Profile
Blog
Photos
Videos
Kanskje, kanskje ordner alt seg.
I dag har vært en absurd og surrealistisk dag. Vi dro til Banco Nacional for å betale inn de 14 dollarene for å få en pinkode man må oppgi når man skal ringe den amerikanske ambassaden. Lone prøvde å ringe, men kom ikke gjennom. "The number you are trying to call, is unavailable". Hurra!
Klokka halv tolv fikk Lone mail om at passet var kommet til det norske konsulatet, så vi dro for å hente det. Hun forklarte dama på konsulatet at hun ikke fikk tak i den amerikanske ambassaden, så de prøvde å ringe fra kontoret hennes. Da kom de gjennom, men siden Lone ikke har hatt pass på en uke, kunne hun ikke fylle ut det skjemaet som kreves for å kunne gjøre en visa-avtale (for der skal passnummeret oppgis). Og da klikka det jo fullstendig for konsulatdama! Hun kjefta opp stakkars Lone etter alle kunstens regler. (OBS: Denne dama var ikke norsk. Hun var, hold dere fast, amerikansk!)
Etter mye drittslenging, av typen "Du er faktisk 22 år, du er ikke tolv!" og "Hvor dum er du, egentlig?!", hjalp hun Lone å fylle ut skjemaet.(siden hun er for dum til å klare det selv!) Da fikk hun smake litt på hvordan det er å være Latin-Amerikas svar på Maria Amelie, eller Lone Amelie som vi også liker å kalle henne. (Merkelig at NRK ikke har ringt!)
Det er nemlig ikke bare-bare å fylle ut et slikt skjema over nettet. De måtte begynne på nytt tre ganger. Ja, for du får bare tjue minutter på deg til å fullføre søknaden. Og da ble konsulatdama heftig irritert på systemet. Faktisk så irritert at hun ringte til den amerikanske ambassaden og kjefta dem opp. Kjefting utgjør tydeligvis en stor prosentandel av stillingen hennes.
Til slutt fikk de fylt skjemaet ut og sendt det. Lone har nå fått en avtale med den amerikanske ambassaden klokka 07:00 i morgen . Annie (Lones mamma), du skal bare slappe helt av; hun skal kle seg i sin fineste backpackerstas - krøllete shorts, skitne sandaler og en topp med solkremflekker, så dette kommer til å gå helt fint!
Vi måtte forresten tilbake til Banco Nacional for å betale 140 dollar for å få komme på visa-intervju. Det e dyrt å være mainn:)
Det vi håper skjer nå, er at Lone får turistvisum (eventuelt transitvisum) slik at hun kommer seg inn i USA, og dermed også rekker flyet til Taiwan.
Til slutt en ny "ting-vi-gleder-oss-over"-liste:
* Flytte inn på tidenes beste hostell. Her snakker vi flatskjerm-TVer, Nintendo Wii (med Super Mario spill!), biljardbord, gratis internett, varmtvann i dusjen, brettspill, pannekaker og fersk frukt til frokost, sakkosekker og gooooode senger.
* Spise nydelig mat på naborestauranten! Nam nam!
* Shoppe! Vi druknet våre sorger ved å gjøre det jenter gjør best: Shoppe. Lund kjøpte to nye kjoler og en ny topp, mens det ble to gensere og ny pengebok på Lone.
* Få nyvaska klær! Mmmmm…! Vi blir som to nye, godluktende mennesker!
* Leke "Boble-leken". I Mellom-Amerika har vi sett så mange Bobler (bilen, vet dere) at vi har laget vår egen lille lek ut av det, i god Olav Lund-stil. Hver gang en av oss ser en Boble, må man rope "BOBLA!". Den som roper først får plusspoeng i boka. Denne leken har vi spredd videre til en amerikansk venn i Guatemala. Det eneste problemet er at man blir ganske fort hekta, så etter vi hadde forlatt landet, og James travet Antiguas gater sammen med noen andre venner (som ikke kan Boble-leken) fikk han øye på en Boble og ropte selvfølgelig ut "BOBLA!". De andre så ufattelig rart på han da. (Okei, digresjon.)
* Drikke jordbær- og appelsinsmoothie.
* Tanken på at vi rekker flyet til LA og videre til Taiwan! Vi lever i håpet.
Vi skal fortsatt holde dere oppdaterte, og håper virkelig vi kan komme med gode nyheter i morgen.
- comments
James Boble!
Kine Krysser alt som e paa at daakker kommer daakker over storhavet! Lykke tell paa ambassaden!
Nora Suerte både til amelí og inka.