Trouble in Paradise.

Ja, da var nok en dag gått her i Costa Ricas hovedstad, San Jose. Dagene går med til å ringe ambassader, utenriksdirektoratet, forsikringsselskap, reisebyrå, samt å ringe hjem til foreldrene våre for å klage over alt som går galt.

Det største problemet skulle vise seg å være USA! Vi skulle ha reist fra Panama City til Los Angeles på førstkommende søndag. Problemet er at Lones nødpass ikke er elektronisk, og dermed kan hun ikke reise inn i USA. Hele gårdagen og hele dagen i dag har gått med til å prøve å ringe den amerikanske ambassaden her i San Jose for å høre om Lone kan få et transitvisum. Her følger en liste over hva som er galt med den amerikanske ambassaden, og USA generelt (ja, vi henger litt med surleppa i dag):

* Telfonnummeret som er oppgitt på ambassadens sider går ikke an å ringe fra costaricanske telefoner (til og med den på det norske konsulatet kan ikke ringe dette nummeret), ei heller fra Skype.

* Man må betale 40 dollar for i det hele tatt å kunne gjøre en avtale med ambassaden.

* De 40 dollarene må betales i nasjonalbanken i Costa Rica, og ved oppmøte på ambassaden må kvittering framvises før de slipper deg inn.

* Det koster 14 dollar å ringe dem. Men telefonnummeret funker ikke.

* Hvis man på en eller annen mirakuløs måte kommer gjennom på telefon, kan man ikke under noen omstendigheter få snakke med noen i mer enn åtte (8!) minutter.

* Da vi møtte opp på den amerikanske ambassaden og sa at telefonnummeret som vi hadde fått oppgitt ikke fungerte, sa de at vi måtte ringe telefonnummeret vi hadde fått oppgitt.

* Ingen kan svare på hvor lang tid det vil ta å få et transitvisum. Eller om hun kommer til å få det.

* For å kunne gjøre en avtale med ambassaden må du oppgi passnummeret ditt. Lone har ikke noe pass.

Som dere skjønner så er vi ganske oppgitte over livet, akkurat nå hvert fall. Det vi håper er at Lone får transitvisum før flyet vårt til Taiwan går 1.april. Men med den amerikanske ambassaden vet man aldri…

Så over til noe hyggelig: Vi hadde en fantastisk kveld i går. Vi dro til volleyballhallen og møtte var venn Esteban før kampen. Deretter fikk vi se "vårt" lag vinne 3-0 over fjorårets mestere. Ganske gøy! Da kampen var ferdig, introduserte Esteban oss for den nederlandske kanten som spiller på samme lag. Vi fire dro på en bar og tok noen øl og litt mat, og pratet og hygget oss resten av kvelden. Bra avslutning på en lang dag! Et lite hurra for det:)