Tilbake til sivilisasjonen! Denne gangen i Mumbai! Leser "Shantaram" for 2. gang, og gleder meg greit til middag på Leopold's (for de som har lest den :) )!

Etter Pushkar dro vi til Udaipur med "buss", dvs setene var i utgangspunktet ganske smale for to personer, og - tro det eller ei - jeg er ikke bare lenger, men også LANGT bredere enn en gjennomsnittlig inder, og hadde en noe trang busstur. Men anyways! Vi kom frem til Udaipur fullstendig utsultet, og kastet oss over en restaurant som serverte amerikanske "pizza". Etter å ha blitt forklart at en pizza til 2 porsjoner angivelig var 9 tommer i diameter, bestilte jeg like gjerne et måltid til 4, og ble sånn passe mett. Deretter bar det rett i loppekassa!

Dagen etter var jeg ikke alene om å våkne opp litt småuggen i magen, noe jeg egnetlig har venta litt på, så da de andre dro på en "orientational walk" chilla jeg den på hotellrommet til magen min tillot meg å gå litt. Jeg gikk ut, og uten hverken et skikkelig kart over Udaipur eller noen som helst aning om hvor jeg skulle gå for å se noe spennende, rota jeg meg snart inn i en "litt" mindre turistifisert del av byen. Det kan absolutt anbefales! Når man venner seg til at folk stopper deg for å spørre hvor mye du trener, hvordan du ble så høy, hvilke land du er fra, om du er gift, og alle andre slike spørsmål som allmennheten har rett til å vite svaret på, er det absolutt en opplevelse å komme seg vekk fra turistmarkedene og inn i den ekte kulturen! Ramlet litt småtilfeldig over en svær parade med musikk, dansing, og kameler som dro kjerrer med statuer av en eller annen gud, til ære for nevnte gud! Jeg fant ut at det er ca 160 public holidays i India!

Til kvelden hadde gruppelederen ordna oss VIP-billetter til en eller annen massiv fest, og i fantastisk god tro duret vi avgårde! For å si det slik: potensialet til lokalet - en fotballbane stappa full med scene, lys, tver, profesjoneller videokameraer, strengt tatt det meste - var stort! Noe som overrasket oss litt var at i et land med en milliard mennesker, hvor det er folk OVERALT, klarte de å hoste opp ca 60 lokale, hvorav ca 55 var menn, og de resterende fem nok var gifte kvinner! =p Det de tydligvis hadde presentert som kveldens underholdning var - surprise - oss. Meeen, et par av jentene og merkelig nok bare meg av gutta gjorde det beste av det, og dansa i vei, til STOR glede for dei lokale gutane! VI fikk også lære litt tradisjonell dans, en ringdans som virket som en blanding av vals og salsa. De serverte heller ikke øl, noe som bidro til ytterligere irritasjon hos den delen av gjengen som ikke klarte å more seg. Personlig hadde jeg det dritfett! En anderledes fest, javisst, men morro læll!

Her dukker det også opp et lite skille i turen - det punktet hvor man begynner å legge merke til hvem som trives, og hvem som mistrives. Det er et par tre i gjengen som tydligvis ikke trives særlig, og klager HELE tiden! Jeg anser meg selv som en noe positiv person, særlig når det gjelder å stå tidlig opp for å få en morgentur til soloppgangen, og det er fryktelig frustrerende når det er to stykker som ALLTID skal klage over ett eller annet, være det seg romstandard, matpriser, transportmiddel, etc etc.

Men nok om det! Etter en særdeles fuktig kveld på taket av hotellet var det tidlig opp for å ta en buss til et hotell MIDT utti bushen, i et naturreservat! Så dessverre ingen leoparder, men naturen var fantastisk! Fikk et lite innblikk i lokalt jordbruk, og et vanningssystem som passet mitt ingeniørhjerte!

Etter en natt her skulle vi på nattoget til Mumbai! Var ca 750 km, noe som tok den indiske jernbane 17 timer å tilbakelegge! Togene var slett ikke ille, toalettene var faktisk ganske rene og de hadde til-og-med et vestlig toalett, men lengden min - som er et tilbakevendende problem - ble en utfordring. Jeg skulle egentlig sove i en slags brisk med vegg i begge ender, men senga var ca 170 lang, så jeg fikk bytta til meg en køye med fotende mot midtgangen. Føttene mine stakk 20 cm ut, og folk kræsja hodet i dem da de gikk forbi - indere tar ikke særlig mye hensyn til andre - men takk GUD for min totale mangel på intimgrenser! Togturen gikk GLATT, jeg sov 8 timer mer enn jeg hadde forventet, og Mumbai mottok oss med pøsende regnvær!

Nå har regnet stoppet, og selv om hotellet har hobbitrom - takhøyden på badet vårt er praktisk talt like høyt som skuldern min - er humøret på topp og nå skal vi ut og se på byen!