Profile
Blog
Photos
Videos
Taiwan, del 2:
Mandag 11.april dro vi fra Kaohsiung og sørover mot den lille strandbyen Kenting. Men før vi kom så langt, måtte Tina trekke to visdomstenner. Vi dro til et lokalt sykehus, nærmere bestemt til tannlegeavdelinga der vi ventet i tre-fire timer før hun fikk røska ut de to tennene. Og når vi sier røsker, så mener vi RØSKER! Det første Tina sa da hun kom ut, var ''Æ anbefale ingen å trekke tenner i Taiwan!''. Med en fin og hoven sørlending på slep, var vi klar for å reise videre. Og et par timer på lyx-buss med individuelle tv-skjermer og Kick Ass på programmet, var vi framme. Vi tok inn på et luksushotell, ja, i alle fall etter vår standard å regne! Det var så fint der at vi nesten holdt på å leie en hel etasje, bare for at det var så fint! Meeeen, da vi kjente GODT etter, fant vi ut at det kanskje var nok å ha et rom og tok et trist farvel med Penthouse-leiligheten. Buhu! (Sorgen ble enda større, da vi møtte noen canadisk-taiwanere som hadde fått hele etasjen for mindre enn vi betalte for vårt skarve rom. Vi fikk "White price", selv om vi prøvde å prute... Urutinert!)
Uansett, lykken var stor siden vi endelig skulle få litt ferie! Den første uka i Taiwan var jo fullstappa av ting vi skulle gjøre og se, så nå var det på høy tid å få planta de hvite rumpene våre langt nedi sanda og bare slappe av. Som sagt, så gjort! Dagen etter, var vi klar for strandliv! Vi konstaterte at det kom en avkjølende bris inn mot land, men tenkte at det sikkert bare var forfriskende. FEIL! Det var smertefullt! Selve vinden var behagelig, problemet var heller det at med seg førte den tusenvis av sandkorn som den pisket mot kroppene våre. Au! Lund var den første som takket for seg og la seg på vår lille veranda i protest, mens de andre tok seg en liten spasertur i vannkanten før de kom opp. Dagen etter hadde norlendingene motet seg opp, tok på seg bikinien og gikk på en annen strand. Der var det ikke flygende, torturerende sand, men heller en hotellansatt med dårlig forretningsvett som var frustrerende. Vi fikk nemlig ikke lov til å ligge på Cæsar Inn's solsenger siden vi ikke bodde der, selv om vi var de eneste strandgjestene der OG tilbydde oss å betale for å låne dem. Nei, nei, nei, det var vi visst ikke mulig! Så da måtte vi petle oss bort til en liten vik like ved, der vi lå på den myke sanda og solte oss, og bada litt i det småkjølige vannet. Aaah, ferie! Etter hvert fikk vi også besøk av en hyggelig waliser som vi visstnok hadde møtt i Kaohsiung. Vi snakka vel og lenge, helt til vi kom på vår bortkomne Lyngdalsværing som lå hjemme på hotellet med fantomsmerter i visdomstennene, og da fant vi ut at vi måtte hjem og få litt mat i banet. Kveldene i Kenting gikk forresten kun med til å spise middag, gjerne thailandsk mat, etter som det krydde av thai-restauranter, kikke litt i butikkene og se på MasterChef på tv. Avslappende? Check!
Da torsdagen kom, ble Lund og Heitmann (dagens syvsovere, for en gangs skyld) vekket av Kine og Tina. De hadde vært på de lokale sykehuset med Tinas vonde munn, men ikke funnet det forsvarlig å sjekke inn der. De skulle dermed reise tilbake til Kaohsiung, og vi heiv oss rundt og ble med. Tilbake på storsykehuset i byen, fikk hun mer medisin og ble fort bedre. Vi tilbrakte noen flere timer på markedet og Lone fikk seg noen flere sko i påsen før det ble kveld.
Fredag dro vi til Taichung litt lenger nord, cirka midt i landet, men før vi kom oss av gårde, ble det nye sko på hele bunchen (ja, bortsett fra Kine, men hun kjøpte to par dagen før) og fantastisk lunsj i vårt gamle nabolag. Ost- og kjøttboller og shave-is-dessert med frukt, taiwanese style! Nam! Fordi vi dro litt utenfor allfarvei, måtte vi forte oss til stasjonen for ikke å miste toget nordover. I Taichung ble vi guidet/hjulpet av en meget eksentrisk og ivrig taiwaner, som også hadde vært mye på backpacking. Han praiet oss inn i en drosje og fikk oss til hotellet. Der møtte vi Paula og en venn av henne. Vi dro for å spise mat og BOWLE! Artig artig! Vi bowla to runder og storkosa oss. Det vi ikke kosa oss SÅ mye med, var en slags merkelig te med brunsukkergelekuler og soyamelk. Meget merkverdig! Da vi kom tilbake til hotellet, kom Sara og møtte oss. Seks jenter på et rom, madrasser på gulvet og skravling utover natta er lik leirskolefølelse!
Lørdag skulle vi egentlig stå opp tidlig, tidlig, men etter som vi har noen syvsovere i gjengen (og vi kun hadde sovet fire timer), ble klokken åtte før vi kom oss opp. To timer på etterskudd satte vi oss i leiebilen og kjørte opp mot fjellene og en spennende skog. Der klatret vi trapper til den store gullmedaljen (ja, i Taiwan har de trapper i skogen), kikket på et 2800 år gammelt tre, spiste lunsj, lekte på lekeplassen, slappet litt av i hengekøyene, gikk på en slags bro som var oppe i trærne (20 meter over bakken) og tok masse bilder. Etter hvert kom også tåka, som la seg som et mystisk teppe over tretoppene, og gjorde at vi fikk flotte og spektakulære bilder (ja, ja, ja, vi skal prøve å få lagt ut flere bilder!). Da vi kom tilbake til byen, møtte vi en venninne av Sara som hadde vært utvekslingsstudent i Finland, og sammen gikk vi ut for å spise japansk mat. Sukiyaki ble suksess og vi spiste til vi trodde vi skulle sprekke, og så enda litt til. Å lage sukiyaki er enkelt: For det første, få induksjonsplater i spisebordet, kok opp soyasaus i kasserolle, ha i ønsket mat. Ferdig! Vi kokte tynne kjøttstrimler, grønnsaker, sopp og nudler. Deilige saker!
Søndag dro vi tilbake til Paulas familie i Hsinchu og fikk servert et herremåltid da vi kom. Senere på kvelden, ble vi også undervist i kinesisk. Vi hadde hver vår malepensel som vi dyppet i blekk og deretter kunne vi skrive som bare det. Det var vanskelig! Men heldigvis ble vi bedre etter hvert, så nå har vi hver vår pergamentsrull med kinesiske tegn vi har skrevet selv, bortsett fra Ingebjørg som bestakk Paulas far til å skrive det for henne. Vårt fantastiske Taiwanopphold ble avsluttet med grilling på takterassen sammen med vår flotte vertsfamilie. Taiwan har vært ubeskrivelig bra og vi kommer gjerne tilbake!
- comments