Profile
Blog
Photos
Videos
Bangkok! Og jeg har blitt sjuk... Ba vel litt om det, men det kommer seinere!
Leopold's var en sinnsyk opplevelse! Det KAN selvfølgelig ha hatt noe med at jeg drømte meg sønder og sammen tilbake til 70tallet, og Shantaram. Men maten var fantastisk, og etter å ha spist opp litt rester rundt omkring på bordet - jeg fikk tilnavnet "The Human Pig", meget sjarmerende! - satt jeg som dopa og nøt atmosfæren, maten, følelsen, i det hele tatt alt! Et par av de andre lurte riktignok på om jeg var sjuk :p
Dagen etter gikk jeg på en liten sightseeingtur alene, og endte opp midt i en av Mumbais mange slummer. Å komme seg litt bort fra de turistifiserte områdene har vært et lite mål, og inntrykket man sitter igjen med etter å ha tuslet rundt i de nest-fattigste områdene, som ligger kun et par titalls meter fra all rikdommen og velstanden, er mange! Vennligheten er til å ta og føle på, og et ærlig smil gjør mirakler! Selve slummen var faktisk renere enn de fleste mindre gatene rundt omkring - tipper frykten for Kolera og andre kjipe sykdommer sørger for hygienen!
Midt i et av turistområdene stoppet jeg for å kjøpe no stæsj, og etter en lengre pruting - jeg begynner faktisk å få et ganske godt tak på de greiene her! - dro jeg min kos, og fikk beskjed fra en random indisk fyr som hadde begynt å følge meg at jeg gjorde "good bargaining, good bargaining!". Jeg begynte så smått å prate litt med ham, og fant fort ut at han het "Walkie-talkie", fordi han "walking and talking". Jeg spurte ham om han visste om noen steder jeg kunne få¨kjøpt en gitar - jeg TRENGER en gitar snart!, og generelt en reisegitar hadde vært kjekt å ha - og han dro meg med på en LANG spasertur! Festlig fyr! Fattig som få, og med svært få tenner til å bare være 26 år gammel, men vi fant sjapper! Dessverre hadde jeg ikke særlig mye tid til overs til å se på gitarene, gåturen hadde tatt så lang tid at jeg begynte å få knapt med tid til å komme tilbake til hotellet og rekke bussen vi skulle ta til Mumbai Airport, så det ble ingen gitar, men Walkie-Talkie fikk hvertfall et bra tips!
Vi forlot Mumbai med Spice Airways, og kom til Goa (husker ikke hva landsbyen het, men det var ikke hovedstaden i Goa. Goa er forresten navnet på staten, således Indias minste stat!) godt utpå kvelden. Etter litt middag bar det rett i loppekassa. Dagen etter gikk med til å se seg litt om, prøve å finne et vaskeri - hotellets laundry service måtte leveres inn kl 9 om morgenen, sharp, ellers ingen klesvask. INGEN av oss kom oss opp så tidlig :p - men vi endte opp med en lang dag på stranda, en VANVITTIG god lunsj på Brittos - mye og god mat til en relativt billig penge - og en avskjedsmiddag på en liten, sjæbby sjappe med veldig god mat! Flere av de mer whiny folka i gruppa var i dypt sjokk over stedet, men maten var fantastisk, og stemninga kom seg etter hvert!
Siste dag i Goa ble nok en stranddag, avsluttet med feiring av ei av jentene - Lucy - sin bursdag! Etter et par drinker til happy-hour priser, ble det (etter forhåndsbooking av bord) middag på Brittos og etter litt sutring over taxipriser endte vi opp med å gå tilbake til vår originale bar, hvor vi forhandla oss frem til mer happy-hour! Til slutt var vi fire stykker igjen, og stemninga var på topp! Natta drøyde ut, og etter et nakenbad i sjøen med nesten fullmåne, bar det tilbake til hotellet for en kjapp dusj, og der venta taxien min til flyplassen.
Og da skal det sies at jeg tror ikke jeg noengang igjen skal satse på å starte tolv timers reise med døgning og alkohol! :P Første flytur tilbake til Mumbai - Goas flyplass er ikke internasjonal - var kjip, de tre timene i Mumbai var tortur, og på flyet til Bangkok fikk jeg feber :p Følelsen av lett panikk over muligheten for at jeg faktisk hadde fått malaria var ikke festlig, men etter litt søvn følte jeg meg bedre, og immigrasjonen til Thailand gikk som en drøm. Møtte en random kar på bussen fra flyplassen inn til Backpackerghettoen (Lonely Planets ord) på Khao San rd, og han viste meg et hotell som var HELT OK med tanke på at jeg var veeeeldig klar for en seng! Trivelig, tsjekkisk type! 12 timer søvn senere kan jeg konkludere med at jeg har blitt småforkjølet, og har store planer om å chille den LITT ned det neste døgnet.
Apropos ordet Backpackerghetto: meget, meget treffende! Det skal forresten også sies at man ser seg blind på møkk! Det tok meg ikke lang tid å venne meg til all dritten og lukten i India, men i Bangkok kunne jeg nesten spist av gata i forhold!
Så, "One night in Bangkok, and the worlds your oyster" - får se hva jeg kan utrette på 8 uker! =D
- comments
Jørgen SG Mårn du! at du er en av de positive eller "less whiny" på turen kom ikke akkurat som no sjokk! =P Jeg fikk akkurat kort av deg som nå henger stolt på tavla i gangen! det var kjempekoselig! Det virker som du opplever sykt mye spennende borti der. Skal hilse fra alle her i holtermanns veg. kos deg i bangkok. ser fram til flere blogginlegg!