Profile
Blog
Photos
Videos
Hoppla! Da er jeg tilbake paa bloggen, etter et lite avbrekk grunnet laber internett-tilgang og mye aa gjoere!
Jeg dro til Damskus grytidlig forrige tirsdag med en brite fra hostellet i Beirut. Han var en rutinert type, og vi endte opp paa en noe smaasliten buss som neppe folte seg saerlig knyttet til hverken ruter eller rutetider, men vi kom da oss avgaarde etter aa ha hengt (whoho, der fant jeg ut hvordan jeg fikk norsk språk på et arabisk tastatur!' =) rundt i Beiruts morgenrush en liten time.
På grensa til Syria gikk sakene ganske glatt for seg, og jeg syns det var festlig at jeg slapp unna med $22 mindre for visumet til Syria enn det briten gjorde. LITT skal man ha igjen for å være norsk =)
Damskus er en helt annen by enn Beirut, MYE mer sjel, og veldig vennlige folk - så lenge man ikke skal kjøpe noe fra dem, eller du prøver å¨få en taxisjåfør til å forklare deg hvor busstasjonen er. Etter en kjapp natt på taket til Al Rabie hotell møtte jeg Sunny og vi fant etter mye om og men busstasjonen med bussene til Aman, Jordan. På busstasjonen fikk jeg også mitt første møte med et offentlig toalett her.
Bussturen til Aman gikk ganske glatt, møtte noen kanadiere på bussen som jeg ble sittende og prate en del med. På grensa skulle vaktene på død og liv ha oss til å ta ut bagasjen, for så å plassere den tilbake i bussen, bare på andre siden. Følelsen av kontroll er nok et stikkord her tror jeg...
I Aman hadde vi ganske flaks, og fant bussen til Aqaba (som ligger helt sør i Jordan, ved Rødehavet) med én gang, og måtte bare vente ca 20 minutter før den trillet. Veiene her er så som så, og bussen var neppe designet for å transportere folk høyere enn 1,75, så det ble lite søvn. Aqaba ligger i en "tax-free zone", så på et kontrollpunkt måtte vi faktisk sende bagasjen gjennom en gigantisk x-ray som sikkert var 30 år gammel.
Aqaba er en noe søvnig havneby, men vi kom oss, etter en lenger prisdiskusjon med en taxisjåfør, til South Beach, hvor vi fant et utrolig koselig hostell hvor taksenga kosta JD8. Dessverre er JD (jordanian dinar) og Euro nesten 1-1, og Jordan er ekstremt dyrt i forhold til Syria, så budsjettet gikk litt adundas... Men anyways! Aqaba er ikke kjent for mye annet enn Rødehavet, og det var noen fantastiske koraller på snorklbar dybde! Møtte også en gjeng svensker og en (annen) gjeng nordmen på Beduin Garden (hostellet), og det var temmelig snålt å snake norsk igjen etter å ha snakket, lest og tenkt på engelsk de siste to ukene.
Etter et par netter i Aqaba dro vi til Wadi Rum, et naturreservat av en ørken, som er blitt helt latterlig kommersialisert, men dog noe å oppleve! Det ble ørkensafari og overnatting i ørkenen, og det skal sies at "naturen" der var temmelig eksepsjonell! Helt vanvittig å tenke på at folk faktisk fant på å bo her for flere tusen år siden! Igjen, dessverre var området - dog beskyttet - ganske komerst, og "Beduinleiren" vi sov i hadde til-og-med et vestlig toalett. Heldigvis egentlig, ettersom Immodiumen endelig slapp taket etter 4 dagers full systemstopp =p
Tilbake fra ørkenen bar det på kamelryggen, og de som mener at kamelen er "ørkenens skip" har neppe ridd mye på en vanlig hest! Det var en vanvittig følelse da kamelen reiste seg, noe den gjør med to og to ben av gangen, så du først tror du skal dette over halsen på den, før du plutselig står i fare for å trille over bakenden. Men det var ganske digg å traske gjennom ørkenen med kun litt gromling og prumping fra kamelen som eneste "fremmede" lydene!
Vi rakk med nød og neppe en service-taxi (også kalt minibuss) til Petra, og fant et fint hostell hvor en dorm-bed kostet JD13 inkludert frokost og middag. Jeg var ikke i forhandlingshumør, og takket ja på stedet, selv om Sunny mente jeg burde pruta. Senere fant vi ut at de ikke kjørte pruting der, så det var kanskje like greit! Etter litt mat dro vi til selve Petra, ruinene som mange anser som et av verdens 7 "nye" underverker. Og med god grunn! Hvorfor noen i alle dager skulle ta seg bryet med å hugge ut en hel by i sandstein skjønner jeg ikke, men når man kommer rundt et hjørne og ser the Treasury, 40 meter høyt, blir man bare stående å glo. Det er faktisk ganske god underholdning å se på folk som ser det for første gang, for man ser helt himmelfallen ut! =p
Vi brukte en god del timer i Petra før vi dro opp til hotellet igjen, hvor det var VELDIG digg med en dusj. Sanda i Wadi Rum er rød enkelte steder, og jeg tok med meg ganske mye, tydligvis. Middagen var HELT prima, og glatt verdt et par JD ekstra!
Dagen etter (lurer på om dette ikke blir søndag...?) stod vi opp grytidlig og fikk kastet i oss en kjapp frokost før nok en service bus gikk tilbake til Aman. Bussjåføren hadde svært liten forståelse for at vi gjerne ville sette oss selv, og skulle på død og liv trykke oss og en temmelig kul danske sammen på bakerste rad, til tross for en tom buss! Underveis flytta vi litt på oss, så jeg fikk tilbake blodsirkulasjonen i beina. Bussen ble fylt opp av diverse mannfolk som skulle til Aman, og særlig en av dem hadde brukt MYE Axe deodorant, for han lukta som et vandrende parfymeri, og satte seg selvfølgelig 28 cm fra meg. Man sier luktesansen "sløves" etter hvert, men det merka jeg ikke mye til!
I Aman prøvde vi å få en taxi til å kjøre oss til busstasjonen så vi kunne ta buss ned til Dødehavet (Petra-Dødehavet funker bare med privat taxi til JD60...), men han nektet plent og ville heller kjøre oss til Rødehavet selv. Etter en god del kjefting satte han oss til slutt av på et sted han mente var busstasjonen. Dette var selvfølgelig taxistasjonen, men vi fikk pratet litt med en politimann etter å ha sloss oss gjennom haugen av taxisjåfører som gaula "No bus, no bus!" over hverandre. Til slutt fant vi, indeed, en buss til Dødehavet! Stol ALDRI på en taxisjåfør her nede =p
Å bade i Dødehavet var en helt vanvittig følelse! Jeg følte meg som en dupp! Dessverre klarte jeg også å få en dråpe vann i øyet - anbefales ikke! Huden ble også litt småtørr av å duppe rundt i en halvmettet saltløsning, men opplevelsen var formidabel!
Tilbake til Aman haiket vi med tre arabiske unge menn på 27,28 og 30 år som snakket ca 10 ord engelsk på deling! Tok oss et halvt minutt å stoppe en bil, en av de definitive fordelene ved å reise med en jente her nede! =p
De arabiske gutta ordna oss kjeks, drikke og en ganske billig taxi til Damaskus, gjestfriheten her nede er det ingenting å utsette på! På det punktet har vi vanvitig mye å lære hjemme i Norge!
Kom til Damaskus ganske litt utpå kvelden, og jeg hoppa direkte i loppekassa! Våkna ganske tidlig på mandag og brukte morgentimene til å traske i gamlebyen, før alle turistene dukket opp! Det var en fantastisk følelse! Så utrolig mye mer genuint enn når alle turistsjappene er åpne! Å føle gamle Damaskus våkne til liv, stoppe utenfor diverse bakerier og et "osteri" og bli tilbudt å smake på ganske mye snadder var utrolig herlig!
LItt utpå kvelden møtte jeg Sunny, som hadde vært på skolen hele dagen, og utveklsa bilder og lærte henne Backgammon. Seinere møtte jeg et par karer fra australia og dro på en homsebar - javisst, homofili er forbudt her, men dog =p - og møtte enda flere folk fra diverse steder! Vi endte opp med å dra til den kristne delen av gamlebyen, hvor de faktisk har lov til å servere alkohol, og møtte et par jenter der, hvor hun ene var russisk-syrisk! Noen lokale gutter spilte gitarer, og da de lurte på om ikke noen av oss kunne noe fra våre land tok det ikke lang tid før "Idyll" trallet gjennom the streets of Damascus! Russisk-syriern spanderte Jaegerpower over en lav sko, og kvelden var rett og slett ganske bra! Jeg lot meg til-og-med overtale til å dra til Palmyra tidlig dagen etterpå, en by MIDT i ørkenen på vei til Bagdhad med noen spektakulære romerske ruiner!
Så, etter knapt 4 timer søvn og fortsatt lett beruset stod jeg i går opp, kjøpte en falaffelshawrma (ellerno) og møtte et par andre trøtte ansikter, og vi kom oss til bussen til Palmyra. Formen var overraskende fin, og jeg sørget for et fornuftig væskeinntak for å holde den slik. Dessverre var ikke magen min særlig interessert i å prosessere alt vannet, og den første halvannen timen på bussen satt jeg og konsa ganske bra for å holde på det! Bakrusen meldte seg etter hvert, og selv om det kanskje er litt drøyt å påstå, vil jeg si at å vandre rundt midt i ørkenen i 45 grader og stekende sol med en lett fyllesjuke kanskje er noe av det nærmeste jeg har vært et helvete, til nå! Men ruinene VAR storslagne, og etter lunsj var fomen godknall, så alt i alt var det en fantastisk dagstur!
Nå bærer det nordover til en liten by som heter Homs, derfra skal jeg til et gammelt tempelridderslott, Krak des Chevaliers. Planen er å unngå å overnate i Homs, og heller komme meg til Tripolis i Libanon, men vi får nå se hvordan det fungerer! Dagen er ganske gammel allerede =p
På mandag går turen fra Beirut til India, men jeg skal nok klare å få oppdatert bloggen før den tid! Håper høsten er chill i Norge! Jeg har fått min første runde med flassing på en lett solbrent rygg ;)
- comments
Erlend Ingebrigtsen Høres helt uvirkelig kult ut å være der du er, fra her jeg sitter i Trondheimshøsten og leser nå, håper du har mye igjen av reisa, og lykke til videere!
Kristin BB Hei Axel. Du opplever masse, og det blir spennende å følge med på bloggen din fremover. Her skinner solen fra skyfri himmel, men temperaturen her på fjellet nærmer seg 0 om natten, - om du kan forestille deg det!
Stian Hallo axel! Virker som du har tidenes opplevelse nedi der! Blir spennende å se alle bildene når du kommer hjem, og høre nærmere om turen. Her hjemme tror jeg vi har den varmeste høsten i trondheim på evigheter. Torsdag(7okt) var det 15grader kl 23.00. God tur videre!
Torbjørn høres flott ut. Slik gjestfrihet betyr mye når en er ute og reiser. God tur til India. Høres langt og varmt ut, men det er sikkert fantastisk mye å se.
Cathrine Det høres helt helt utrolig ut Axel! Blir flott å se alle bildene. Jeg på min side har vært så pinglete og trukket søknaden min ang praksisplass i Zambia (vet ikke om du husker jeg nevnte det) Synes det er tøft av deg å reise ut i verden helt på egenhånd, det hadde ikke jeg turt ;) håper du nyter alle opplevelsene! Blir bra å høre om! Her er det sol, men småkjølig. Kos deg videre!
tante Ellen Hallo, fikk blogg-tipset av mor di da jeg lurte på hvordan reisa går. Kjempemorsomt å lese det du har skrevet. Og høres urfordrende og spennende og opplevelsesrikt ut å være på en sånn tur. Take care videre, jeg følger med til India. Klem fra tante