Profile
Blog
Photos
Videos
Mandags kveld ankom vi Bangkok. Litt etter tidsskjema ettersom vi måtte tilbringe noen timer ekstra på flyplassen da flyet var forsinket inn til Taipei. Typisk Lones reiseflaks. Men i mellomtiden fikk vi jo trent de late bena våre da flyselskapet ikke klarte å bestemme seg for hvilken gate vi sku reise fra - vi måtte bytte 3-4 ganger før de klarte å bli enig med seg selv. Framme i Bangkok ventet 34 varmegrader og ivrige taxisjåfører. Vi tilbragte en time i taxi før vi kom fram til hostellet. Det er ikke lett å skjønne forskjellen på A-One Inn og A-One Hotel, når det eneste engelske ordet man kan er "traffic jam". Da sjåføren innså at han hadde gjort en dårlig deal - vi hadde blitt enig om pris på forhånd - tråkket han gassen i bånn. Det bar rett i seng da vi fikk kontakt med Kine og Tina, som skulle ankomme noen timer senere, og vi fikk vite at også de var forsinket.
Tirsdag kom Ingebjørgs kjæreste, Arne. Lone tilbragte dermed dagen sammen med Kine og Tina. De tok seg en tur til frisøren og tilbragte mesteparten av dagen der. Til kvelds møttes vi alle sammen og spiste en bedre middag. Eller hva sier du, Arne. God t-bone steak? Vi har blitt advart mot å bestille vestlig mat her i Indokina, men Arne vil ikke høre. Ikke det at vi var mer fornøyde. Blir spennende å se om vi blir magre før vi kommer oss hjem. Men vi slipper i det minste å spise med pinner. Enn så lenge.
Vi hadde egentlig planer om Thaimassasje før vi forlot Bangkok. Men jentene ønsket å vokse legger og male fingre og tær først. Arne fikk klippet håret for 20 kroner i mellomtiden. Resultatet ble der etter, og Ingebjørg måtte fram med neglesaksa når vi kom tilbake på hostellet. Da vi var ferdig med skjønnhetspleien (vet nå ikke helt om noen kunne se store forskjellen da vi kom ut, men billig var det), tok vi oss en tur på… trommevirvel… markedet! Jada, de har marked på hvert et hjørne her i Asia. Vi kan ikke helt forstå hvorfor salgsnæringa ikke har utnyttet seg av konseptet hjemme i Norge. Kanskje like greit - for bankkontoen sin del. Da det endelig vår på tide med litt massasje, kunne Kine og Tina - som var i Bangkok for tredje gang i løpet av turen, og dermed var ekspertene på området - fortelle at vi var for seint ute! Så det ble ingen massasje på oss likevel.
Torsdag kom og vi var lei byliv i 34 grader. Selv om vi egentlig hadde brukt tiden til å slappe av, heller enn å springe rundt å besøke alle turiststedene. Vi tok turen ned til kysten og øya Koh Samed for å bli litt påskebrune. Arne fikk med det smake litt på backpackerlivet. Men for oss reisevante var en firetimers tur på minibuss, MED nakkestøtter, ingen sak. Det var deilig å komme seg en tur på havet - selv bare for 30 minutter. På Koh Samed fant vi oss et tremannsrom inkludert handduker, WiFi (det er blitt et krav etter Lone fikk iPhone) og vann (så mye vi kunne klare!) hos en koselig brite. Vi var ganske fornøyde ettersom andre krevde samme pris uten WiFi og vann, og med en mye dårligere standard. Vi var så fornøyde at vi ikke engang orket å forflytte oss til andre strender på øya og tilbragte alle fire nettene der.
Dagene gikk med til å - hold dere fast - ligge på stranden, spise tre måltider om dagen og soving (spesielt for kjæresteparet). For at Arne, som ikke akkurat elsker charterfeberlivet, ikke skulle kjede vettet av seg, kastet vi litt frisbee med han innimellom. For en gang skyld var det ikke Ingebjørg og Lone som ble solbrent, men heller den bokstavelig talt snøhvite Arne. Etter Arne ankom har vi innsett at vi faktisk har fått litt farge på turen likevel. Og mer ble det etter tre solfylte dager på Koh Samed. Vet at vi har rapportert hjem om regn og torden, men det var på kveldene. Litt svinn må man jo regne med, som vi bruker å si.
Søndag var Arne lei av å ligge i ro på stranden, og i sympati tok vi han med på båttur. Turen inkluderte besøk til snorkelsights ved noen små øyer like ved. I forhold til andre turer vi har vært på, var vi ikke spesielt imponerte. Kanskje vi har alt for store forventninger etter alle de gode opplevelsene vi har hatt før? Men Arne var også lite imponert. Vannet var grumsete, det var få fisk og lite koraller. Dessuten ble Lone, spesielt, veldig fortvilet av at turselskapet ikke tok visse forhåndsregler. Det første du lærer som dykker er at du ikke skal mate fisken, ikke plukke opp noe opp fra bunnen eller ødelegge korallene, ved for eksempel å tråkke på dem eller slippe ankeret ned på bunnen. Her ble alle reglene overskredet av samtlige besøkende (det var langt over hundre stykker der bare på den tiden vi var der) - og vi ville helst ikke være en del av det. Vi var fornøyd da vi var på vei tilbake.
Mandag pakket vi sakene og bestilte tur til Kambodsja og Siem Reap. En syv-timers tur ventet oss. Mer om det i neste innlegg.
Vi har hatt en strålende påske med usedvanlig godt påskevær. Men vi må vel innrømme at det har blitt lite skigåing. Overraskende nok. Håper alle der hjemme har hatt en riktig god påske med fine fjellturer, bedre vær enn lovet (så vidt vi har skjønt), påskelabyrinten, lammelår, appelsin og Kvikk Lunsj. Jada, så har vi savnet det litt da.
- comments