Vi hadde de inne pa service flere ganger, men hver gang fikk vi et knippe nye problemer med oss paa kjopet. Med nod og neppe kom vi oss til Pune den 5 dagen, der det vanket en stor overraskelse for en av oss. En av de jeg reiste med gikk ned pa kne og fridde til sin kjaere, og hun sa ja! Paa kvelden deltok vi i bryllupet til en som jobber i Aker. Morsomt a fa med seg, ikke akkurat som et norsk bryllyp. For feiringen dro alle pa shopping og fikk oss nye indiske klar, kunne nesten ikke stille i bryllup i de mokkete klarne vare.
Etter Pune bar det sorover, og vi hadde en herlig hviledag i Goa. Den forste delen av turen var overraskende kald, og selv med tepper og masse klar var morgenen i rickshawen bitende kald. I Goa var det mer enn varmt nok til strand og bading, fantastisk! Det var rart a se hvite mennesker igjen, og hele stedet hadde litt charterpreg. Teckno musikk hele dognet falt ikke helt i smak, sa det var helt i orden a dra videre. Pa Om beach kunne jeg derimot tenkt med a vare lenger, det var et nydelig lite paradis. Men med dead line 14. januar i Cochi var det ikke mye tid til a nyte strandlivet. Nesten hver dag sto vi opp 05.00, klare til avreise 06.00 og parkerte sjelden for 19.00 pa kvelden. De siste dagene frem mot malstreken delte vi oss, jeg og Holy Cow holdt sammen med Poppadom Preach. Vi nadde mal pa formiddagen den 14. januar, og etter en dusj og powernap var det paa med bryllupsklarne igjen for aa krysse mallinjen med stil. Det var en utrolig folelse at vi greide det alle sammen, alle 11 som reiste sammen har bade armer og bein i behold. 3000 km i en blikkboks, med uttalige nesten-ulykker etter norsk malestokk. Vi har smilt og vinket til ca 2 millioner indere paa veien som var i ekstase over aa se hvite folk kjore rickshaw. Rickshaw run ble avsluttet med battur ut til en oy der festen ble arrangert, det ble utdeling av diverse priser, underholdning og skravling med alle de andre. Over 60 av 77 lag nadde mal til fastsatt tid, ikke darlig!
God folelse a komme i mal, men veldig trist a forlate rickshawen. Det har vart en del trobbel pa veien, men lykkefolelsen blir da enda storre nar blikkboksen beveger seg fremover, det er musikk paa anlegget, vind i haret, sol i ansiktet og latter og god stemning paa veien. Jeg kjente ikke Daniel og Gaute noe saerlig for avreise, men vi har fungerte utrolig bra sammen og det har utelukkende vart god stemning og godt humor hver eneste dag. Etter finish line party dro jeg, Daniel og Gaute videre til Varkala Beach. Her har vi kost oss med sol og bading, Daniel vant lobster konkurransen (brite, stakkar) og vi har bare slappet av etter et veldig intensivt Rikshaw Run. I formiddag vendte dessverre gutta nesen nordover igjen, mens jeg, smart som jeg er, har lagt inn enda litt ferie. Resten av turen skal jeg nyte livet her pa Varkala, forhapentligvis ta en battur pa backwaters of Kerala, og avslutte med en sving innom Delhi, Agra og obligatoriske Taj Mahal. Horer rykter om kuldebolge hjemme, bare for a gni det inn enda en gang: Her er det ca 30 varmegrader, stralende sol, fin strand, nydelig badevann, kald ol og skammelige billige drinker, sa vet du det;-)
Til slutt litt tigging: Eventyret Rickshaw Run arrangeres i samarbeid med Frank Water Project, som jobber med aa bedre tilgangen pa rent vann til den fattige befolkningen i India. Vart lag er forpliktet til a samle inn 1000 pund til Frank Water. Du kan lese mer paa www.frankwater.com, og hvis du vil gi et lite bidrag blir jeg fryktelig glad for det. Se justgiving.com/Ida-Sollien-Eriksrud
- comments