Profile
Blog
Photos
Videos
Etter en lang tur fra Ko Samet i Thailand inkludert "vi-skal-prøve-å-lure-dere"-folk på grensa, kom vi oss helskinna over til Kambodsja og til "millionbyen" Siem Reap. Guiden på bussen vår hadde tydeligvis vært på "Lunds overdrivelsesleir", så han hadde like godt lagt til nærmere 1000 % på antall mennesker som bodde i byen. Ja, porque no?
Dagen etter var vi alle tre (Ingebjørgs kjæreste var fortsatt på besøk) klare for å få med oss solnedgangen over Angkor, en gammel tempelby - Kambodsjas store stolthet. Men selvfølgelig kom karmaen og beit oss (og hundrevis av andre som hadde møtt opp) i ræva, og det skya over, så noen fantastisk solnedgang ble det ikke. Det ble derimot tre fantastisk svette nordlendinger! Man merker godt at vi ikke er vant til over 30 grader og en djevelsk luftfuktighet. Til og med unge Heitmann svetta gjennom skjorta!
Etter fire timers søvn den natta, våkna vi i hurten og sturten sju minutter før tuk-tuk-avgang. Klokka fem skulle vi nemlig bli hentet av privatsjåføren vår for å dra tilbake til Angkor og se soloppgangen over Angkor Wat, det største og beste tempelet (det er så bra at det er avbildet på Kambodsjas flagg!). Vi var tydeligvis ikke de eneste som hadde tenkt på det (Note to self: Hvis det står i Lonely Planet, så vet alle andre om det også) og området foran templet var tjukt av folk. Dessverre ble vi ikke superimponert over soloppgangen heller. Ingen spreke farger eller flotte silhuetter, sola var plutselig bare der. Etter å ha brukt seks timer på å kikke på de mange og flotte templene rundt det svære området, stupte vi inn i formiddagsluren da vi kom tilbake til hotellet, slitne og søkksvette!
Torsdag skilte vi lag med Arne. Han dro til Bangkok og videre til Norge, mens vi dro til hovedstaden Phnom Penh. Etter en halvslitsom tur med buss og en bussjåfør som hadde hånda mer på fløyta enn av, var vi litt ør i hodet. Det ble film på rommet resten av kvelden, deilig og avslappende.
Fredags morgen dro vi for å gjøre det vi dro til Phnom Penh for å gjøre: Dra til S21 og Killing Fields. Første stopp var S21, et av Pol Pots torturfengsel. Der gikk vi rundt og kikka på de bittesmå fengselscellene deres, torturinstrumenter som hadde blitt brukt og bilder av ofrene som hadde vært fengslet der. Vi møtte til og med en av de få overlevende, og kjøpte en bok der han forteller sin historie. Videre dro vi til Killing Fields, der de fleste av fangene fra S21 ble drept. Det har blitt laget en minnebygning til ære for dem som døde, og i den bygninga ligger bein, knokler og hodeskaller som ble hentet ut fra de over 80 massegravene. Nesten 9000 hodeskaller er utstilt. Ni tusen! Denne dagen gjorde virkelig inntrykk på oss. Vi fikk se med egne øyne hvor mye Pol Pot og Røde Khmer har ødelagt for dette landet. Ingen vet nøyaktig hvor mange som døde i løpet av de fire årene , men det er blitt estimert til mellom 1,7 og 2 millioner mennesker, en fjerdedel av befolkningen.
Etter en dag full av inntrykk, fikk vi tankene over på lykkeligere ting da Lund skrudde på prinsebryllup fra London. Stemninga var delt. Den ene halvdelen av reisefølget var fra seg av glede, mens den andre halvdelen ristet oppgitt på hodet (men vi var begge enige om at kjolen var fin).
Lørdag vendte vi nesen mot den lille byen Kampot, som ligger fint til ved en liten elv og med humpete grusveier. Vi fikk bestilt tur til Rabbit Island, dit vi dro dagen etter. På øya brukte vi tida til å ligge på solsenger og jobbe med brunfargen (det skulle vise seg at vi ufrivillig jobbet med rødfargen også). Bading ble det òg mye av i det varme, turkise vannet. Avslappende indeed. På kvelden fikk vi prøvd ut den lokale sjømaten og pannekaker til dessert, før vi trasket hjem til den lille bungalowen vår. Klokka halv ti skrudde de av strømmen og mørkt ble det! Og da vi fikk tent stearinlyset, skulle vi ønske at det forsatt var mørkt, for vi hadde fått besøk av verdens største edderkopp!! Heldigvis var den minst like redd oss som vi var den, så den stakk av. Natta gikk sakte og vi hadde nesten ikke blund på øynene. Ikke på grunn av edderkoppen, men varmen som var altoppslukende. Uten strøm fantes det selvfølgelig heller ingen aircondition eller vifter som kunne kjøle oss ned, så det var to svette jenter som ventet på at det skulle bli morgen.
I dag (mandag) har vi kommet tilbake til Kampot. Her skal vi bli til i morgen, da vender vi nesen mot Vietnam og Ho Chi Min City. Vi håper det er litt svalere der enn det har vært i Kambodsja, for her har det vært hett! Men vi har kosa oss og opplevd mye, så alt i alt er vi godt fornoeyde med oppholdet vårt her. Og tenk! Om nøyaktig èn måned setter vi beina på norsk jord igjen. Skummelt å tenke på hvor fort tida har gått.
- comments